Pengepolitisk rapport 1/2007

Utskrift

Anslagene i Inflasjonsrapport 3/06 og Pengepolitisk rapport 1/07

I denne utdypingen analyseres endringene i anslagene fra siste inflasjonsrapport. Ny informasjon som har kommet siden november, påvirker både bildet av nåsituasjonen i økonomien og forutsetningene om drivkreftene som vil påvirke utviklingen i årene som kommer. Samlet trekker den nye informasjonen i retning av en noe høyere bane for renteprognosen enn i Inflasjonsrapport 3/06. Til slutt i utdypingen sammenliknes Norges Banks anslag for 2007 med anslag fra andre institusjoner.

Nyheter siden Inflasjonsrapport 3/06

Punktene nedenfor oppsummerer utviklingstrekk ved økonomien som har ført til endringer i våre anslag for i år og tiden fremover:

• Reviderte nasjonalregnskapstall og de siste tallene fra Kvartalsvis nasjonalregnskap tyder på at veksten i BNP Fastlands-Norge i 2004 – 2006 ble noe høyere enn vi tidligere hadde lagt til grunn. På den andre siden var veksten i arbeidsinnvandringen høy i 2006. Foreløpige tall trekker også i retning av at produktivitetsveksten har vært høyere enn tidligere lagt til grunn gjennom de siste årene. Den potensielle veksten i norsk økonomi har derfor trolig vært høyere enn tidligere anslått. Vår vurdering av produksjonsgapet i 2006 er derfor uendret i forhold til Inflasjonsrapport 3/06, se figur 1.
• Ressursutnyttingen i økonomien er nå trolig på et litt høyere nivå enn vi anslo i Inflasjonsrapport 3/06. Siden da har sysselsettingen økt mer enn anslått, og flere undersøkelser tyder på økende mangel på kvalifisert arbeidskraft og innsatsvarer. Det er tegn til at lønnsveksten nå tiltar noe raskere enn vi tidligere har anslått. Produksjonsgapet i begynnelsen av 2007 og den nærmeste tiden fremover er litt oppjustert, se figur 1.
• Husholdningenes realinntekter har økt mer enn tidligere lagt til grunn og bidrar til høyere vekst enn antatt i privat konsum. Anslagene for oljeinvesteringene fremover er noe høyere enn i siste rapport.
• Kronekursen har styrket seg siden november i fjor. Så langt i første kvartal har kursen målt ved I-44 vært om lag 1½ prosent sterkere enn forutsatt i Inflasjonsrapport 3/06.
• Prisveksten målt ved KPI-JAE ble noe høyere enn ventet på slutten av 2006, men falt litt i starten av 2007 og er nå om lag som anslått i høst, se figur 2.
• Veksten hos handelspartnerne var sterkere enn anslått mot slutten av 2006, og er også oppjustert i perioden 2007- 2010.

Figur 1     Figur 2

Effektene på rentebanen

Rentebanen er oppjustert med om lag ¼ prosentenhet ved utgangen av 2007 sammenliknet med den vi presenterte i Inflasjonsrapport 3/06, se figur 3.

Figur 3

Veksten i norsk økonomi er sterk, og det høye aktivitetsnivået kan komme til å holde seg oppe noe lengre enn ventet i siste inflasjonsrapport. Det er tegn til at det sterke presset i norsk økonomi slår ut i høyere pris- og kostnadsvekst. Samtidig fortsetter høykonjunkturen i verdensøkonomien. Veksten hos våre handelspartnere har vært sterkere enn anslått i forrige rapport. Disse forholdene trekker isolert sett i retning av en høyere rentebane, se figur 4.

Figur 4

På den andre siden har kronekursen styrket seg. Rentedifferansen mot handelspartnerne vil kunne øke noe utover i prognoseperioden. Siden en slik utvikling allerede i stor grad er ventet i finansmarkedene, har vi lagt til grunn at det ikke vil gi vesentlig utslag i kronekursen fremover. Sterkere kronekurs enn i forrige rapport trekker i retning av en lavere rentebane, se figur 5.

Figur 5

Endringer i anslagene

Anslagene i denne rapporten bygger på at renten følger en utvikling som etter hovedstyrets vurdering gir en rimelig avveiing av de hensyn Norges Bank skal legge vekt på i rentesettingen. I kapittel 1 er det gjort nærmere rede for avveiingen og renteutviklingen fremover.

I denne rapporten anslår vi noe høyere vekst i BNP Fastlands-Norge fremover enn vi gjorde i forrige rapport. Samtidig har vi justert opp vårt anslag på den potensielle veksten i BNP Fastlands-Norge de nærmeste årene. Samlet sett gir dette et noe høyere produksjonsgap i 2007 enn anslått sist, se figur 6.

