2 Nærmere om den økonomiske utviklingen

Fortsatt god global vekst

Etterspørselen etter varer og tjenester har så langt holdt seg godt oppe hos våre viktigste handelspartnere. Fallet i oljeprisen siden sommeren 2006 har bidratt til dette. Veksten tiltok mot slutten av fjoråret og var sterkere enn vi anslo i Inflasjonsrapport 3/06, se tabell 2.1 og figur 2.1. Utviklingen i de internasjonale finansmarkedene har vært preget av noe uro de siste ukene.

Tabell 2.1     Figur 2.1

Den høye aktiviteten internasjonalt har bidratt til vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsledigheten. Det har ført til økt optimisme i husholdningene og støttet opp under det private forbruket. God lønnsomhet i bedriftene og gode finansieringsmuligheter ventes å bidra til ytterligere økning i investeringstakten. Sterk vekst i Kina og India bidrar til å holde veksten i verdensøkonomien oppe. Også reformer i produkt- og tjenestemarkedene i Europa ventes å bidra til økt innenlandsk etterspørsel. Nedgangen i det amerikanske boligmarkedet har hatt begrensede smitteeffekter hittil, både til resten av amerikansk økonomi og til verden for øvrig. Veksten i privat etterspørsel i USA ventes imidlertid å avta noe som følge av svekkelsen i boligmarkedet. Dette vil gi en kortvarig periode med lavere vekst enn trendvekst i amerikansk økonomi.

Vekstanslagene innebærer full kapasitetsutnytting i 2007 for handelspartnerne sett under ett, basert på OECDs anslag for potensiell vekst. Kapasitetsutnyttingen vil øke noe i 2008 for så å flate ut og avta i 2010. Globaliseringen er fortsatt en av de sterkeste drivkreftene bak den økonomiske utviklingen ute. Det globale arbeidstilbudet har økt kraftig som en følge av at Kina og øvrige fremvoksende økonomier har kommet mer med i den internasjonale arbeidsdelingen. Endringene i det internasjonale produksjons- og handelsmønsteret bidrar til høyere økonomisk vekst, samtidig som inflasjonen blant våre handelspartnere dempes. Trolig bidrar den sterke veksten i Asia til at aktiviteten i resten av verden nå er noe mindre avhengig av USA, se utdyping side 38.

Inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere anslås å holde seg rundt 2 prosent, se tabell 2.2. Kjerneinflasjonen er moderat de fleste steder, se figur 2.2. Våre anslag for den økonomiske veksten innebærer en noe høyere kapasitetsutnytting enn tidligere anslått. Det bidrar isolert sett til økt prispress. I USA og Storbritannia ventes det stramme arbeidsmarkedet å bidra til noe høyere lønnsvekst. Vi venter også at veksten i lønningene vil ta seg noe opp fra lave nivåer i blant annet Tyskland. Strukturelle forhold som globalisering, høyere arbeidskraftmobilitet og sterkere konkurranse i vare- og tjenestemarkedene i Europa vil likevel dempe inflasjonen og bidra til fortsatt moderat lønnsvekst hos handelspartnerne sett under ett.

Tabell 2.2     Figur 2.2

Etter en lang oppgangsperiode var de internasjonale finansmarkedene preget av uro rundt månedsskiftet februar/mars. Aksjekursene falt markert, og er nå bare litt høyere enn ved Inflasjonsrapport 3/06. Nedgangen har vært bredt basert, se figur 2.3. Risikopremiene i finansmarkedene har blitt redusert de senere årene. Det kan blant annet gjenspeile at markedsaktører har vurdert de makroøkonomiske utsiktene for verdensøkonomien som gunstige. Også strukturelle forhold som mer integrerte og likvide markeder og bedre muligheter til risikospredning kan ha bidratt. Samtidig har det vært høy vilje til å ta risiko. I rentemarkedet har rentepåslaget for plasseringer med kredittrisiko vært lavt historisk sett, og i valutamarkedet har markedsaktører i stort omfang lånt i valutaer med lav rente for å investere i valutaer med høy rente.

Figur 2.3

Uroen i finansmarkedene har bidratt til å redusere viljen til å ta risiko og utløste en avvikling av risikofylte posisjoner. Reduksjonen av slike posisjoner har bidratt til en høyere prising av risiko på et bredt spekter verdipapirer, og rentedifferansene mellom obligasjoner med kredittrisiko og statsobligasjoner har økt. Usikkerheten har økt i rente-, valuta- og aksjemarkedene, se figur 2.4. Den seneste tidens økning i risikopremiene fremstår imidlertid hittil som forholdsvis beskjeden historisk sett.

Figur 2.4

Handelspartnernes renter har svingt mye, men har samlet sett steget noe siden forrige rapport. Større optimisme om vekstutsiktene førte til bred renteoppgang gjennom desember og januar. Siden begynnelsen av februar har rentene falt igjen som en følge av blant annet tiltakende oljepris, ny usikkerhet om utviklingen i boligmarkedet i USA og svake indikatorer for amerikansk industri. Rentene i USA har i februar falt mer enn rentene i Europa og Asia, der usikkerheten omkring den økonomiske utviklingen ikke har tiltatt i samme grad. Børsfallet internasjonalt den siste tiden har medført økt etterspørsel etter statsobligasjoner, og rentenedgangen har blitt forsterket, se figur 2.5.

