VEDLEGG 2

STATENS PETROLEUMSFOND / AVKASTNINGSRAPPORT 3. KVARTAL 1998

I tredje kvartal 1998 hadde Statens petroleumsfond en tidsvektet periodeavkastning på -3,76 % målt i norske kroner. Referanseporteføljen¹⁰ hadde en avkastning på -3,53 %, slik at den faktiske porteføljen hadde en mindreavkastning på 0,23 prosentpoeng (jf tabellen nedenfor). Målt i norske kroner er renteporteføljens avkastning beregnet til 4,64 %, noe som representerte en mindreavkastning på 0,23 prosentpoeng i forhold til renteporteføljens referanseportefølje. Egenkapitalporteføljen hadde en beregnet avkastning på -16,02 %, noe som representerte en meravkastning på 0,12 prosentpoeng.

I de tre første kvartaler i 1998 hadde Statens petroleumsfond en tidsvektet periodeavkastning på 5,14 % målt i norske kroner, mens referanseporteføljen hadde en avkastning på 4,94 %. Dette ga en meravkastning på 0,20 prosentpoeng (jf tabell 2). Målt i norske kroner er renteporteføljens avkastning beregnet til 12,41 %, noe som representerte en mindreavkastning på 0,11 prosentpoeng i forhold til renteporteføljens referanseportefølje. Egenkapitalporteføljen hadde en beregnet avkastning på -3,58 %, noe som representerte en meravkastning på 0,66 prosentpoeng.

 

Metodegrunnlag for avkastningsberegningene

Avkastningen beregnes etter markedsverdiprinsippet, dvs. at porteføljene verdsettes til de aktuelle markedspriser ved beregningsperiodens slutt. Alle avkastningskomponenter, dvs. rentekostnader og -inntekter, beholdningsendringer og verdipapirprisendringer, er inkludert i avkastningen og periodisert til riktig beregningsperiode. Handledato benyttes ved periodisering av inngåtte, ikke oppgjorte transaksjoner i verdi- og resultatberegningen. Avkastningen sammenlignes med avkastningen på referanseporteføljen. Det benyttes relativ geometrisk avkastning.

Avkastningsberegningene utføres i separate modeller som ikke er avstemt mot regnskapssystemet. I beregningene benyttes markedsverdier basert på handledato, og ikke "prinsippet om laveste verdi" og valuteringsdato som i regnskapet. Det kan derfor forekomme avvik i beregnet avkastning mellom de to systemene. Avvikene kan også skyldes forskjeller i prising av verdipapirer.

I tilpasningen til nye retningslinjer for Statens petroleumsfond var det i løpet av første halvår 1998 hyppige og store eksterne kontantstrømmer mellom aktivaklassene aksjer og obligasjoner og mellom de enkelte valutaporteføljer innad i hver aktivaklasse (trasitionperioden). For å eliminere effekten av inn- og utbetalinger til og fra porteføljen bør man bruke tidsvektet avkastning ved sammenligning mot en referanseportefølje. Da kreves det at man beregner markedsverdien av porteføljen ved hvert kontantstrømtidspunkt og finner avkastningen som endring i markedsverdi. Slik finner man en avkastningsindeks ved hvert kontantstrømtidspunkt. Ut fra de enkelte avkastningsindekser finner man avkastningen for en periode ved å multiplisere de enkelte avkastningsindekser.

Norges Bank har foreløpig kvalitetssikrede markedsverdier kun ved månedsslutt, og har derfor ikke kunnet beregne en tidsvektet avkastning internt i måneden. I stedet er det brukt en pengevektet metode, der den prosentvise månedlige avkastningen på Statens petroleumsfond er beregnet ved å fordele de enkelte kontantstrømmer på inngående verdi og utgående verdi, og avkastningen finnes ved å dele porteføljens justerte sluttverdi med den justerte startverdien.

Metoden for å beregne den prosentvise månedlige avkastningen beskrives ved følgende formel:

( Formel 1: )

der   y = avkastning for delperioden
       V₁= porteføljens verdi ved start (inkl. renter)
       V₂= porteføljens verdi ved slutt (inkl. renter)
        T = antall dager i perioden
        i  = dag-nummer i perioden
       d_i = totalt transaksjonsbeløp på dag nr. i

For lengre perioder, som kvartalsavkastning og hittil i år avkastning, multipliseres månedenes avkastningsindekser, dvs at denne avkastningen er en tidsvektet avkastning av de enkelte måneders avkastning.

Avkastningen beregnes både i norske kroner og i lokal valuta ved bruk av metoden beskrevet ovenfor. Den totale avkastningen i norske kroner beregnes ved å summere markedsverdien i norske kroner for alle enkeltvalutaer og fordele totale kontantstrømmer i norske kroner, som beskrevet i formel 1. WM-Reuters valutakurser benyttes ved omregning fra lokal valuta til norske kroner. Disse valutakurser fastsettes kl. 16:00 London-tid.

Den totale avkastningen i lokal valuta er beregnet ved å vekte hver enkeltvalutas avkastning med vedkommende valutas andel av totalporteføljen. Andelene regnes som de enkelte valutaers markedsverdi i prosent av markedsverdien av totalporteføljen ved inngangen av måleperioden, regnet i norske kroner.

