Forvaltning av Statens Petroleumsfond 3. kvartal 1998

Utskrift

2. Markedsutviklingen i tredje kvartal

Tredje kvartal var preget av stor ustabilitet i de internasjonale finansmarkedene. Fra midten av juli var det sterke fall i aksjekursene og en betydelig kursstigning på statsobligasjoner i hovedmarkedene. Noen av faktorene som bidrog til fallet i aksjekursene, som nedjusteringer av forventninger til den realøkonomiske utviklingen, bidrog samtidig til kursstigningen på statsobligasjoner. Kursstigningen skyldtes også at investorer som følge av uroen i finansmarkedene flyttet midler over til sikre statspapirer. Særlig etter at Russland iverksatte tiltak for å lette sin betjening av statsgjeld i august, opplevde man globalt såkalt "flight to quality" ved at investorene i større grad etterspurte de aller sikreste og mest likvide obligasjonene. Avkastningsforskjellen mellom statsobligasjoner og obligasjoner med kredittrisiko økte betydelig i løpet av august og september.

I tredje kvartal falt aksjekursene målt ved Financial Times/Standard and Poor's (FT/S&P) verdensindeks med hele 14,1 prosent målt i lokal valuta. Vi må tilbake til fjerde kvartal 1990 for å finne et kvartal med større kursnedgang. Obligasjonskursene målt ved Salomon Smith Barney's verdensindeks for obligasjoner steg med 4,9 prosent (målt i lokal valuta) i denne perioden. Dette er den sterkeste kvartalsveksten siden andre kvartal 1995.

Utviklingen i tredje kvartal var preget av svakere vekstutsikter globalt. I perioden juni til september falt anslagene for neste års vekst i internasjonal økonomi fra 2,5 prosent til 2,0 prosent ifølge tall publisert av Consensus Forecasts¹. Også forventningene til prisstigningen ble klart nedjustert. Fra juni til september falt inflasjonsanslaget for 1999 fra 3,2 prosent til 2,9 prosent. Lavere veksttakt i verdensøkonomien bidrog til et fall i råvareprisene på 7,5 prosent² i tredje kvartal.

Tabell 1: Anslag på økonomisk vekst i 1999 ifølge Consensus Forecasts

Den sterke nedjusteringen i Japan forklares med den stadig reduserte etterspørselen fra husholdningene og de forverrede utsiktene for bedriftene. Den innflytelsesrike Tankan-undersøkelsen av næringslivslederes konjunkturvurderinger for neste kvartal var langt mer pessimistisk i tredje kvartal enn i andre kvartal.

Figur 1: Utviklingen i Financial Times/Standard & Poor´s indekser for aksjekursene i noen utvalgte land/regioner (nivå 31.12.97=100)

Figur 1 viser utviklingen i FT/S&P's aksjeindekser for henholdsvis Europa, USA og Japan fra årsskiftet og fram til utgangen av september. Til tross for betydelig kursfall i løpet av tredje kvartal, lå indeksene for både USA og Europa den 30. september over nivået ved årsskiftet.

FT/S&P's aksjeindeks for USA falt med 10,0 prosent i tredje kvartal. I Europa falt aksjekursene, målt ved FT/S&P-indeksen i lokal valuta, med 19,4 prosent. Av de 14 europeiske landene hvor Petroleumsfondet er investert, var nedgangen minst i Storbritannia med 13,1 prosent. I Asia varierte kursfallet i styrke. Mens Hong Kong-indeksen falt med bare 1,4 prosent³, falt japanske aksjer (målt ved FT/S&P-indeksen) med 15,7 prosent.

Figur 2 viser utviklingen i renten på 10-års statsobligasjoner i USA, Japan og Tyskland. I USA falt renten på 10-års statspapirer med ett prosentpoeng til 4,4 prosent i løpet av tredje kvartal. Salomon Smith Barneys Indeks for amerikanske statsobligasjoner viste en avkastning på 5,7 prosent i samme periode.

Figur 2: Utviklingen i ti-års statsobligasjonsrenter i USA, Tyskland og Japan

Figur 3 viser endringen i avkastningskurven for amerikanske statsobligasjoner over kvartalet. Rentenedgangen var sterkest for obligasjoner med løpetid 2 til 7 år.

Figur 3: Avkastningskurver for amerikanske statsobligasjoner 30. juni og 30. september 1998 (yield i prosent)

I løpet av tredje kvartal ble forskjellen i avkastning mellom statsobligasjoner og obligasjoner med lavere kredittverdighet større. Differansen mellom et statspapir og en representativ obligasjon med høyere kredittrisiko (vurdering BBB1) økte fra 67 til 113 basispunkter i 5-års-segmentet. Den økende avkastningsforskjellen mellom statspapirer og private obligasjoner ble nevnt som en av grunnene da den amerikanske sentralbanken senket sin utlånsrente til bankene (Fed Funds- renten) med 0,25 prosent til 5,25 prosent den 29. september.

Avkastningen i de europeiske obligasjonsmarkedene var 4,8 prosent målt i lokal valuta ved Salomon Smith Barneys indeks for europeiske statsobligasjoner. Det var imidlertid stor forskjell mellom markedene. Avkastningen på britiske og tyske obligasjoner var på henholdsvis 7,98 prosent og 4,25 prosent, mens avkastningen i de svenske og danske obligasjonsmarkedene var på henholdsvis 1,99 og 2,05 prosent.

I begynnelsen av september foretok den japanske sentralbanken lettelser i pengepolitikken, slik at døgnrenten mellom bankene ble redusert fra 0,50 prosent til 0,25 prosent. Videre ble det gjort kjent at den japanske sentralbanken ville øke sine oppkjøp av statsobligasjoner, hvilket bidrog til en sterk nedgang langs hele avkastningskurven for statspapirer. Salomon Smith Barneys indeks for japanske statsobligasjoner viste en avkastning på 4,2 prosent i tredje kvartal. Lange japanske renter var ved inngangen til fjerde kvartal på det laveste nivå målt i noe land i verden etter andre verdenskrig.

Ved inngangen til fjerde kvartal priset FRA⁴-markedene inn betydelig rentenedgang blant annet i USA og Storbritannia.

   ¹ Consensus Forecasts er et selskap som publiserer tall for gjennomsnitt av estimater blant ledende prognosemakere i USA.
   ² Ifølge The Economist commodity price index.
   ³ Dette må ses i sammenheng med at myndighetene i Hong Kong foretok betydelige intervensjoner i aksjemarkedene i form av aksjekjøp i størrelsesorden 110 milliarder NOK.
   ⁴ Disse fastrenteavtalene brukes til å prise 3-12 måneders renter for inntil ett år fremover og gjenspeiler således markedets forventninger til det fremtidige rentenivået.

Norges Bank, Bankplassen 2, Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo, Norway, Telefon +47 22 31 60 00, Telefaks +47 22 41 31 05, e-post: central.bank@norges-bank.no