Figur 2.5

De viktigste råvareprisene har hatt ulike forløp siden forrige rapport, og samlet sett er råvareprisene om lag uendret. Prisene på jordbruksvarer har steget, mens metallprisene nå er litt lavere. Olje- og energiprisene er om lag uendret siden november. Prisnivået er likevel betydelig lavere enn i fjor sommer. Både ledig kapasitet i OPEC og oljelagre i OECD-land har økt. Utviklingen i energiprisene ble en stund kraftig påvirket av det milde vinterværet, mens metallprisene er blitt påvirket av at finansielle investorer har trukket seg ut av markedet. Utviklingen i energi- og råvaremarkedene er nærmere drøftet i egen ramme på side 20.

Den underliggende veksten kan være sterkere enn vi antar i denne rapporten, etter den kraftige konjunkturoppgangen verden har bak seg. Vekstmotorene i Asia får stadig økende betydning for den samlede utviklingen i verdensøkonomien. Det er mulig at vi undervurderer impulsene fra strukturelle endringer som globalisering og høy produktivitetsvekst i Kina og økt konkurranse i de europeiske produktmarkedene. Veksten vil i så fall kunne bli sterkere enn vi har lagt til grunn. Det er også en risiko for at vi undervurderer prispresset knyttet til at kapasitetsutnyttingen øker.

På den andre siden er det usikkert om nedgangen i boligmarkedet i USA går over så fort som antatt, og om den vil gi negative virkninger på andre deler av amerikansk økonomi senere, se figur 2.6. USA har fortsatt et betydelig underskudd i utenriksøkonomien, samtidig som mange oljeeksportører og flere asiatiske land har store overskudd. Sterkere vekst utenom USA har bidratt til å dempe de globale ubalansene, men de er fortsatt betydelige. En brå korreksjon av ubalansene vil kunne gi sterke negative ringvirkninger for verdensøkonomien, særlig knyttet til store endringer i valutakursene. Det amerikanske boligmarkedet og globale ubalanser utgjør fortsatt de største usikkerhetsfaktorene for anslagene fremover.

Figur 2.6

Utviklingen i finansmarkedene i månedsskiftet februar/mars har tydeliggjort usikkerheten knyttet til lave risikopremier i både rente-, aksje- og valutamarkedene. Dersom viljen til å ta risiko reduseres brått og kraftig, kan de negative effektene på veksten bli sterke. Det knytter seg også stor usikkerhet til oljeprisutviklingen. Faren for bortfall av produksjon, for eksempel knyttet til uro i Midtøsten, kan igjen presse oljeprisen opp.

Høy vekst og kapasitetsutnytting i norsk økonomi

Siden sommeren 2003 har den økonomiske aktiviteten i Norge tatt seg markert opp. Veksten har vært sterkere enn i oppgangskonjunkturen på midten av 1990-tallet, se figur 2.7. Vi har bak oss den lengste sammenhengende vekstperioden som er registrert i kvartalsvis nasjonalregnskap, som har tall tilbake til 1978. Samtidig har vekstevnen i økonomien vært god. Det er særlig høy vekst i produktiviteten, og etter hvert også i tilgangen på arbeidskraft, som har bidratt til høy vekst i produksjonspotensialet.

Figur 2.7

Oppgangen er bredt basert. Den internasjonale oppgangen gjennom de siste årene har gitt sterk vekst i eksportrettede næringer og høye priser på mange norske eksportvarer. Norges bytteforhold med utlandet er bedret med om lag 40 prosent siden 2002. Investeringene i petroleumssektoren har steget kraftig. Sterk etterspørselsvekst og god lønnsomhet har etter hvert gitt økte realinvesteringer også i bedriftene. Konjunkturbarometeret og ordrestatistikken viser høye ordrereserver, og god tilgang på nye ordre trekker i retning av at både investeringer og produksjon i industrien kan ta seg ytterligere opp gjennom vinteren og våren i år. Lavt rentenivå og høy vekst i realinntektene har bidratt til sterk vekst i boliginvesteringene og husholdningenes forbruk. Økt sysselsetting og lønnsvekst bidrar fortsatt til høy vekst i husholdningenes etterspørsel. Dette underbygges av de siste varekonsumtallene fra Statistisk sentralbyrå. Informasjon fra Regionalt nettverk tyder på at også veksten i etterspørselen fra offentlig sektor har tatt seg noe opp. Økningen i boliginvesteringene er imidlertid i ferd med å flate ut, i første rekke på grunn av kapasitetsproblemer i byggesektoren.

