Prisutviklingen den siste tiden
Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,3 prosent fra mai i fjor til mai i år, se figur 1. Prisveksten målt ved KPI har vært høyere enn vi anslo i den forrige inflasjonsrapporten. Det skyldes at energiprisene har økt mer enn ventet.
Figur 1
Inflasjonen målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har vært lavere enn anslått. Avviket skyldes at innenlandsk inflasjon ikke har tatt seg opp som ventet. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, som var 1,0 prosent i februar, falt til 0,7 prosent i mai. Korrigert for at barnehagesatsene ble satt ned i januar i år var prisveksten i mai 0,9 prosent.
Lav innenlandsk prisvekst
Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte varer og tjenester var uendret på 1,3 prosent i årets fem første måneder, se figur 2. Korrigert for virkningen av reduksjonen i barnehagesatsene i januar i år var innenlandsk prisvekst 1,6 prosent disse månedene. I mai var innenlandsk inflasjon 0,5 prosentenheter lavere enn anslaget fra forrige inflasjonsrapport. Prisveksten har vært lavere enn ventet for både norskproduserte varer, husleie og andre tjenester.
Figur 2
Prisveksten på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har falt kraftig siden høsten 2005, da tolvmånedersveksten justert for avgifter var over 3 prosent, se figur 3. I mars 2006 var tolvmånedersveksten -0,9 prosent, mens prisfallet er redusert til 0,4 prosent i mai. Prisfallet for denne varegruppen kan se ut til å ha stoppet opp. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk tyder på at den lave prisveksten på matvarer kan være et resultat av økt konkurranse kjedene imellom, samt lavere kostnader for kjedene som følge av mer effektive innkjøpsordninger. Fra 1. januar 2006 økte momssatsen på matvarer fra 11 til 13 prosent. I Statistisk sentralbyrås beregninger av KPI-JAE forutsettes det at avgiftsøkningen umiddelbart veltes over i utsalgsprisene. I praksis skjer tilpasningen til nye satser trolig over tid, og veksten i matvareprisene i KPI-JAE kan derfor ha vært noe undervurdert de første månedene i 2006. I tillegg kan lavere prisvekst på matvarer også ha sammenheng med at SSB endret metoden for å måle prisveksten på matvarer i august i fjor. I den nye metoden endres vektene hver måned slik at endringer i etterspørselsmønsteret blir fanget opp den måneden de inntreffer. KPI vil nå i større grad enn før fange opp endringer i husholdningenes forbruksmønster for matvarer, og det kan isolert sett trekke i retning av lavere målt prisvekst på matvarer over tid.
Figur 3
Tolvmånedersveksten i husleien har variert rundt 2 prosent siden april i fjor og var i mai 2006 på 2,2 prosent. Prisveksten på tjenester utenom husleie har avtatt så langt i 2006. Tolvmånedersveksten i prisene på tjenester med lønn som viktigste kostnadsfaktor har avtatt fra 5,5 prosent i januar til 4,9 prosent i mai, se figur 4. Også for ”andre tjenester” har tolvmånedersveksten i prisene vært avtakende siden forrige inflasjonsrapport, og den var på 0,5 prosent i mai. Både lavere barnehagesatser og lav prisvekst på blant annet finansielle tjenester har bidratt til denne nedgangen.
Figur 4
Mindre fall i prisene på importerte konsumvarer
Prisene på importerte konsumvarer har falt markert i flere år, se figur 2. I perioden fra januar til mai i år var imidlertid disse prisene i gjennomsnitt bare 0,2 prosent lavere enn i samme periode i fjor. Blant annet har prisfallet på klær og sko avtatt det siste året. I mai 2006 var prisene på importerte konsumvarer 0,5 prosent lavere enn i samme måned året før. Dette var 0,4 prosentenheter høyere enn lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport.
Det reduserte fallet i prisene på importerte konsumvarer kan ses i sammenheng med at importprisene på konsumvarer i utenrikshandelsstatistikken har økt gradvis siden 2. kvartal 2005 og fortsatte å øke i 1. kvartal 2006, se figur 5. Økningen skyldes trolig tiltakende prisstigning internasjonalt. Styrkingen av kronekursen siden forrige inflasjonsrapport trekker isolert sett i retning av lavere importert prisvekst fremover, men har trolig liten virkning inneværende år.
Figur 5
Underliggende inflasjon
Vi følger utviklingen i flere prisindekser for å danne oss et bilde av den underliggende prisveksten. Indikatorer for underliggende inflasjon søker blant annet å fange opp den delen av prisstigningen som kan ha betydning for prisveksten fremover. Det vil alltid være vanskelig å avgjøre på et gitt tidspunkt hvilke prisbevegelser som vil vare ved og hvilke som bare vil ha kortvarig effekt på prisveksten. Ingen enkeltindikator vil være et fullgodt mål på den underliggende inflasjonen. Vurderingen av det underliggende prispresset må derfor bygge på flere ulike indikatorer.1
Norges Bank har jevnlig publisert tre mål på underliggende inflasjon i inflasjonsrapportene – KPI-JAE, vektet median og trimmet gjennomsnitt. I KPI-JAE holdes effekter av endringer i reelle avgifter og energipriser utenfor. Siden tidlig på 1990-tallet har KPI-JAE undervurdert inflasjonen målt ved KPI fordi energiprisene i gjennomsnitt har økt mer enn andre konsumpriser og avgiftsnivået har blitt litt høyere, se figur 6. Fra 1993 til 2005 har tolvmånedersveksten i KPI-JAE i gjennomsnitt vært om lag 0,3 prosentenheter lavere enn tolvmånedersveksten i KPI. De siste årene er det særlig den høye veksten i strømprisene som har bidratt til avviket mellom KPI og KPI-JAE. Andre indikatorer for underliggende inflasjon har i gjennomsnitt ligget nærmere KPI over tid.