Valutaavkastningen beregnes som differansen mellom avkastningen i norske kroner og lokal valuta. Dette er funnet som den mest korrekte måte å splitte avkastningen mellom valutakursavkastning og rente-/aksjeavkastning. Dette gjaldt spesielt under transitionperioden, der det var mange overføringer mellom valuta og aktivaklasse. Valutaavkastningen kan igjen splittes i to komponenter: En del som viser den valutaavkastning referanseporteføljen har oppnådd, og en del som tilsvarer den valutaavkastning fondet har oppnådd ved å avvike fra referanseporteføljens valutafordeling. Ved å legge sammen sistnevnte del av valutaavkastningen med avkastningen i lokal valuta, får vi avkastningen i lokal valuta målt i referanseporteføljens valutafordeling.

 

Referanseporteføljen

Norges Bank benytter referanseporteføljer i forvaltningen av valutareservene og Statens petroleumsfond. Disse gir uttrykk for en langsiktig investeringsstrategi, og gjenspeiler retningslinjene for rente-, valuta- og kredittrisiko. Det eksisterer et ensartet prinsipp ved konstruksjon av referanseporteføljer for alle valutaporteføljer.

Fra 1. januar 1998 gjaldt nye retningslinjer for Statens petroleumsfond, fastsatt av Finansdepartementet 3. oktober 1997 med hjemmel i lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond. Finansdepartementet ga retningslinjer om hvordan overgangsfasen fra gamle til nye retningslinjer skulle implementeres i referanseporteføljen. Det var en gradvis overgang fra den gamle til den nye referanseporteføljen over en periode på 5 måneder, med justering av porteføljevektene ved slutten av hver måned.Fra 1. juni 1998 var innføringen til ny referanseportefølje avsluttet.

Referanseporteføljens sammensetning

Referanseporteføljen består av en aksjereferanse, Financial Times / Standard & Poor's Actuaries World Indices (FT/S&P), og en obligasjonsreferanse, Salomon Smith Barney World Government Bond Indices (WGBI). I henhold til Finansdepartementets retningslinjer skal referanseporteføljen rebalanseres ved inngangen til hvert kvartal. Det innebærer blant annet at aksjeandelen settes til 40%. Innen kvartalet flyter fordelingen mellom de to aktivaklasser avhengig av markedsutviklingen.

Aksjereferansen:

Aksjereferanseporteføljen er fordelt på Europa, Nord-Amerika og Asia. Ved begynnelsen av hvert kvartal skal fordelingen mellom regionene være henholdsvis 50%, 30% og 20%. Aksjeinvesteringene innen hver region fordeles på godkjente land (i § 6 i forskrift av 3. oktober 1997) etter markedsverdier målt ved FT/S&P- Actuaries indeksene. Innen kvartalet endres både land- og regionsvektene avhengig av markedsutviklingen.

Noen av hovedprinsippene for sammensetningen av FT/S&P-Actuaries indeksene er følgende (jf teknisk dokument "Ground Rules for the Construction and Maintenance of the FT/S&P Actuaries World Indices, January 1997 - Version 1.1.2"):

-     Indeksene kalkuleres daglig.
-     Valutakurser: WM/Reuters sluttkurser.
-     Priser: Normalt midtkurs ved markedsslutt eller siste noterte omsetningskurs.

For Petroleumsfondet gjaldt følgende landvekter ved inngangen til hver måned i tredje kvartal 1998:

 

 

Obligasjonsreferansen:

Obligasjonsreferanseporteføljen er fordelt på Europa, Nord- Amerika og Asia. Ved begynnelsen av hvert kvartal skal fordelingen mellom regionene være henholdsvis 50%, 30% og 20%. Innenfor hver region fordeles landvektene etter IMFs BNP-vekter og IMFs gjennomsnittskurser for det året som BNP-tallene er oppgitt for. Fra 1. januar 1998 benyttes BNP-vekter og gjennomsnittlige valutakurser for 1996. Ecu -andelen er gitt en vekt på 2%. En tilsvarende andel fratrekkes de valutaslagene som inngår i ecu, etter den vekt disse valutaslagene har i ecu. Innen kvartalet flyter land- og regionsvektene avhengig av markedsutviklingen.

For hvert land benyttes Salomon Smith Barneys World Government Bond Indices (WGBI). Noen av hovedprinsippene for sammensetningen av denne indeksen er følgende (jf teknisk dokument "Salomon Smith Barney Global Index Catalog, February 1998"):

-    Indeksen måler avkastningen på følgende 18 statsobligasjons-markeder: Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Japan, Nederland, Portugal, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA. Portugal ble inkludert i indeksen f.o.m. 30. juni 1998.
-    Indeksene består av obligasjoner med minst ett år til forfall.
-    Obligasjonene har fast kupong.
-    Hver obligasjon har en vekt tilsvarende markedsverdien.
-    Forfall av kuponger investeres i det lokale pengemarkedet fram til første månedsskifte.
-    Indeksene justeres ved hvert månedsskifte.
-    Indeksene kalkuleres daglig.
-    Månedlig kalkuleres indeksene til kvalitetssikrede priser.

For Petroleumsfondet gjaldt følgende landvekter ved inngangen til hver måned i tredje kvartal 1998:

---

   ¹⁰ Se påfølgende kapitler, som beskriver metodegrunnlaget for avkastningsberegningene og konstruksjon av referanseporteføljene.
   ¹¹ Periodeavkastning (dvs. ikke annualisert). Den totale avkastningen på Petroleumsfondet og referanseporteføljen er fastsatt med
         høy grad av sikkerhet, dog med de forbehold som er nevnt i beskrivelsen av metodegrunnlag.
   ¹² Regnet i prosentpoeng.

 

---

Norges Bank, Bankplassen 2, Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo, Norway, Telefon +47 22 31 60 00, Telefaks +47 22 41 31 05, e-post: central.bank@norges-bank.no