Oppgangen har gitt høy aktivitetsvekst i mange deler av økonomien, blant annet i leverandørnæringene til oljevirksomheten, verftsindustrien, bygg og anlegg og i tjenesteproduksjonen. På Oslo Børs har selskapsresultatene vært gode. Energiindeksen har hatt den største stigningen, men også delindeksene for industri og IKT har bidratt til oppgangen i hovedindeksen, se figur 2.8.

Figur 2.8

Utnyttingen av ressursene i økonomien har økt markert siden sommeren 2003. I de fleste bransjer er kapasitetsutnyttingen nå svært høy. I de siste rundene til Regionalt nettverk melder en høy andel av bedriftene at de ville ha problemer med å møte en økning i etterspørselen. Arbeidsmarkedet er ytterligere strammet til gjennom de siste månedene. Sysselsettingen økte sterkt i fjor, og veksten var fortsatt sterk mot slutten av året. Vi må tilbake til 1985-86 og 1997-98 for å finne tilsvarende høy sysselsettingsvekst fra et år til det neste. Ledigheten har falt videre siden vår forrige rapport. Den sesongjusterte registrerte ledigheten har siden september i fjor vært lavere enn ved toppen av forrige høykonjunktur. I februar var den registrerte ledigheten justert for sesongvariasjon 2,1 prosent av arbeidsstyrken.

Beholdningen av ledige stillinger stiger og et økende antall bedrifter melder om mangel på kvalifisert arbeidskraft, se figur 2.9. Gjennom høsten var det tegn til tiltakende lønnsvekst. Indikatoren i Konjunkturbarometeret for industrien som viser mangel på innsatsvarer og elektrisk kraft, er om lag dobbelt så høy som ved tidligere høykonjunkturer. Regionalt nettverk melder at byggebransjen har problemer med tilgang på byggevarer.

Figur 2.9

Produksjonsgapet gir uttrykk for vår vurdering av den samlede kapasitetsutnyttingen i økonomien i forhold til et normalnivå, se figur 2.10. Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at aktiviteten i norsk økonomi økte sterkere i årene 2004 til 2006 enn tidligere antatt. Tallene tyder også på at produktivitetsveksten og dermed den potensielle veksten har vært høyere enn lagt til grunn. Det har blant annet ført til at produksjonsgapet var noe mer negativt i 2003 enn vi tidligere trodde. Lav prisstigning på norskproduserte varer og tjenester, til tross for høyt aktivitetsnivå, tyder også på høy produktivitetsvekst. I tillegg har stor arbeidsinnvandring bidratt til å trekke opp økonomiens vekstpotensial. Samlet legger vi til grunn at produksjonsgapet gjennom 2006 var om lag slik vi anslo i forrige rapport.

Figur 2.10

Basert på løpende konjunkturindikatorer, tyder ulike statistiske modeller på at BNP-veksten kan holde seg oppe også i første halvår 2007, se figur 2.11. Bedriftene i det regionale nettverket melder om fortsatt vekst i etterspørsel og produksjon. På den andre siden er ledigheten nå kommet ned på et svært lavt nivå, og liten tilgang på ledige ressurser bidrar trolig til å dempe veksten. Vår vurdering er at produksjonsgapet i første halvår 2007 blir noe høyere enn anslått i forrige rapport, se figur 2.12, men fortsatt lavere enn ved toppen av forrige høykonjunktur.

Figur 2.11     Figur 2.12

Høyt aktivitetsnivå, men gradvis avmatting fram mot 2010

Petroleumsinvesteringer på et høyt, men stabilt nivå

Økt investeringsaktivitet på kontinentalsokkelen har bidratt sterkt til oppgangen i innenlandsk aktivitet de siste årene. Investeringstellingen fra 1. kvartal 2007 tyder på at veksten i oljeinvesteringene blir litt høyere i 2007 enn tidligere anslått.

Det ble påbegynt dobbelt så mange letebrønner i 2006 som året før, og antallet vil trolig øke også i år. Det høye antallet brønner bidrar positivt til ressursgrunnlaget og kan i neste runde medvirke til å holde investeringsaktiviteten oppe. Fortsatt fører mangel på rigger til at det bores færre brønner enn opprinnelig planlagt. Utover i prognoseperioden vil tilgangen på rigger øke. Dette kan gi økte leteinvesteringer.

Vi legger til grunn at petroleumsinvesteringene vil holde seg på et høyt nivå i årene som kommer, men at veksten vil bli moderat sammenliknet med perioden vi har bak oss, se figur 2.13. Oljeprisen er lavere enn sommeren 2006, men den er fortsatt betydelig høyere enn de prisene oljeselskapene normalt legger til grunn for sine investeringsplaner. Antall selskaper med interesser på norsk sokkel har økt de siste årene. Trolig vil fremveksten av nye og mindre selskaper bidra til et jevnt investeringsnivå fremover, med flere små og mellomstore prosjekter.