Figur 6
I figur 7 har vi vist tolvmånedersveksten i KPI-JAE, trimmet gjennomsnitt og vektet median2 sammen med tolvmånedersveksten i tre nye indikatorer utviklet i Norges Bank.
- Uten de mest volatile komponentene. Vi har tatt utgangspunkt i 96 undergrupper i KPI og perioden fra januar 1993 til desember 2005. De undergruppene som har variert mest i denne perioden, er tatt ut permanent.3 I alt har vi utelatt undergrupper som tilsvarer 10 prosent av vektgrunnlaget i KPI. Utenom energivarer har vi blant annet fjernet flyreiser og teleutstyr (mobiltelefoner).
- Volatilitetsvektet. Denne indikatoren er basert på de 96 underindeksene i KPI. Vi har erstattet KPI-vektene med vekter som gir mindre vekt til de underindeksene som historisk sett har svingt mye, men ingen indekser tas helt ut.4 Det betyr at energiprisene er med, men at de har betydelig mindre vekt enn i KPI.
- Volatilitetsjustert. Denne indikatoren skiller seg fra den volatilitetsvektede indikatoren ved at vektene er en kombinasjon av de opprinnelige KPI-vektene og vektene som er brukt i den volatilitetsvektede indikatoren. Siden energiprisene har forholdsvis høy vekt i KPI, vil de derfor ha noe større vekt i den volatilitetsjusterte enn i den volatilitetsvektedede indikatoren. I begge indikatorene har imidlertid energiprisene betydelig mindre vekt enn i KPI.
Figur 7
Målt ved tolvmånedersendringen i et trimmet gjennomsnitt var inflasjonen på 1,5 prosent i mai. Vektet median steg med 1,6 prosent de siste tolv månedene, mens den volatilitetsvektede indikatoren var 1,1 prosent høyere enn samme måned året før. Den volatilitetsjusterte indikatoren var 1,3 prosent høyere. Indikatoren hvor de 10 prosent mest volatile undergruppene er tatt ut, viste en tolvmånedersvekst på 0,8 prosent. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 0,7 prosent i mai.
Med utgangspunkt i de ulike indikatorene har vi anslått et intervall for underliggende inflasjon i figur 8. Grensene for intervallet er satt ved den indikatoren som er høyest og lavest til enhver tid. Det har vært en tendens til at KPI-JAE har ligget lavest av de ulike målene på underliggende inflasjon. Alle målene indikerer samtidig at inflasjonen har vært moderat de senere årene.
Figur 8
Bredden på intervallet kan være en indikasjon på hvor stor usikkerhet det er om den underliggende inflasjonen på et gitt tidspunkt. Sammenliknet med 2005 har avviket mellom de ulike indikatorene blitt større. Det kan tyde på usikkerheten om den underliggende inflasjonen er noe større nå enn i 2005.
1) For en bred diskusjon av ulike mål på underliggende inflasjon, se for eksempel Silver, M. (2006): Core Inflation Measures and Statistical Issues in Choosing Among Them, IMF Working Paper No. 06/97. Se også Jonassen, M. og E.W. Nordbø (2006): Alternative indicators of core inflation for Norway. Tilgjengelig på http://www.unece.org/stats/documents/2006.05.cpi.htm.
2) Trimmet gjennomsnitt og vektet median er basert på 146 undergrupper i KPI. Hver måned rangeres tolvmånedersveksten i de ulike undergruppene i stigende rekkefølge, fra de prisene som falt mest til de prisene som økte mest. I det trimmede gjennomsnittet fjernes prisendringene som svarer til 10 prosent av KPI-vektene både øverst og nederst i fordelingen. Til sammen tas altså 20 prosent av vektgrunnlaget ut. Prisveksten beregnes på grunnlag av de resterende prisobservasjonene. Vektet median er et spesialtilfelle av trimmet gjennomsnitt. Her fjernes alle prisobservasjonene unntatt den midterste når det tas hensyn til varegruppenes vekt i KPI.
3) Volatilitetsmålet vi har benyttet er standardavviket til den månedlige forskjellen mellom tolvmånedersveksten i KPI og tolvmånedersveksten i den respektive underindeksen.
4) Vektene er basert på volatilitetsmålet i den foregående indikatoren. Vekten til en underindeks i et gitt år bestemmes av den historiske volatiliteten i de ti foregående årene.