Pengepolitisk rapport 1/2007

Utskrift

Konkurranse og priser

Den underliggende prisveksten har vært lav de siste årene. Lave importpriser, høy produktivitetsvekst og moderat lønnsvekst har bidratt til dette. Norges Bank har i tillegg pekt på at økt konkurranse i produktmarkedene kan ha dempet prisstigningen.¹ Vi har blant annet vist til at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har vært lavere enn historiske sammenhenger mellom prisveksten og utviklingen i lønn og produktivitet skulle tilsi.

Konkurranse er vanskelig å måle. En fremgangsmåte er å knytte konkurranse til ulike indikatorer for reguleringer av produktmarkedet, praktisering og utforming av konkurranselovgivningen, antall bedrifter i et marked eller graden av åpenhet i økonomien. Sammenhengen mellom slike indikatorer og konkurransen kan være usikker. I denne utdypingen benytter vi resultatene fra en undersøkelse fra Norges Banks regionale nettverk til å belyse utviklingen i konkurransetrykket og virkninger av økt konkurranse på bedriftenes priser. Resultatene bygger på intervjuer med 220 bedrifter som i hovedsak leverer varer og tjenester til hjemmemarkedet. Bransjene som omfattes er hjemmeindustri, bygg og anlegg, varehandel og tjenesteyting. Intervjuene ble foretatt i januar og februar i år.

I undersøkelsen rapporterer 58 prosent av bedriftene at konkurransen har økt de siste 2-3 årene, mens bare 15 prosent melder at konkurransen har avtatt, se figur 1. I varehandel og tjenesteyting svarer nesten 70 prosent at konkurransen har økt. Om lag halvparten av bedriftene i hjemmeindustrien rapporterer om økt konkurranse. I bygg og anlegg er andelen som har opplevd sterkere konkurranse, om lag like stor som andelen som melder om redusert konkurranse.

Figur 1

To tredjedeler av bedriftene som rapporterer om økt konkurranse, knytter dette til inntreden av flere aktører i markedet, blant annet fra utlandet, se figur 2. Også økt konkurranse mellom eksisterende bedrifter, høyere import, større innkjøpsmakt, økt salg over internett og nedbygging av konkurransereguleringer nevnes som årsaker. I bygg og anlegg oppgir 9 av 10 bedrifter at økt antall bedrifter er en viktig årsak. Økt import angis av vel 30 prosent av bedriftene i hjemmeindustrien. En del bedrifter i hjemmeindustrien rapporterer også at økt innkjøpsmakt er en viktig årsak til økt konkurranse. I tjenesteyting rapporterer mange at de opplever økt konkurranse fra eksisterende bedrifter som følge av bedre tekniske muligheter til å tilby for eksempel IT-tjenester nasjonalt. I varehandel oppgir mange at de opplever økt konkurranse fra internett. Tre fjerdedeler av bedrifter som melder om avtakende konkurranse, viser til at økt etterspørsel har bidratt til å redusere konkurransetrykket. Spesielt synes økt etterspørsel å ha bidratt til lavere konkurranse i bygg og anlegg.

Figur 2

Undersøkelsen fra nettverket tyder på at økt konkurranse har bidratt til å dempe den samlede prisveksten de siste 2-3 årene. Blant bedriftene som oppgir at konkurransen er blitt sterkere, melder 71 prosent at den har dempet prisveksten. I varehandelen og tjenesteyting er de tilsvarende tallene 64 og 70 prosent, se figur 3.

Figur 3

Informasjonen om prisutviklingen fra nettverket synes å være i tråd med utviklingen vi kan registrere i enkelte delindekser fra konsumprisindeksen:

•Prisene på matvarer og enkelte andre dagligvarer avtok kraftig gjennom 2004 i forkant av at Lidl skulle etablere seg i det norske markedet. Prisveksten på disse varene tok seg imidlertid opp mot slutten av 2004 og gjennom 2005, etter at Lidl hadde etablert seg. Prisveksten på matvarer i KPI-JAE falt igjen kraftig mot slutten av 2005 og inn i 2006. Tidligere rapporter fra vårt regionale nettverk tyder på at dette kunne ha sammenheng med økt konkurranse i dagligvarebransjen. Blant annet ble det meldt om at kjedene i dagligvarehandelen i økende grad klarte å presse ned prisene fra norske leverandører.