Figur 2.13

Det er stor usikkerhet rundt fremtidige petroleumsinvesteringer. Nye store prosjekter kan komme i gang raskere enn ventet og gi sterkere vekst i investeringene enn anslått. Nye prognoser fra Oljedirektoratet tyder på at oljeproduksjonen på norsk sokkel kan bli klart lavere de nærmeste årene enn tidligere prognoser har vist. Samtidig har de store oljeselskapene høye produksjonsmål som kan kreve større investeringer enn tidligere antatt. Det er likevel usikkert om selskapene velger å investere mer på norsk sokkel eller om de heller øker satsingen internasjonalt.

Offentlig sektor holder etterspørselen oppe

Etterspørselen fra offentlig sektor bidrar fortsatt til å holde innenlandsk etterspørsel oppe, se figur 2.14. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2006 var, ifølge nysalderingen, på 62,5 milliarder kroner. Dette gir en nominell underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet på 5,2 prosent. Den nominelle inntektsveksten for kommunesektoren kan anslås til 8,5 prosent. Skatteinntektene i 2006 økte trolig mer enn tidligere anslått, slik at veksten i kommunenes inntekter er justert opp.

Figur 2.14

Ifølge tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet vil endringer i forslaget om innstramming av sykelønnsordningen føre til at utgiftene over statsbudsjettet i 2007 øker mer enn anslått i nasjonalbudsjettet. Men også anslaget på skatteinntektene er justert opp. Anslaget på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er ikke endret. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser litt lavere vekst i offentlig etterspørsel i fjor enn budsjettert. I våre anslag har vi lagt til grunn at deler av underforbruket i 2006 vil gi økt offentlig etterspørsel i 2007.

I henhold til retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Budsjettet for 2007 innebærer at bruken av petroleumsinntekter ligger tett opp til dette nivået, se figur 2.15. I nasjonalbudsjettet for 2007 anslås det at den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utland vil øke kraftig i årene fremover. Terminprisene på olje er høyere enn forutsatt i nasjonalbudsjettet. Isolert sett trekker dette i retning av at overføringene til pensjonsfondet og dermed realavkastningen, kan bli noe høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet. På den andre siden viser nye prognoser fra Oljedirektoratet at petroleumsproduksjonen de nærmeste årene kan bli klart lavere enn forutsatt i nasjonalbudsjettet. Fra og med 2008 trekker dette ned den forventede realavkastningen slik at den ender om lag som anslått i nasjonalbudsjettet.

Figur 2.15

I en situasjon med høy aktivitet i norsk økonomi vil det være i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter fremover øker langsommere enn den forventede realavkastningen av fondet, anslått til 4 prosent. Vi legger derfor til grunn at veksten i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet de kommende årene vil bli noe mindre enn det som følger av forventet realavkastning av fondet. Offentlig etterspørsel ventes likevel fortsatt å gi et positivt bidrag til samlet etterspørsel og produksjon gjennom anslagsperioden.

Utviklingen ute gir fortsatt god vekst i eksporten

God markedsvekst ute og høy vekst i prisene på flere av våre tradisjonelle eksportprodukter har gitt god inntjening for eksportindustrien de siste årene, se figur 2.16 og 2.17. Prisene vil trolig fortsatt holde seg på et høyt nivå, men vi venter at prisveksten vil dempes. Det har vært noe uro i markedene for metaller siden årsskiftet, men prisene på de metallene som er viktigst for norsk eksport har holdt seg relativt stabile.

Figur 2.16     Figur 2.17

Veksten hos våre handelspartnere er fortsatt sterk. Dette gir grunnlag for gode priser og fortsatt høy vekst i eksporten fra fastlandsøkonomien. Kapasitetsskranker i deler av eksportindustrien kan dempe veksten. På den andre siden kan investeringer og gjenåpning av produksjonsanlegg som midlertidig har vært lukket, bidra til å øke kapasiteten noe. Fremover kan svak konkurranseevne bidra til å dempe veksten i eksporten.

Avtakende vekst i foretaksinvesteringene

Veksten i foretakenes realinvesteringer vil trolig holde seg på et høyt nivå også i år. Høye eksportpriser, lav rente og kostnadseffektivisering etter restruktureringer i forrige lavkonjunktur har bidratt til sterk vekst i lønnsomheten. Foreløpige regnskapstall for de største selskapene på Oslo Børs indikerer en viss utflating i driftsmarginene, men på et høyt nivå. Kredittveksten til foretakene øker. Beholdningen av likvide midler vokser enda raskere, se figur 2.18. Bedriftenes finansielle stilling synes å være god. Flere undersøkelser, blant annet investeringstellingen for industrien, Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer og det regionale nettverket, viser at foretakene gjennomgående venter fortsatt god vekst i produksjonen og at ordretilgangen er høy. Et unntak er oljeleverandørindustrien hvor lavere vekst i oljeinvesteringene kan dempe investeringsveksten.

Figur 2.18

Med den sterke veksten i sysselsettingen har overskuddskapasiteten av næringslokaler blitt redusert, og det er nå nokså lite ledige kontorlokaler i deler av landet, se figur 2.19. Tall for igangsetting av nybygg tyder på fortsatt vekst i investeringer i næringsbygg den nærmeste tiden. Etter hvert kan imidlertid veksten stagnere som følge av begrenset kapasitet i byggenæringen.

