Forvaltning av Statens Petroleumsfond 3. kvartal 1998

Utskrift

4. Avkastning i tredje kvartal

Tabell 2 viser at Petroleumsfondet i tredje kvartal hadde en periodeavkastning på -3,58 prosent målt i Petroleumsfondets valutakurv. Dette er 0,23 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseporteføljen.

I perioden fra 30. juni til 30. september appresierte norske kroner med 0,19 prosent i forhold til valutasammensetningen i Petroleumsfondets referanseportefølje. En sterkere norsk krone reduserer Petroleumsfondets avkastning målt i norske kroner, men påvirker ikke Petroleumsfondets internasjonale kjøpekraft.

Tabell 3 viser avkastningen i tredje kvartal for henholdsvis aksjeporteføljen og obligasjonsporteføljen målt i valutakurven definert av Petroleumsfondets referanseportefølje, målt i en importveiet valutakurv og målt i norske kroner. Den importveide valutakurven bruker aktuelle importandeler som vekter, og gjenspeiler dermed Petroleumsfondets internasjonale kjøpekraft med dagens importsammensetning. Petroleumsfondets valutakurv har vekter som i større grad gjenspeiler de ulike lands betydning i verdensøkonomien, og dermed det tilbudet av importvarer som Norge kan velge fra. En slik kurv kan være mer relevant for å vurdere kjøpekraftutviklingen på lang sikt, jf brev fra Norges Bank til Finansdepartementet 10. april 1997 (vedlegg til Revidert nasjonalbudsjett 1997).

Tabellen viser at den negative avkastningen i tredje kvartal skyldes en spesielt svak avkastning i aksjemarkedene. Aksjeinvesteringene i Petroleumsfondet hadde i tredje kvartal en avkastning på -15,59prosent målt i referanseporteføljens valutakurv. Det var i tredje kvartal negativ avkastning i alle aksjemarkedene som inngår i Petroleumsfondets referanseportefølje. 10 av 14 europeiske børser falt med mer enn 20 prosent målt ved Financial Times/Standard & Poor´s verdensindekser målt i lokal valuta. Obligasjonsinvesteringene hadde en avkastning på 4,63 prosent målt i referansens valutakurv. Avkastningen i obligasjonsmarkedene var generelt høyere enn i første og andre kvartal. Avkastningen var spesielt god i markedene for statsobligasjoner i USA, Frankrike og Storbritannia.

Petroleumsfondets mindreavkastning i tredje kvartal (0,23 prosent) skyldes i hovedsak to forhold: Aksjeandelen i Petroleumsfondet var i de to første månedene i kvartalet litt høyere (0,6 prosentpoeng) enn aksjeandelen i referanseporteføljen. Siden aksjekursene falt sterkt i august, innebar dette at Petroleumsfondet oppnådde noe lavere avkastning enn referanseporteføljen. I tillegg hadde man en mindreavkastning på 0,23 prosent på obligasjonsporteføljen. Dette skyldes at deler av obligasjonsporteføljen var investert i papirer som ikke inngår i referanseporteføljen. Det dreier seg om papirer utstedt av internasjonale organisasjoner, papirer med eksplisitt eller implisitt statsgaranti eller papirer utstedt av stater i markeder utenfor eget land (f.eks. obligasjoner utstedt av europeiske stater i USD). Disse obligasjonene antas å ha tilnærmet ingen tilbakebetalingsrisiko, men blant annet på grunn av at obligasjonene er mindre likvide enn innenlandske statsobligasjoner, vil det være enn viss renteforskjell mellom statsobligasjoner og disse obligasjonene. Fordi denne renteforskjellen økte i tredje kvartal, ble avkastningen på disse obligasjonene lavere enn for statsobligasjonene i referanseporteføljen.

Tabell 4 viser markedsverdien av Petroleumsfondets aksje- og obligasjonsbeholdning ved utgangen av første og andre kvartal samt ved utgangen av hver måned i tredje kvartal. Siden årsskiftet har Petroleumsfondets markedsverdi økt med 27,1 milliarder kroner, hvorav 21,8 milliarder skyldes tilførsel av nye midler.

Tabell 4: Markedsverdien* av Petroleumsfondets aksje- og obligasjonsbeholdning (millioner kroner)