Pengepolitisk rapport 1/2007
Usikkerhet om lønnsveksten fremover
Moderat lønnsvekst de siste årene
Norsk økonomi har vokst kraftig de siste tre årene. Lønnsomheten i bedriftene er svært god. Arbeidsledigheten har falt markert, se figur 1. Lønnsveksten har likevel holdt seg moderat gjennom oppgangskonjunkturen, og den har vært lavere enn vi har anslått. Dette kan dels forklares av at oppgangen i sysselsettingen kom senere enn vi ventet, men også av at økt globalisering har påvirket utviklingen i arbeidsmarkedet og lønningene.
Figur 1
Et viktig forhold som har bidratt til å dempe lønnsveksten er den kraftige økningen i arbeidsinnvandring fra nye EU-land fra 2004. I 2006 var det anslagsvis om lag 35 000 personer fra nye EU-land her på korttidsoppdrag. Tilveksten fra 2005 til 2006 utgjorde anslagsvis 30 prosent av veksten i det samlede arbeidstilbudet i Norge. Arbeidsinnvandringen bidro til at det tok lenger tid før arbeidsledigheten falt. Den har også avhjulpet flaskehalser i økonomien, slik at fallet i arbeidsledigheten ikke slo ut i sterkere lønnsvekst. Arbeidsinnvandringen kan også ha virket dempende på lønnsveksten som følge av at de utenlandske arbeiderne trolig har noe lavere lønnsnivå enn norske arbeidere.
Moderat lønnsvekst har bidratt til at lønnskostnadenes andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge har falt, og særlig i deler av konkurranseutsatt næringsliv. I industrien har det vært et trendmessig fall i lønnsandelen siden midten av 1990-tallet, og nivået har de siste årene vært det laveste siden 1970, se figur 2. Lønnsandelen har falt også i mange andre OECD-land, se figur 3. Fremvoksende økonomiers inntreden i verdenshandelen innebærer en kraftig økning i det globale tilbudet av lavt betalt arbeidskraft. Det kan ha ført til at den globale prisen på arbeid har falt relativt til avkastningen på kapital. Likevekten for lønnsandelen kan således ha blitt redusert. Mulighetene for å kunne flytte produksjon ut av landet, kan ha svekket forhandlingsmakten til arbeidstakerne og virket modererende på lønnskravene.
Figur 2 Figur 3
Først og fremst flyttes deler av den arbeidsintensive produksjonen fra industriland til fremvoksende økonomier, slik at kapitalintensiteten i den gjenværende produksjonen øker. Dette vil i seg selv trekke lønnsandelen i industriland ned.
Den moderate lønnsveksten i Norge de siste årene har også sammenheng med at prisene på importerte konsumvarer har falt. Det har sikret lønnstakerne høy vekst i kjøpekraften uten høye nominelle lønnstillegg. Samtidig har høy etterspørsel etter råvarer og energivarer internasjonalt gitt god vekst i prisene på norske eksportvarer. Norges bytteforhold overfor utlandet har økt med om lag 40 prosent siden 2002. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester, målt ved deflatoren for BNP Fastlands-Norge, har hvert år siden 2000 vært en prosent høyere enn veksten i prisene på det husholdningene konsumerer, se figur 4.
Figur 4
Lønnsveksten fremover
Den nominelle lønnsveksten er på vei opp. Bonusutbetalingene har vært høye den siste tiden. Konkurransen om kvalifiserte arbeidere fører til at lønningene bys opp i enkeltnæringer. Det synes å gi forventninger om høyere lønninger også i andre næringer. Erfaringer fra tidligere perioder med sterk nedgang i ledigheten tilsier at lønnsveksten kan ta seg forholdsvis raskt opp.
Kapasitetsskrankene er nå mer tydelige også i næringer hvor arbeidsinnvandringen har vært særlig stor, som for eksempel i bygg og anlegg. Vi anslår at arbeidsinnvandringen fortsatt vil øke noe fremover. Men konkurransen om disse arbeiderne er økende, både fordi arbeidsmarkedene i deres hjemland strammes til og fordi flere av de gamle EU-landene etter hvert har lettet på restriksjonene på arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene. Språkbarrierer og andre forhold som krever særnorsk kompetanse, gjør at arbeidsinnvandring ikke løser kapasitetsproblemer like lett i alle næringer. Det tilsier at arbeidsinnvandringen ikke vil virke like modererende på lønnsutviklingen fremover. Mulighetene for å flytte deler av produksjonen til utlandet kan på den andre siden bidra til å holde lønnsveksten nede også i årene fremover, særlig for den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv. Høyere lønnsvekst i mer skjermede næringer som følge av god lønnsomhet og knapphet på arbeidskraft vil i så fall kunne skape spenninger i forhold til lønnsevnen i virksomheter som møter konkurranse fra utlandet.
De erfaringene partene i arbeidslivet tidligere har vunnet med at store løft i lønnsveksten gir økt rente, kan kanskje også dempe tilleggene i de sentrale oppgjørene.
Forholdene som har påvirket lønnsutviklingen de siste årene, skaper stor usikkerhet om lønnsveksten fremover. Våre anslag bygger på at den lave ledigheten vil skape et press oppover på lønningene, og at veksten i de reelle lønningene vil bli høy i 2007 og 2008. Anslagene innebærer at lønnsnivået vil øke i forhold til lønnsnivået hos våre handelspartnere. Lønnsandelen i fastlandsøkonomien ventes å øke på ny, men etter hvert som etterspørselen i norsk økonomi avdempes og ledigheten tar seg opp igjen, ventes lønnsveksten å avta. Lønnsandelen vil trolig ikke komme like høyt som i tidligere høykonjunkturer, se figur 5.
Figur 5