Anslagene i Inflasjonsrapport 1/06 og 2/06
I denne utdypingen analyseres endringene i anslagene fra forrige inflasjonsrapport. Endringene skyldes dels at utviklingen siden mars er blitt noe annerledes enn vi anslo. Det har også kommet ny informasjon om forhold som vil virke på økonomien i tiden fremover. I tillegg sammenliknes Norges Banks anslag for 2006 med andre institusjoners anslag.
Nyheter siden forrige inflasjonsrapport
Den viktigste nye informasjonen siden forrige inflasjonsrapport er:
- Vårt anslag på produksjonsgapet det nærmeste året er oppjustert som følge av at veksttakten i BNP for Fastlands-Norge nå anslås noe høyere enn sist, se figur 1. Oppjusteringen av veksten skyldes i hovedsak høyere fastlandsinvesteringer og økt offentlig konsum.
- Sysselsettingen er blitt noe høyere enn anslått sist.
- Kronekursen har styrket seg, men høye eksportpriser demper de negative virkningene på lønnsomheten i eksportnæringene.
- Målt ved KPI-JAE har prisveksten vært noe lavere enn anslått. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har ikke tatt seg opp som ventet, se figur 2.
- Prisveksten målt ved KPI har vært høyere enn ventet. Det skyldes at energiprisene har økt mer enn ventet.
- Veksten hos Norges handelspartnere har så langt i 2006 vært noe sterkere enn ventet.
- Prisveksten internasjonalt ser ut til å bli litt høyere i år og neste år enn anslått sist. Dette reflekterer at kapasitetsutnyttingen internasjonalt har økt noe mer enn ventet, og at prisene på energi og andre råvarer er blitt noe høyere enn lagt til grunn.
- Våre anslag på veksten i offentlige utgifter er justert noe opp i 2008 og 2009, som følge av utsikter til at Statens pensjonsfond – Utland vil øke mer enn antatt de neste årene.
Figur 1 Figur 2
Effektene på rentebanen
Sammenliknet med forrige inflasjonsrapport er renteprognosen i denne rapporten noe høyere, anslagsvis ¼ prosentenhet som gjennomsnitt for 2007 og 2008, se figur 3.
Figur 3
Det største bidraget til endringen i rentebanen fra forrige inflasjonsrapport kommer fra sterkere vekst i norsk økonomi, som også vil bidra til høyere inflasjon. Sysselsettingen har skutt fart, og arbeidsledigheten faller nå raskt. Den høye oljeprisen har påvirket utsiktene for finanspolitikken. Dette trekker isolert sett i retning av en høyere rentebane enn i forrige rapport.
Lavere prisstigning og sterkere kronekurs enn ventet har trukket i retning av at prisveksten også fremover kan bli lavere enn tidligere anslått. Det har isolert sett trukket rentebanen ned. Samtidig kan mindre ledig kapasitet i verdensøkonomien og høye råvarepriser bidra til høyere prisstigning på varer som importeres til Norge. Det vil trekke rentebanen i motsatt retning.
Sterkere kronekurs vil også medføre at eksportbedriftenes inntekter reduseres. Det vil normalt dempe veksten i produksjonen og sysselsettingen og tilsi en lettere pengepolitikk. Mange eksportbedrifter opererer imidlertid nå på full kapasitet og har gode marginer til tross for den sterke kronen og et høyt norsk kostnadsnivå. Disse forholdene bidrar til å dempe de negative virkningene av sterkere kronekurs på produksjonen.
Endringer i anslagene fremover
Anslagene i denne rapporten bygger på at renten følger en utvikling som etter hovedstyrets vurdering gir en rimelig avveiing av de hensyn Norges Bank skal legge vekt på i rentesettingen. I referansebanen øker renten – i små og ikke hyppige skritt – opp mot et mer normalt nivå, se figur 3. Denne utviklingen er nærmere omtalt i kapittel 1. Utenlandske renter forutsettes å øke gradvis de neste tre årene. Som i de foregående inflasjonsrapportene er Norges Banks prognoser basert på at rentene ute og hjemme på lengre sikt stiger noe raskere enn hva dagens beregnede terminrenter kan tyde på. Utviklingen i valutakursen er vanskelig å anslå, og kronekursen er nå sterkere enn anslaget i forrige rapport. Forløpet for renten hjemme og ute trekker trolig i seg selv ikke i retning av store endringer i kronekursen, se figur 4.
