Pengepolitisk rapport 1/2007

Utskrift

Etterprøving av anslagene for 2006

Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Innenfor en horisont på et år vil de pengepolitiske beslutningene i liten grad påvirke anslagene på sysselsetting, produksjon og prisvekst. Samtidig er Norges Banks anslag for de nærmeste kvartalene viktige for hvordan vi vurderer den videre utviklingen i økonomien og rentesettingen fremover. I denne utdypingen vurderes anslagene gitt av Norges Bank gjennom 2005 og i 2006 for utviklingen i 2006.¹

Veksten i produksjon og sysselsetting i 2006 ble klart sterkere enn lagt til grunn. Det førte til at anslaget på produksjonsgapet i 2006 ble justert opp, se figur 1. Konsumprisveksten i 2006 ble på 2,3 prosent. Dette var noe høyere enn Norges Banks anslag gjennom 2005 og fram til den andre inflasjonsrapporten i 2006, se figur 2. Konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og energi ble imidlertid lavere enn ventet, se figur 3. Utviklingen i foliorenten i 2006 var om lag i tråd med rentebanen i Inflasjonsrapport 3/05.

Figur 1     Figur 2     Figur 3

Produksjonsgapet høyere enn ventet

Veksten i BNP Fastlands-Norge i 2006 ble betydelig høyere enn Norges Banks anslag. Anslaget ble gradvis oppjustert fra slutten av 2005 til 4 prosent i den siste rapporten i 2006. De foreløpige nasjonalregnskapstallene viser en årsvekst på 4,6 prosent. Også en rekke andre prognosemakere undervurderte veksten i fastlandsøkonomien i 2006, se figur 4.² Dette kan i noen grad skyldes at de løpende nasjonalregnskapstallene, som anslagene for 2006 var basert på, har blitt justert opp i ettertid.³

Figur 4

Sammenliknet med anslagene i den siste rapporten i 2005 ble veksten i alle hovedkomponentene i BNP Fastlands-Norge i 2006 høyere enn ventet, se tabell 1. Noe av dette kan skyldes ringvirkninger av at veksten i en del størrelser som pengepolitikken i liten grad kan påvirke som investeringene på kontinentalsokkelen og BNP hos Norges viktigste handelspartnere, ble sterkere enn lagt til grunn. Den uventet sterke veksten internasjonalt kan ha medvirket til at eksporten av tradisjonelle varer ble høyere enn anslått. Prisene på mange norske eksportvarer var dessuten særlig høye. Samtidig har realrenten lenge vært lavere enn det Norges Bank anser som et normalt nivå, og vi kan ha undervurdert hvilke virkninger dette har hatt på produksjon og sysselsetting.

Tabell 1

Revisjoner av nasjonalregnskapstallene har ført til at også produktivitetsveksten de siste årene har blitt oppjustert. Samtidig har større tilgang på utenlandsk arbeidskraft vært med på å øke økonomiens produksjonspotensial. Samlet kan dette ha gitt en betydelig økning i det potensielle produksjonsnivået, og den potensielle veksten har trolig vært høyere enn vi tidligere har lagt til grunn. Anslaget på produksjonsgapet i 2006 er derfor ikke justert opp like mye som den uventet høye veksten i fastlandsøkonomien skulle tilsi.

Anslaget på produksjonsgapet i 2006 vil fortsatt kunne endres i lys av nye revideringer av nasjonalregnskapstall eller nye vurderinger basert på annen informasjon.

Konsumprisveksten høyere enn ventet, men lav underliggende inflasjon

Konsumprisveksten i 2006 ble drevet opp av uventet sterk prisvekst på energivarer. Dette skyldtes særlig sterk prisvekst på elektrisk strøm på grunn av unormalt lite tilsig til vannmagasinene gjennom sommeren. Prisveksten på importerte konsumvarer i 2006 var nokså godt i samsvar med anslagene. Dette har sammenheng med at valutakursen ikke har avveket vesentlig fra forutsetningene i de ulike rapportene og at prisutviklingen på de konsum-varene vi importerer målt i utenlandsk valuta ble om lag som anslått. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester, justert for avgiftsendringer og uten energivarer, ble derimot klart lavere enn anslått selv om lønnsveksten i 2006 ble om lag som lagt til grunn. I den siste rapporten i 2005 så Norges Bank for seg en prisvekst på norskproduserte varer og tjenester på om lag 2½ prosent, mens det endelige tallet viser en årsvekst på 1,6 prosent når det også justeres for den beregnede effekten av nye maksimalpriser i barnehagene fra 1. januar 2006. Den lave prisveksten på norskproduserte varer og tjenester førte til at også prisveksten målt ved KPI-JAE ble lavere enn anslått. En rekke andre prognosemakere anslo for høy vekst i KPI-JAE i 2006, se figur 5.

Figur 5

Prisveksten justert for avgifter og energi ble lavere enn ventet samtidig som veksten i produksjon og sysselsetting var overraskende høy. Dette kan tyde på at uforutsette forhold på tilbudssiden i økonomien har preget utviklingen. Den uventet høye arbeidsinnvandringen har dempet knappheten på arbeidskraft og bidratt til vekst i produksjonspotensialet. Uventet høy produktivitetsvekst i mange bransjer har også bidratt til den lave prisveksten. Samtidig har lav vekst i prisene på importerte, bearbeidede innsatsvarer og høy konkurranse i en del produktmarkeder trolig dempet prisveksten på norskproduserte varer og tjenester i større grad enn Norges Bank la til grunn.

Renteutviklingen i tråd med anslagene

Foliorenten ble økt med 0,25 prosentenheter på fem av ni rentemøter i 2006. Mot slutten av året var renten noe høyere enn anslått i referansebanen i Inflasjonsrapport 3/05.⁴ Uventet lav prisvekst når vi ser bort fra energivarene, og dermed også utsikter til lavere prisvekst fremover, har isolert sett trukket i retning av en lavere rente enn i referansebanen. Dette ble imidlertid mer enn oppveid av at et høyere produksjonsgap enn ventet har trukket i retning av en høyere rente. En noe svakere kronekurs, gjennom den effekten den har på inflasjon og produksjon, bidro også til å trekke opp rentebanen mot slutten av 2006, se figur 6.

Figur 6