•Det har vært svak prisvekst på mange tjenester de siste årene. Det har for eksempel vært et markert prisfall på teletjenester. Høy produktivitetsvekst i produksjonen av slike tjenester har bidratt, men sterk konkurranse fra en økning i antall tilbydere har trolig også ført til reduserte priser. Prisene på flyreiser falt fra begynnelsen av 2002 til mai 2004. Konkurransen innen finansnæringen synes også å ha økt i den senere tid.

Lavere prisvekst som følge av sterkere konkurranse vil isolert sett gi lavere marginer i bedriftene. Driftsmarginene² i de fleste næringer har imidlertid økt siden 2002, se figur 4. De økte driftsmarginene kan reflektere at økt konkurranse på pris har blitt motvirket av redusert vekst i kostnadene. Økt konkurranse kan ha bidratt til kostnadsreduksjoner gjennom effektivisering og ved å dempe lønnskravene.³ Videre har trolig en del bedrifter vridd import av bearbeidet vareinnsats i retning lavkostland. I en oppgangskonjunktur kan det også være et behov i bedriftene for å øke marginene etter at de har vært under press i den foregående nedgangskonjunkturen.

Figur 4

Samlet melder bedriftene i undersøkelsen også om bedrede bruttomarginer⁴ de siste 2-3 år. Blant bedriftene som opplever økt konkurranse, er det imidlertid 38 prosent som rapporterer om reduserte marginer, mens 29 prosent melder om økte marginer. Hjemmeindustrien, tjenesteyting og bygg og anlegg rapporterer om reduserte marginer, se figur 5. I varehandelen melder derimot flere om økte marginer enn om reduserte marginer, til tross for at de har merket sterkere konkurranse.

Figur 5

Undersøkelsen fra nettverket viser at bedriftene venter at konkurransen vil øke ytterligere i de nærmeste 2-3 årene, se figur 6. Svarene tyder imidlertid på at den vil tilta noe mindre fremover enn den har gjort de siste 2-3 årene. Det er som nevnt 58 prosent av bedriftene som sier at de opplevde sterkere konkurranse de siste årene, mens det er 47 prosent som venter sterkere konkurranse i tiden fremover. Videre rapporterer 24 prosent om en betydelig økning i konkurransen, mens det bare er 8 prosent som forventer en betydelig økning fremover. Bedriftene venter økt konkurranse som følge av flere innenlandske og utenlandske aktører, sterkere konkurranse mellom eksisterende bedrifter, høyere import og større omfang av internettsalg, se figur 7.

Figur 6     Figur 7

Den forventede økningen i konkurransen fra utlandet må ses i sammenheng med at det norske prisnivået er høyt. Norske konsumpriser var i 2005 om lag 45 prosent høyere enn gjennomsnittet for EU-landene⁵. Det høye prisnivået reflekterer blant annet et høyt avgifts- og inntektsnivå, men kan også tyde på at det er begrenset konkurranse i noen sektorer. Teknologisk utvikling innebærer at flere tjenester etter hvert har blitt utsatt for internasjonal konkurranse. Denne utviklingen vil fortsette. Over tid vil også EUs tjenestedirektiv bidra til sterkere konkurranse for norske tjenestetilbydere. Et gjennombrudd i Doha-forhandlingene og en eventuell ny WTO-avtale vil kunne øke konkurransen i matvaremarkedet.

Høye overskudd og driftsmarginer i flere norske næringer gjør det attraktivt å etablere seg både for innenlandske og utenlandske aktører. Dette kan gi økt konkurranse og fall i marginer og priser.

På den andre siden er det også forhold som tilsier at konkurransen ikke vil øke i tiden fremover. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er høy, og økt etterspørsel kan bli møtt med økte priser. I noen sektorer kan forholdsvis høy konsentrasjon begrense konkurransen. Høy produktivitet og markedsmakt i slike sektorer kan gjøre det vanskelig for andre aktører å etablere seg, selv om lønnsomheten i bransjen er god.