Figur 6

Vi venter at arbeidsmarkedet vil bli noe strammere i årene fremover enn antatt i forrige rapport. Sysselsettingsveksten har vært sterkere enn vi la til grunn sist. Samtidig har AKU-ledigheten falt raskere enn vi tidligere antok, og veksten i økonomien ventes å bli noe sterkere i årene fremover. Anslagene for ledigheten er derfor satt litt ned fra og med 2007. Noe lavere arbeidsledighet bidrar til å øke anslaget for lønnsveksten i inneværende år.

Anslaget for inflasjonen i 2007 målt ved KPI-JAE er justert noe opp, se figur 7. Forventninger om høyere kapasitetsutnytting og lønnsvekst enn antatt i forrige rapport bidrar til dette. Styrkingen av kronekursen har bidratt til at anslaget på prisveksten i 2008 er litt nedjustert. Som tidligere venter vi at den gradvise økningen i renten etter hvert vil bidra til at veksten i etterspørselen og sysselsettingen dempes og at lønnsveksten avtar. Dette bidrar til å stabilisere prisveksten nær målet fram mot 2010.

Figur 7

Det er ikke gjort store endringer i anslagene for de ulike etterspørselskomponentene. Høye leteinvesteringer i oljesektoren for 2006 og forventninger om høy leteaktivitet også i inneværende år, bidrar til at anslagene på oljeinvesteringene er justert litt opp. Vi antar noe høyere vekst i husholdningenes disponible inntekter. Sammen med økte formuespriser bidrar det til at anslagene for privat konsum er noe høyere enn anslått i forrige rapport. Noe lavere offentlig konsum enn forventet i 2006, bidrar til noe høyere anslag på offentlig etterspørsel i 2007. Fortsatt høy vekst hos våre handelspartnere bidrar til at anslagene for eksportveksten trekkes opp på kort sikt. Høyere anslag på innenlandsk etterspørsel og forventninger om en noe sterkere kronekurs bidrar til at importveksten blir litt høyere enn sist anslått.

Tabell 1

Andre institusjoners anslag

Norges Banks anslag på den økonomiske veksten i 2007 er noe høyere enn anslagene fra Finansdepartementet¹, Statistisk sentralbyrå og gjennomsnittet i Consensus Forecasts, se figur 8. Norges Bank anslår veksten i Fastlands-Norge til 3¾ prosent i inneværende år. Da Statistisk sentralbyrå publiserte sine anslag i slutten av februar i år, anslo de BNP-veksten for Fastlands-Norge til 3,3 prosent i 2007. Dette er opp fra anslaget i desember på 2,4 prosent. Finansdepartementet anslår i Nasjonalbudsjettet 2007 en BNP-vekst på 2,9 prosent i inneværende år. Det gjennomsnittlige anslaget for BNP-veksten fra Consensus Forecasts er oppjustert siden oktober i fjor, fra 2,8 prosent til 3,2 prosent i februar i år.

Figur 8

I denne rapporten anslår Norges Bank at prisveksten målt ved KPI vil bli ½ prosent i inneværende år, se figur 9. Finansdepartementet anslår en vekst i KPI på 1¾ prosent i 2007. Siden desember i fjor, har Statistisk sentralbyrå redusert sitt anslag for veksten i KPI i 2007 med 0,5 prosent til 0,3 prosent. Det gjennomsnittlige anslaget for KPI-veksten fra Consensus Forecasts er nedjustert siden oktober i fjor, fra 1,7 prosent til 1,3 prosent i februar i år. Norges Banks anslag for prisveksten målt ved KPI-JAE er 1½ prosent for inneværende år, se figur 10. For samme periode anslår Finansdepartementet også en vekst i KPI-JAE på 1½ prosent. Siden desember i fjor, har Statistisk sentralbyrå redusert sitt anslag for veksten i KPI-JAE i 2007 med 0,1 prosent til 1,3 prosent. Consensus Forecasts samler ikke inn anslag på KPI-JAE.

Figur 9

Finansdepartementets anslag ble offentliggjort 6. oktober 2006. Statistisk sentralbyrå publiserte sine anslag 14. desember i fjor og 22. februar i år. Consensus Forecasts samlet inn sine anslag 9. oktober 2006 og 12. februar 2007. Ettersom institusjonene publiserer anslag på forskjellige tidspunkter, vil informasjonen som ligger til grunn for anslagene, være ulik.