Finansiell stabilitet 1/2007

Utskrift

1 Finansinstitusjonene

1.1 Bankene
1.2 Andre finansinstitusjoner

Norges Bank overvåker finansinstitusjonene, verdipapirmarkedene og betalingssystemene for å avdekke utviklingstrekk som kan svekke den finansielle stabiliteten. For de største finanskonsernene i Norge er bankvirksomheten dominerende. Bankene har en sentral rolle i kredittyting og betalingsformidling. I tillegg skiller bankene seg fra andre typer finansinstitusjoner ved at de i stor grad finansierer virksomheten med innskudd fra kunder. Vi legger derfor størst vekt på utviklingen i bankene i våre analyser av finansiell stabilitet.

1.1 Bankene

Fortsatt gode resultater og god soliditet i bankene

Figur 1.1 viser en grov inndeling av bankenes aktiva og passiva. Om lag 2/3 av aktivasiden er utlån til norske husholdninger og foretak. I tillegg utgjør utlån til utenlandske husholdninger og foretak 3 prosent av aktiva. Utviklingen i kredittrisiko er dermed sentral for bankenes inntjening og finansiell stabilitet.

Figur 1.1

Bankenes resultater for 2006 og første kvartal 2007 var gode, se figur 1.2. Overgang til nye internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i selskapsregnskapet for mange av de større bankene gjør at tallene for første kvartal 2007 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere perioder. Gode resultater skyldes særlig svært lave utlånstap. Lavere rentemarginer har bidratt til lavere netto renteinntekter målt i prosent av forvaltningskapitalen.

Figur 1.2

Tilbakeføring av tidligere nedskrivinger på utlån kombinert med lave nye nedskrivinger gav negative bokførte utlånstap både i 2005 og 2006. Lave nedskrivinger på utlån de siste to årene kan også skyldes at reglene for verdivurdering av utlån (utlånsforskriften) er tilpasset IFRS. Nedskrivinger kan etter dette bare foretas dersom det foreligger objektive bevis for verdifall (tapshendelser). Bankenes gjenværende beholdninger av nedskrivinger for utlånstap er nå svært lave. Det begrenser muligheten for ytterligere tilbakeføringer av tap.

Bankenes samlede resultat før skatt falt noe fra 2005 til 2006, målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital, se figur 1.2. Det skyldes at netto renteinntekter og andre driftsinntekter samlet falt mer enn driftskostnadene.

Bankenes driftskostnader målt i kroner har vokst markert de siste to årene, men forvaltningskapitalen har økt mer, se figur 1.3. Kostnadsutviklingen i DnB NOR er påvirket av fusjonen i 2004. Det er derfor sett bort fra DnB NOR i figuren.

Figur 1.3

Bankenes resultater avhenger av konjunkturene. Under bankkrisen førte store tap på utlån til at bankene samlet fikk svake resultater. Reduserte inntekter bidro også noe til dette. Figur 1.4 indikerer at hovedpostene i bankenes inntekter (målt i forhold til forvaltningskapitalen) har variert lite med konjunkturene i perioden etter bankkrisen. Provisjoner fra forvaltning og omsetning av verdipapirer har økt i betydning de siste årene. Det har sammenheng med den gunstige utviklingen på Oslo Børs. Fortsatt betyr imidlertid disse inntektene svært lite for bankenes inntekter samlet.

Figur 1.4

Egenkapitalavkastningen i de største norske bankene er god sammenliknet med andre nordiske finanskonserner (figur 1.5 og vedleggstabell 5). Markedsanalytikerne oppjusterte gjennom 2006 forventet inntjening for bankene i 2007. Hittil i år har inntjeningsforventningene for 2007 økt for sparebankene, mens de er om lag uendret for DnB NOR. Kursutviklingen for bankene har vært svakere enn for andre foretak notert på Oslo Børs. Siden årsskiftet har bank-indeksen og grunnfondsbevisindeksen på Oslo Børs falt med henholdsvis 4 og 2 prosent.

Figur 1.5

Soliditeten til norske banker er god. Kapitaldekningen for alle norske banker sett under ett var på 11,2 prosent ved utgangen av 2006. Det er 0,7 prosentenheter lavere enn på samme tid i 2005 (vedleggstabell 4). Isolert sett bidrar den høye utlånsveksten, på 17 prosent i 2006, til å svekke kapital-dekningen. Figur 1.6 viser at banker med høy utlånsvekst tenderer til å ha lavere kapitaldekning.