Figur 2.19

Foretaksinvesteringene svinger normalt i takt med aktivitetsnivået i økonomien, men med større utslag over konjunkturene, se figur 2.20. Etter hvert vil trolig økt rentenivå og lavere vekst i BNP Fastlands-Norge dempe veksten i investeringene. Lønnsomheten vil avta som følge av økt kostnadsvekst. Mot slutten av prognoseperioden vil investeringene i foretakssektoren trolig falle.

Figur 2.20

Renteøkninger vil dempe veksten i husholdningenes forbruk

Høy sysselsetting og reallønnsvekst bidrar til sterk vekst i privat konsum også i inneværende år, se figur 2.21. Lav arbeidsledighet og høy jobbsikkerhet støtter opp om konsumveksten. Det samme gjør økte formuespriser, særlig på boliger, se figur 2.22. Ifølge TNS Gallups trendindikator vurderer husholdningene utsiktene for egen og landets økonomi som gode.

Figur 2.21     Figur 2.22

Utover i prognoseperioden venter vi at den gradvise økningen i renten vil dempe veksten i husholdningenes etterspørsel. Veksten i husholdningenes disponible inntekter avtar når rentene stiger og sysselsettingen ikke lenger øker like sterkt. Med høyere renter vil det bli mindre attraktivt å lånefinansiere forbruk og mer attraktivt å spare. Husholdningenes gjeld utgjorde i 3. kvartal 2006 190 prosent av husholdningenes disponible inntekt. Det høye gjeldsnivået bidrar til å forsterke effektene av høyere renter på husholdningenes disponible inntekter. Økt konkurranse i finanssektoren og tilpasning til nye kapitaldekningskrav har redusert bankenes marginer på lån. Husholdningenes lånerenter har steget mindre enn Norges Banks styringsrente de siste to årene. Vi legger til grunn at en større del av renteøkningene fremover vil veltes over i utlånsrentene.

Spareraten i husholdningene er lav, og i andre halvår 2006 var den negativ, trolig for første gang siden 1980-tallet. Husholdningenes nettofinansinvesteringer har falt de siste par årene og er nå negative, se figur 2.23. Vi antar at spareraten vil holde seg på et lavt nivå fremover og at nettofinansinvesteringene flater ut om lag på dagens nivå.

Figur 2.23

Høy etterspørsel etter boliger har bidratt til sterk vekst i prisene på nye og brukte boliger. Vi venter at boligprisene vil holde seg høye de nærmeste årene, men at økte renter vil bidra til å dempe veksten. Behovet for nye boliger er stort, blant annet på grunn av høy befolkningsvekst og økt sentralisering. Men på grunn av kapasitetsproblemer i byggebransjen og økte byggekostnader venter vi at veksten i boliginvesteringene vil avta. Boliginvesteringene kan falle mot slutten av anslagsperioden.

Stramt arbeidsmarked og lite ledig produksjonskapasitet

Den kraftige veksten i etterspørselen etter arbeidskraft har så langt blitt møtt både med økt arbeidstilbud og en nedgang i antall arbeidsledige. Yrkesfrekvensene har økt de siste årene, men er fortsatt noe lavere enn under forrige høykonjunktur. Det har over lengre tid vært en tendens til at en stadig større andel av befolkningen er førtidspensjonister eller uføre. Dette fører isolert sett til lavere yrkesfrekvenser. Korrigerer vi for dette, er yrkesfrekvensene nå rett i underkant av nivåene under forrige høykonjunktur. Det er fortsatt noe ledige timeverksressurser som følge av undersysselsetting.

Fremover venter vi at veksten i arbeidsstyrken dempes. Befolkningen i arbeidsfør alder, 16-74 år, antas å øke med om lag 1 prosent hvert år fram mot 2010. De yngste og eldste aldersgruppene som har lave yrkesfrekvenser, vil utgjøre en økende andel av arbeidsstyrken. For de eldste trekker blant annet høy tilbøyelighet til uføretrygding ned yrkesdeltakingen. Fra og med 2008 vil i tillegg de som tilhører de store etterkrigskullene, gradvis nå alderen hvor de kan gå av med Avtalefestet pensjon (AFP), se figur 2.24. Endringen i alderssammensetning bidrar til å dempe veksten i arbeidsstyrken.

Figur 2.24

I perioder med høy vekst i sysselsettingen vil normalt de gode mulighetene for å få jobb i seg selv bidra til at arbeidstilbudet øker. Dette gir et konjunkturelt bidrag til veksten i arbeidsstyrken. Vi legger til grunn at denne effekten vil ebbe ut i løpet av 2007, men likevel gi et bidrag til veksten i arbeidsstyrken fra 2006 til 2007.

