Rektors blogg:

I brev datert 26. juni får vi fra Kunnskapsdepartementet et høringsnotat med frist midten av august. Det dreier seg om endringer i universitets- og høgskoleloven i kjølvannet av Stortingets behandling av Strukturmeldingen. Dette er en viktig sak. De foreslåtte lovendringene angår universitetsdemokratiet. Men med så kort frist settes det effektivt en stopper for en forsvarlig behandling av høringsnotatet i universitetets demokratisk valgte organer.

Gjennomgangsmelodien i høringsnotatet er at det nå trengs god og profesjonell ledelse i vår sektor. Tonen settes i ingressen: «I Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) viser regjeringen til viktigheten av god styring og ledelse, og foreslår at ekstern styreleder og ansatt rektor bør være hovedmodellen for styring og ledelse ved de statlige universitetene og høyskolene. Universitetene og høyskolene forvalter store ressurser for fellesskapet, og skal sørge for gjennomgående høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling. Dette krever godt og profesjonelt lederskap.»

Dette er hovedpremisset for de foreslåtte endringene. Og god og profesjonell ledelse skal altså sikres ved å ha ansatt rektor som hovedmodell. «Departementet mener ekstern styreleder og ansatt rektor legger best til rette for å rekruttere de beste lederne.» Ja, høringsnotatet fastslår at ansatt rektor gir bedre kvalitet:  «De foreslåtte endringene inngår i et bredt spekter av kvalitetsfremmende tiltak, som skal legge grunnlag for mer robuste fagmiljøer og utvikling av universitets- og høyskolesektoren.»

Konklusjonen ligger snublende nær: Vi som er valgte ledere, bør stille våre plasser til disposisjon så raskt som mulig- til det beste for både samfunn og sektor.

Jeg iler til med å si at vi kan ta det med ro. At kvalitet forutsetter ansatt ledelse, er et rent ideologisk standpunkt. De studiene som er gjort av ledelse i akademia, gir ingen evidens for at ansatt ledelse er bedre enn valgt ledelse. I Alan Bryman’s bredt anlagte oversiktsartikkel om akademisk ledelse trekker han fram 13 «suksesskriterier». De fleste av disse peker direkte på betydningen av lederens forståelse av – og legitimitet i – fagmiljøene. Ser man på disse kriteriene uhildet av ideologi, vil man raskt konkludere med at valgt ledelse må være det beste utgangspunktet for kvalitet.  

Det er nettopp her at høringsnotatet svikter. Hva er til det beste for samfunnet? Argumentasjonen i notatet tar ikke godt nok opp i seg at ledelse ved en kunnskapsinstitusjon er noe helt annet enn ledelse ved en produksjonsbedrift. Et universitet tjener samfunnet best når det gir optimalt spillerom for autonomi og akademisk frihet - når forskerne kan gå motstrøms og gi kvalitet til samfunnets institusjoner gjennom konstruktiv kritikk. I dette perspektivet er det av betydning at valgt ledelse gir legitimitet i fagmiljøene og armlengdes avstand til den makt og myndighet som universitetssamfunnet skal balansere. Ansatt rektor med ekstern styreleder kan lett gi en langt sterkere innflytelse utenfra og derved svekke den kritiske distansen og faglige autonomien som kan være avgjørende for vitenskapelig utvikling.

I høringsnotatet skrives: «Ansettelse av rektor vil gi et bredere rekrutteringsgrunnlag ved at også personer som ikke er ansatt ved institusjonen aktivt oppfordres til å søke stillingen, og uten å måtte drive en større valgkamp.»  Videre står det at «Mange aktuelle kandidater for en rektorstilling vil allerede være posisjonert i tunge og ansvarsfulle stillinger, og uten muligheter eller ønsker om å måtte drive en offentlig valgkamp for stillingen.»  Jeg er usikker på hvordan dette skal forstås. Men uttalelsene avslører vel at departementet er klart mer opptatt av legitimitet utad enn legitimitet innad.

Heldigvis legger lovforslagene opp til at det vil være mulig for styrene ved institusjonen selv å fastsette at de skal ha valgt rektor som styrets leder, slik at det fortsatt tilligger institusjonen å velge hvilken styringsmodell de vil ha. Og institusjoner som ønsker å fortsette med den ledelsesmodellen de har i dag, skal kunne gjøre dette uten å fatte nytt styrevedtak. Dette er positivt. Men at vi nå ser en glidning mot et mer sentralstyrt universitet, er utvilsomt. Jeg tror ikke dette vil tjene samfunnets interesser.

Alan Bryman: Effective leadership in higher education: a literature review. Studies in Higher Education, 32:  693-710, 2007

------------

Universitetsdemokratiet fortjener samfunnets vern (Aftenposten 8. juni)