Figur 1.6

Det nye kapitaldekningsregelverket Basel II reduserer kravet til hvor mye ansvarlig kapital bankene må holde, se utdyping i Finansiell stabilitet 2/06. Alle banker må rapportere etter Basel II fra første kvartal 2008. De fleste bankene i Norge benytter en overgangsordning som gir mulighet til å beregne kapitalkravet etter Basel I i 2007. De fem største norskeide bankene rapporterer etter Basel II fra og med første kvartal 2007, og benytter interne metoder for beregning av kapitalkravet for kredittrisiko. Tre av de øvrige bankene rapporterer fra samme tidspunkt etter standardmetoden i Basel II.

Lavere rentemarginer

Bankenes rentemargin¹ har falt betydelig de siste årene, se figur 1.7. Innskuddsmarginen har økt siden 2004 som følge av stigningen i pengemarkedsrenten, men utlånsmarginen har falt mer. Likevel har bankenes netto renteinntekter målt i kroner økt noe. Det skyldes høy utlånsvekst.

Figur 1.7

Økningen siden juli 2005 i Norges Banks styringsrente har ikke fått fullt gjennomslag i utlånsrentene til husholdninger og foretak. Det er flere årsaker. I utlånsmarkedet er det kamp om markedsandeler. Dessuten tilpasser bankene seg de nye kapitaldekningsreglene fra 2007. I tillegg er tapene på utlån lave som følge av gode konjunkturer. Det gir lavere påslag for kredittrisiko i utlånsrenten. Videre forsinker varslingsfristen på seks uker ved økning av renten på lån til personmarkedet bankenes tilpasning til økte kortsiktige renter.

Bankenes gjennomsnittlige utlånsmargin for lån med pant i bolig, utenom rammelån, var ved utgangen av første kvartal 2007 på 0,4 prosentenheter. For rammelån med pant i bolig var utlånsmarginen enda lavere. Disse utlånsmarginene er om lag uendret fra fjerde kvartal 2006. Beregninger vist i Finansiell Stabilitet 2/06 indikerer at bankene under Basel II bør ha en utlånsmargin for godt sikrede boliglån på minimum 0,4-0,8 prosentenheter. Mange banker hadde ved utgangen av første kvartal en utlånsmargin som lå under dette intervallet, se figur 1.8. Tallene for utlånsmarginer ved utgangen av de siste to kvartalene kan være påvirket av at bankene, på grunn av varslingsfristen, ennå ikke hadde tilpasset utlånsrentene etter økningene i Norges Banks styringsrente 13. desember 2006 og 15. mars 2007.² Noe av nedgangen i utlånsmarginen siden 2005 er derfor trolig midlertidig.

Figur 1.8

De siste årene har fallet i netto renteinntekter målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital vært motsvart av nedgang i kostnader. Fortsatt press på rentemarginene vil trolig føre til at bankene må redusere kostnadene eller øke inn-tektene fra andre kilder om de skal opprettholde lønnsomheten. Bankenes inntekter har hatt en forholdsvis stabil sammensetning det siste tiåret, selv om netto renteinntekter har fått mindre betydning siden 2002, se figur 1.9. Provisjonsinntekter fra annet enn betalingsformidling øker.

Figur 1.9

Fortsatt sterk vekst i utlån

Bankene og kredittforetakenes utlånsvekst har vært høy i flere år.³ Tolvmånedersveksten i utlånene var 16 prosent i april 2007, se figur 1.10.

Figur 1.10

Sterk utlånsvekst gjør at potensialet for fremtidige tap på utlån har økt. Utviklingen i foretakenes og husholdningenes økonomi vil være svært viktig for bankenes tap og resultater fremover. God utvikling i husholdningenes og foretakenes økonomi har bidratt til at misligholdte lån som andel av samlede utlån har avtatt markert siden andre kvartal 2003. Andelen er meget lav både for utlån til foretak og husholdninger, se figur 1.11.

Figur 1.11

Andelen utlån til personmarkedet har økt markert siden 2000, men har stabilisert seg på om lag 55 prosent etter 2004. Omtrent 80 prosent av lånene til personmarkedet er med pant i bolig. Boliglån anses å ha forholdsvis lav risiko for mislighold. Isolert sett har dermed vridningen mot lån til personmarkedet bidratt til å dempe kredittrisikoen i bankene. På den annen side trekker kraftig volumvekst i utlån i retning av høyere kredittrisiko.

Høy andel boliglån gjør at verdien av bankenes pantesikkerhet vil variere med svingninger i boligprisene. Over 90 prosent av bankenes lån med pantesikkerhet i bolig er godt sikret, det vil si innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. Andelen godt sikrede lån har vært stabil de siste årene. Kredittilsynets boliglånsundersøkelse fra høsten 2006 viser imidlertid at andelen nye lån med høy belåningsgrad vokser betydelig.