De siste tre årene har arbeidsinnvandring, særlig fra de nye EU-landene, økt tilgangen på arbeidskraft. Dette har dempet presset i arbeidsmarkedet. I 2006 kom det trolig om lag 15 000 flere personer fra de nye EU-landene til Norge på korttidsoppdrag enn året før, se figur 2.25. Det tilsvarer en ekstra økning i arbeidstilbudet på om lag ½ prosentenhet utover veksten i den tradisjonelle arbeidsstyrken på 1,6 prosent. Deler av denne tilstrømmingen regnes imidlertid ikke som sysselsetting i nasjonalregnskapet. Arbeid utført av utlendinger på korttidsoppdrag som er ansatt i utenlandske bedrifter, regnes som import av tjenester. I begge tilfeller representerer disse arbeiderne økt tilgang på arbeidskraft i Norge.

Figur 2.25

Vi legger til grunn at antall utlendinger på korttidsoppdrag kan øke ytterligere med rundt 10 000 personer i år. I tillegg har flere av dem som har kommet på korttidsoppdrag etter hvert valgt å bosette seg her, slik at befolkningen har vokst mer enn tidligere antatt i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivinger, se figur 2.26. Fortsetter denne utviklingen, vil befolkningen i arbeidsfør alder øke raskere enn Statistisk sentralbyrås nåværende befolkningsfremskrivinger tilsier.

Figur 2.26

Etterspørselen etter arbeidskraft øker nå i de landene arbeidsinnvandringen kommer fra. Samtidig legger vi til grunn at etterspørselen etter arbeidskraft og sysselsettingsveksten i Norge vil avta, se figur 2.27. Med et allerede høyt antall arbeidere på korttidsoppdrag vil trolig veksttakten gradvis avta.

Figur 2.27

Kapasitetsutnyttingen kan nå en topp i 2007

Mangel på ledig kapasitet vil trolig dempe produksjonsveksten utover i 2007. Til tross for høy vekst i arbeidstilbudet og tilstrømming av arbeidskraft fra andre land, vil trolig mangel på arbeidskraft begrense videre vekst i flere virksomheter. Mange bedrifter melder om mangel på kvalifiserte fagfolk, men også om knapphet på innsatsvarer og elektrisk kraft.

Hvorvidt veksten i etterspørselen i inneværende år kan møtes av økt vekst i innenlandsk produksjon, avhenger av veksten i produktiviteten og arbeidsstyrken. Vi har bak oss en periode hvor begge disse størrelsene har vokst mye. Etter en periode med høy produktivitetsvekst vil den normalt falle noe tilbake. Også tidligere når konjunkturtoppen er i ferd med og passeres, har produktivitetsveksten avtatt. Det skjedde blant annet i 1998 og 1999. Vi legger til grunn at produktivitetsveksten i 2007 blir noe lavere enn gjennomsnittet for de siste 15 årene. Sammen med noe lavere vekst i arbeidsstyrken bidrar dette til noe lavere potensiell vekst i BNP Fastlands-Norge i år enn i 2006.

Begrensninger i data gjør det vanskelig å måle produktivitetsvekst. Nasjonalregnskapstall er svært usikre og revideres forholdsvis mye over tid. For flere av årene 2000-2005 har produktivitetsveksten i ettertid blitt oppjustert, se figur 2.28. Den høye produktivitetsveksten som er registrert i norsk økonomi siden slutten av 1990-tallet, kan være uttrykk for et mer varig skift, se figur 2.29. I så fall vil potensialet for videre høy vekst i økonomien være større enn vi legger til grunn, og produksjonsgapet som uttrykk for kapasitetsutnyttingen i økonomien, bli noe lavere.

Figur 2.28     Figur 2.29

Produksjonsgapet vil øke ytterligere noe fra 2006 til 2007, og toppen av konjunkturoppgangen vil i våre anslag nås i løpet av 2007. Veksten holdes fortsatt oppe av høy vekst i etterspørselen. Med begrensninger på videre vekst i innenlandsk produksjon, vil trolig en økende andel av etterspørselen måtte rette seg mot importerte varer og tjenester. Vi legger derfor til grunn at importandelene i 2007 øker noe sterkere enn de trendmessig har gjort.

Antall sysselsatte økte kraftig i 2006, se figur 2.30, og veksten i sysselsettingen vil bli høy også i inneværende år. Ifølge Regionalt nettverk planlegger alle næringer å øke sysselsettingen, men i et noe lavere tempo enn på slutten av fjoråret. Ledigheten anslås å ville nå sitt laveste nivå i denne konjunkturoppgangen i løpet av året.

Figur 2.30

Fra og med 2008 vil redusert vekst i innenlandsk etterspørsel og den gradvise oppgangen i renten, bidra til å bringe produksjonsveksten under den potensielle veksten. Ledigheten kan dermed øke noe, men vil trolig holde seg på et fortsatt lavt nivå fram mot 2010. Produksjonsgapet vil gradvis lukkes. Det er i første rekke lavere vekst i privat konsum og boliginvesteringer, og lavere investeringsvekst i private foretak som bidrar til at veksten i innenlandsk etterspørsel dempes mot slutten av prognoseperioden. Svak konkurranseevne vil etter hvert kunne dempe veksten i eksportrettede virksomheter.