Figur 3 Figur 4
I denne inflasjonsrapporten anslår vi litt høyere vekst i BNP for Fastlands-Norge i år enn vi gjorde i den forrige rapporten, se tabell 1. Dette gir et høyere produksjonsgap, se figur 5. I 2007 ventes produksjonsgapet å være om lag ¼ prosentenhet høyere enn vi anslo sist.
Tabell 1 Figur 5
Arbeidsledigheten har så langt utviklet seg om lag som anslått. Høyere etterspørsel og produksjon fremover bidrar imidlertid til at arbeidsmarkedet blir noe strammere i de to neste årene enn anslått i forrige inflasjonsrapport. Med noe lavere arbeidsledighet vil veksten i reallønningene bli noe høyere i årene fremover enn det vi sist så for oss.
Vi har ikke gjort store endringer i anslagene for de ulike etterspørselskomponentene. Høyere boligpriser og aktivitet i boligmarkedet bidrar til at anslaget på veksten i boliginvesteringene er oppjustert i år og neste år. Sammen med noe sterkere økning i foretaksinvesteringer enn anslått sist ligger det an til relativt høy vekst i fastlandsinvesteringene de kommende årene. Anslagene for eksporten av tradisjonelle varer og tjenester er justert ned som følge av styrkingen av kronekursen den siste tiden.
Anslaget for inflasjonen målt ved KPI-JAE er justert ned. Endringen i inflasjonsanslaget er størst for inneværende år, se figur 6. En viktig grunn er at prisveksten så langt i år har vært lavere enn vi anslo i forrige rapport. Prisveksten i denne rapporten øker etter hvert noe raskere enn vi anslo i mars. Høyere kapasitetsutnytting og lønnsvekst bidrar til dette. Den sterkere kronekursen legger en demper på prisveksten i år og neste år, men deretter fases denne effekten ut. Som tidligere anslår vi at den gradvise økningen i renten etter hvert vil bringe kapasitetsutnyttingen ned slik at inflasjonen stabiliseres nær inflasjonsmålet.
Figur 6
Andre institusjoners anslag
Norges Banks anslag på den økonomiske veksten i 2006 er høyere enn anslagene fra Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og gjennomsnittet i Consensus Forecast, se figur 7. Norges Bank anslår veksten i Fastlands-Norge til 3¾ prosent i år. Dette er ¼ prosentenhet høyere enn i forrige inflasjonsrapport. Da Statistisk sentralbyrå publiserte sine prognoser i midten av juni, anslo de BNP-veksten for Fastlands-Norge til 2,7 prosent. Dette er opp fra 2,3 prosent i Økonomiske analyser fra mars. Finansdepartementet anslår i Revidert nasjonalbudsjett 2006 en BNP-vekst på 3 prosent for inneværende år. Dette er ½ prosentenhet høyere enn i Tilleggsproposisjonen fra november i fjor. For 2006 har SSB og Finansdepartementet redusert sine anslag for BNP-FN med henholdsvis 0,3 og 0,4 prosentenheter på grunn av lavere anslått kraftproduksjon. Norges Bank tar ikke hensyn til en mulig nedgang i kraftproduksjonen i sitt anslag for 2006. Gjennomsnittsanslaget fra Consensus Forecast er oppjustert siden forrige inflasjonsrapport. I februar var det gjennomsnittlige anslaget for veksten i Fastlands-Norge 2,8 prosent, mens det i juni var kommet opp på 3,1 prosent.
Figur 7
I denne inflasjonsrapporten anslår Norges Bank at prisveksten målt ved KPI-JAE i 2006 vil bli 1 prosent når det justeres for virkningen av reduserte maksimalpriser i barnehagene fra 2006, se figur 8. Reduserte barnehagepriser trekker ned veksten i KPI-JAE med anslagsvis 0,2 prosentenheter i 2006. Finansdepartementet anslår en vekst i KPI-JAE på 1¼ prosent i 2006. Anslaget er justert ned med ¼ prosentenhet siden november. Siden mars har Statistisk sentralbyrå nedjustert sitt anslag på KPI-JAE i 2006 med 0,4 prosentenheter til 0,9 prosent i 2006. Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå tar ikke hensyn til reduserte maksimalpriser i barnehagene i sine beregninger av KPI-JAE. Consensus Forecast samler ikke inn anslag på KPI-JAE.
Figur 8
Finansdepartementets anslag er fra 10. november 2005 og 12. mai 2006. Statistisk sentralbyrå offentliggjorde anslag 16. mars og 15. juni i år. Consensus Forecast samlet inn sine anslag 13. februar og 12. juni. Ettersom institusjonene publiserer anslag på forskjellige tidspunkter, vil informasjonen som ligger til grunn for anslagene være ulik.