Bankene og kredittforetakenes utlånsvekst til nærings-markedet er høy. Utlånsveksten til eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har steget kraftig det siste året, se figur 1.12. Også utlånsveksten til industriforetak har steget. Veksten i utlån til sektorene bygg og anlegg, og kraft og vannforsyning samlet sett har avtatt. Det er trolig kraft og vannforsyning som bidrar mest til den lavere veksten. Bankene låner ut mest til eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Disse lånene utgjorde 19 prosent av bankene og kredittforetakenes samlede utlån ved utgangen av 2006. Store banker har høyere andel utlån til eiendomsforetak enn små banker, se figur 1.13.

Figur 1.12     Figur 1.13

Lav likviditetsrisiko og markedsrisiko

Likviditetsrisikoen (se boks 1) i bankenes virksomhet er blant annet knyttet til gjennomføring av betalingsoppgjør og til finansiering av egen virksomhet.

Innskuddsdekningen er lite endret de siste årene, se figur 1.14. Innskudd fra personmarkedet har avtatt, mens innskudd fra næringsmarkedet har økt i betydning. Bankenes finansiering fra obligasjonsmarkedet har økt de siste tre årene. Mindre forskjeller mellom rentene på bank- og statsobligasjoner kan ha bidratt til denne utviklingen.

Figur 1.14

Innskudd fra kunder anses å være en stabil finansieringsform, mens annen finansiering kan være dyrere og mer utsatt for endringer i markedsforholdene. Bankenes kortsiktige gjeld (utenom kundeinnskudd) som andel av samlet gjeld har vært stabil de siste årene. Med unntak for DnB NOR utgjør kortsiktig utenlandsgjeld en liten del av norske bankers finansiering, se figur 1.15. Likviditetsindikatoren⁴ viser at DnB NOR og de små bankene har hatt en god balanse mellom stabile finansieringskilder og lite likvide eiendeler de siste to årene, se figur 1.16. Indikatoren har vist særlig god utvikling for DnB NOR Bank. Bankens gradvise overføring av deler av sin boliglånsportefølje til DnB NOR Boligkreditt bidrar til dette. Likviditetsindikatoren for de mellomstore bankene har hatt en markert bedring de siste årene og er nå på nivå med de små bankene. Likviditetsrisikoen for bank-næringen samlet sett anses nå å være relativt lav.

Figur 1.15     Figur 1.16

Kredittilsynet og Norges Bank kartlegger årlig de største norske bankenes motpartseksponeringer. Få av eksponeringene er så store at bankene vil få alvorlige problemer med soliditeten dersom en stor motpart ikke kan gjøre opp for seg. Etter at norske kroner ble inkludert i det internasjonale oppgjørssystemet CLS ("Continuous Linked Settlement") i 2003, er mesteparten av kredittrisikoen knyttet til oppgjør av valutahandel fjernet og likviditetsrisikoen er blitt redusert.

Norske bankers markedsrisiko anses å være relativt lav fordi de har forholdsvis lite eiendeler som er direkte utsatt for markedssvingninger. Aksjer holdt som omløpsmidler utgjør 0,4 prosent av bankenes forvaltningskapital. Markedsrisiko kan likevel være viktig for banker som inngår i konsern med livsforsikringsselskaper. Livsforsikringsselskapene har store plasseringer i verdipapirer, se avsnitt 1.2.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko i bankene kan øke i forbindelse med sammenslåinger, omorganiseringer og store endringer i IKT-systemer (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Det samme gjelder ved tilpasning til nytt regelverk, slik som Basel II og regnskapsstandarden IFRS. Med det nye kapitaldekningsregelverket Basel II vil det bli satt krav til kapitaldekning for operasjonell risiko. Kravet er nytt, og datagrunnlaget for tap i bankene som skyldes operasjonell svikt er foreløpig svakt. Det nye kravet gjør at bankene vil ha større oppmerksomhet på operasjonell risiko.

Norges Bank overvåker risikoen i sentrale betalings- og oppgjørssystemer. I årsrapporten om betalingssystemer for 2006 har Norges Bank vurdert de viktigste interbanksystemene i Norge opp mot internasjonale anbefalinger. Norges Bank finner at systemene tilfredsstiller anbefalingene med bare mindre forbehold.

Finansforetakenes bruk av IKT kartlegges hvert år av Kredittilsynet i en risiko- og sårbarhetsundersøkelse. Undersøkelsen for 2006 viser at det har vært store endringer innenfor IKT-området i sentrale finansinstitusjoner. De finansielle foretakene har i økende grad utkontraktert IKT-tjenester. Det kan være en utfordring å sikre tilstrekkelig kompetanse på IKT over tid når egen IKT-virksomhet bygges ned. Kredittilsynet har erfart at det kan være vanskelig for finansinstitusjoner å håndtere avtaler med IKT-leverandørene.