Vi legger til grunn at veksten i privat konsum og i investeringene vil avta mot slutten av 2007. Holder veksten i disse etterspørselskomponentene seg oppe lenger enn antatt, kan nedgangen i produksjonsgapet komme senere enn ventet. Dette vil isolert sett kunne legge grunnlag for en sterkere innenlandsk kostnadsvekst og tap av konkurranseevne som i neste runde vil bidra til lukking av gapet og til redusert etterspørsel etter arbeidskraft. På den andre siden har husholdningenes gjeldsoppbygging lenge vært høy. Fremover legger vi til grunn negative finansinvesteringer. En rask økning i husholdningenes sparing vil kunne gi et markert fall i veksten i innenlandsk etterspørsel. Produksjonsgapet vil i så fall lukkes raskere.

Lønns- og prisveksten vil ta seg opp

Lønnsveksten tiltar

De senere årene har økt arbeidsinnvandring og muligheter til å flytte deler av produksjonen til utlandet ført til økt konkurranse i arbeidsmarkedet. Det har trolig bidratt til å dempe lønnsveksten, se utdyping side 41. Når de avtalte tilleggene i fjor ikke synes å gjenspeile tilstrammingen i arbeidsmarkedet gjennom året fullt ut, kan det også henge sammen med at ledigheten først falt markert etter at lønnsoppgjøret var i gang. Et stramt arbeidsmarked vil trolig bidra til høyere lønnskrav i 2007 og at virksomheter vil tilby høyere lønn til mange grupper. Lønnsveksten er nå høy i næringer med god lønnsomhet og i næringer med stort innslag av bonuser som oljesektoren og bank- og finanssektoren, se figur 2.31. Glidningen gjennom fjoråret ble nokså stor i flere næringer, særlig for ettertraktet arbeidskraft som ingeniører og andre med teknisk kompetanse. Lønnsoverhenget til 2007 er litt høyere enn vi la til grunn i forrige rapport.

Figur 2.31

Lønnsandelen i norske bedrifter har falt de siste årene og er nå på nivå med andelen på midten av 1990-tallet. Ledigheten er lav. Tilgangen på ledige stillinger stiger, samtidig som produktivitetsveksten i næringslivet holder seg godt oppe. Disse forholdene, sammen med fallet i arbeidsledigheten gjennom andre halvår i fjor, er grunnlaget for at vi nå anslår at lønnsveksten vil tilta noe i år, se figur 2.32. Med en konsumprisvekst på anslagsvis ¾ prosent, kan reallønnsveksten bli svært høy. Økningen i netto renteutgifter vil dempe veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Konsumprisveksten svinger en del fra år til år som følge av store bevegelser i elektrisitetsprisene. Disse svingningene vil trolig ikke fullt ut gjenspeiles i nominelle lønnstillegg. For 2008 anslås den nominelle lønnsveksten til 5¼ prosent, mens reallønnsveksten avtar en del. For de to årene under ett anslås en reallønnsvekst på 3½ prosent per år, se figur 2.33. Det er mer enn den anslåtte veksten i produktiviteten.

Figur 2.32     Figur 2.33

Lønnsveksten i år og neste år vil i så fall innebære en viss svekkelse av lønnsomheten, og en økning av lønnsandelen i bedriftene. I tillegg vil også tiltakende prisvekst på en del innsatsvarer og tjenester, som blant annet bygningsmaterialer og transporttjenester, bidra til å redusere lønnsomheten i deler av næringslivet. Etter hvert som ressursutnyttingen i økonomien avtar og ledigheten stiger svakt gjennom 2009 og 2010, vil trolig også lønnsveksten avta.

Konkurranse fra utlandet og mulighetene til å flytte produksjon kan bidra til å dempe lønnsveksten fremover. På den andre siden kan vi ikke utelukke at mangel på arbeidskraft og forventninger om høy inntektsvekst bidrar til høyere lønnsvekst enn vi har lagt til grunn.

Høyere prisvekst fra 2008

Veksten i konsumprisene lå rundt 2,5 prosent i store deler av 2006, se figur 2.34. Høy vekst i elektrisitetsprisene og i oljeprisen bidro til å trekke opp veksten i konsumprisindeksen (KPI). I starten av 2007 har veksten i KPI falt kraftig som følge av lavere elektrisitetspriser.

Figur 2.34

Etter en periode med litt høyere prisvekst enn ventet, er nå den underliggende prisveksten om lag tilbake på anslagene fra forrige rapport. Vår samlede vurdering er at underliggende inflasjon ligger i intervallet 1 – 1½ prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer var konsumprisveksten (KPI-JAE) 1,1 prosent i februar. Veksten i KPI-JAE har ligget rundt dette nivået det siste året. Prisoppgangen målt ved et trimmet gjennomsnitt av veksten i delindeksene i konsumprisindeksen var 1,1 prosent i februar. Målt ved den vektede medianen var prisveksten 1,7 prosent i februar.

Terminprisene på elektrisk kraft tyder på vesentlig lavere priser på elektrisitet i 2007 enn i 2006. Dette kan gi svært lav prisvekst målt ved KPI gjennom sommeren, se figur 2.35. Svingninger i prisene på elektrisitet bidrar til stor usikkerhet om utviklingen i KPI. Usikre størrelser som temperatur og nedbørsmengde fremover vil ha stor innvirkning på terminprisene, og dermed også på våre anslag for KPI.

Figur 2.35

Prisstigningen justert for avgiftsendringer og uten energivarer har et mer stabilt forløp. I vår referansebane tar veksten i KPI-JAE seg gradvis opp mot 2½ prosent gjennom de tre neste årene.

Etter hvert som styringsrenten kommer opp mot et mer normalt nivå, vil veksten i etterspørsel og sysselsetting avta og lønnsveksten igjen dempes. Det bidrar til å stabilisere prisveksten nær målet fram mot 2010.

Justerer vi for innføringen av maksimalpriser i barnehager, lå prisstigningen på norskproduserte varer og tjenester rundt 1,6 prosent gjennom det meste av 2006. I februar 2007 hadde prisveksten økt til 2,0 prosent. Flere forhold har trolig ført til at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester tiltar noe senere i denne høykonjunkturen enn det den historiske sammenhengen mellom prisvekst og kapasitetsutnytting skulle tilsi, se figur 2.36. Moderat lønnsvekst har bidratt til lav prisvekst de siste årene, og tiltakende lønnsvekst gjennom fjoråret har trolig ennå ikke slått fullt ut i prisene. Lav vekst i prisene på importerte bearbeidede innsatsvarer har trolig bidratt til å holde prisveksten på norskproduserte varer og tjenester nede. Gjennom de siste årene har konkurransen økt i mange produktmarkeder, se utdyping side 43. Høy produktivitetsvekst i mange bransjer har også dempet prisveksten.

Figur 2.36

Noen av disse forholdene vil fortsatt kunne prege prisveksten fremover, om enn i mindre grad enn hittil. Mens høyere lønnsvekst og avtakende produktivitetsvekst bidrar til å øke kostnadene per produsert enhet, kan fortsatt sterk konkurranse føre til at denne kostnadsøkningen ikke slår fullt ut i prisene. Vi legger imidlertid til grunn at konkurranse i mindre grad vil dempe prisveksten fremover, og at høy kapasitetsutnytting og tiltakende lønnsvekst vil bidra til at prisstigningen på norskproduserte varer og tjenester vil ta seg gradvis opp fremover, se figur 2.37.

Figur 2.37

Prisutviklingen på produkter i produsent- og grossistleddet kan inneholde informasjon om utviklingen i konsumprisene fremover. Gjennom 2006 steg produsentprisene på konsumvarer og prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands mer enn prisveksten på norskproduserte varer i KPI. Mot slutten av fjoråret ble veksten i både produsentprisindeksen og i indeksen for førstegangsomsetning innenlands trukket ned av fallet i energipriser. Ifølge Regionalt nettverk har forventningene til veksten i utsalgsprisene fremover økt innen flere næringer, særlig i bygg og anlegg, hjemmemarkedsindustrien og tjenesteyting mot næringslivet. Prisvekst på disse produktene vil gradvis kunne veltes over i prisene på varer og tjenester til husholdningene.

Importerte konsumvarer vil fortsatt dempe prisstigningen

Liberalisering av handel og vridning av importen mot lavkostland har lenge ført til negative prisimpulser fra importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta, se figur 2.38. Importvridningen var imidlertid mindre i 2006 enn i årene før. Det kan tyde på at priseffekter av handelsvridninger vil bli mindre fremover. I 2006 førte prisoppgangen på olje og andre råvarer gjennom flere år til noe sterkere vekst i produsent- og eksportprisene hos våre tradisjonelle handelspartnere. De samlede prisimpulsene fra importerte varer, når vi ser bort fra virkningen av valutakursendringer, var derfor positiv.

Figur 2.38

Vi antar at vridningen av import mot lavkostland vil vare ved, men bli gradvis mindre gjennom prognoseperioden. Lavere energipriser og stabilisering eller fall i andre råvarepriser vil føre til noe svakere importerte prisimpulser i 2007 enn i 2006. Samlet antar vi at prisimpulsene fra importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta vil være nær null i årene fremover.

Kronestyrkingen gjennom 2004 og 2005 bidro til billigere importerte konsumvarer i 2006. Kronen svekket seg gjennom siste halvår av 2006, og samlet sett påvirker tidligere kursbevegelser i liten grad prisutviklingen på importerte varer i 2007. Fremover legger vi til grunn relativt små bevegelser i kronekursen. Vi anslår at økt innenlandsk pris- og kostnadsvekst vil bidra til høyere utsalgspriser også på varer som er importerte. Utsalgsprisene på importerte konsumvarer vil trolig falle litt i år. I årene 2008 til 2010 anslås disse prisene å vokse med mellom ¼ og ¾ prosent i året.