1.2 Andre finansinstitusjoner

Finanskonsern

Flere banker inngår i konsern med livsforsikringsselskaper (vedleggstabell 2). Av finanskonsern i Norge med store banker er det imidlertid bare DnB NOR som har forsikringsvirksomhet av betydning. Figur 1.17 viser hvor stor andel av DnB NORs årsresultat i 2006 som kommer fra annet enn tradisjonelle bankaktiviteter, sammenlignet med tre andre store nordiske finanskonsern. Felles for disse er at verdipapirforetaksaktiviteter, livsforsikring og kapitalforvaltning til sammen utgjør om lag 30 prosent av samlet resultat før skatt. De to sistnevnte områdene er organisert i egne juridiske enheter. Verdipapirforetaksdelen er i regelen et virksomhetsområde innenfor bankdelen av konsernene. Bankaktiviteten er imidlertid viktigst og genererer om lag 70 prosent av inntjeningen. Netto renteinntekter utgjør vel 2/3 av de totale inntektene innenfor området bankaktiviteter. Utviklingen i netto renteinntekter og tap på utlån vil derfor være svært viktig for konsernresultatene.

Figur 1.17

Finanskonsern er utsatt for et bredere spekter av risikofaktorer enn banker. Organisering av finanskonsern som et holdingselskap gjør det mulig for konsernet å begjære oppbud i kriserammede datterselskaper. Slik kan bankdelen av et konsern i teorien skjermes fra problemer i andre deler av konsernet. I praksis vil situasjonen ofte være langt mer komplisert. Det vil være renommérisiko for banken knyttet til en begjæring om oppbud for andre deler av finanskonsernet. På grunn av interne forpliktelser mellom selskapene i konsernet i form av lån og derivatkontrakter, vil det direkte tapet knyttet til oppbud ofte være langt høyere enn den innskutte aksjekapitalen i datterselskapet. I tillegg må det forventes bortfall av fremtidige inntekter i andre deler av konsernet fordi banken i konsernet gjør en god del av sine forretninger med andre selskap i samme konsern.

Kredittforetak

Kredittforetak yter langsiktige lån. Resultatene har avtatt svakt over flere år og var i 2006 og første kvartal 2007 lite endret fra tilsvarende periode året før. I de siste to årene er det etablert flere nye kredittforetak, eid av banker. Nyetableringene må ses i sammenheng med nytt regelverk fra 1. juni 2007 som gjør det mulig å utstede fortrinnsberettigede obligasjoner, se avsnitt 2.5.

Finansieringsselskaper

Finansieringsselskapene utgjør en sammensatt gruppe som betjener flere ulike markeder. Ved utgangen av mars 2007 var tolvmånedersveksten i utlån til publikum fra finansieringsselskapene 12 prosent. Rene forbrukslån uten sikkerhet har høy kredittrisiko. Selskapene tar betalt for kredittrisikoen ved en høy effektiv rente. Slike forbrukslån utgjør en meget liten del av finansiell sektors totale utlån til husholdningene og innebærer derfor liten fare for den finansielle stabiliteten. Betjening av dyre forbrukslån kan imidlertid være et problem for den enkelte låntaker.

Livsforsikringsselskaper

Livsforsikringsselskapenes verdijusterte resultat i 2006 var på nivå med resultatet i 2005, målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital. Verdijustert resultat for første kvartal 2007 var lavere enn for samme periode i 2006. Bufferkapitalen økte fra 7,5 prosent av forvaltningskapitalen ved utgangen av 2005 til 8,2 prosent ved utgangen av 2006, og var 8,0 prosent ved utgangen av første kvartal 2007.

Livsforsikringsselskapene er mer utsatte for markedsrisiko enn bankene, siden de har en langt høyere andel av forvaltningskapitalen plassert i aksjer og obligasjoner. Ved utgangen av første kvartal 2007 utgjorde renteinstrumenter og aksjer 88 prosent av forvaltningskapitalen, mens eiendom utgjorde 10 prosent (vedleggstabell 7). Kraftig kursstigning i det norske og flere internasjonale aksjemarkeder har bidratt til at aksjeandelen har steget markert de siste årene, se figur 1.18.

Figur 1.18

Den løpende avkastningen på livsforsikringsselskapenes beholdning av obligasjoner og sertifikater klassifisert som omløpsmidler er relativt lav på grunn av lave markedsrenter. Fortsatt lave langsiktige renter kan skape problemer for livsforsikringsselskapenes evne til å overholde sine langsiktige pensjonsforpliktelser. Andelen obligasjoner klassifisert som "hold til forfall" falt markert i første kvartal 2007 til 22 prosent av forvaltningskapitalen. Gjennomsnittlig rente på "hold til forfall" obligasjonene er omlag 5 prosent, noe som er godt over minsteavkastningen som livsforsikringsselskapene har garantert kundene. Gjennomsnittlig minsteavkastning er om lag 3,5 prosent.