Finansiell stabilitet 1/2007

Utskrift

Lav andel lån med fast rente i husholdningene

Sterk gjeldsvekst og markert økning i netto rentebærende gjeld bidrar til at en gitt renteendring vil gi større utslag i husholdningenes renteutgifter nå enn tidligere. Den kortsiktige virkningen av en renteendring på husholdningenes renteutgifter avhenger også av hvor stor andel av husholdningenes samlede gjeld som har fast rente, og hvor lang periode renten er fastsatt for.

Fastrenteandelen på husholdningenes lån er lav i Norge. Ved utgangen av første kvartal 2007 var bare i underkant av 8 prosent av utlånene til husholdninger med fast rente, se figur 1. De fleste lån med fast rente har gjenstående rentebindingstid kortere enn fem år. Sammenlignet med andre land, som for eksempel Sverige og Danmark, er fastrenteandelen veldig lav i Norge, se figur 2. I Sverige er omtrent 60 prosent av husholdningenes boliglån med fast rente. Om lag 65 prosent av disse er med gjenstående bindingstid kortere enn fem år. I Danmark er det vanlig med lange rentebindingskontrakter. Ofte er renten på boliglånet fast i hele lånets løpetid. Ved utgangen av 2006 var andelen boliglån med fast rente i Danmark 45 prosent. Også i Sverige og Danmark har andelen boliglån med fast rente hatt en fallende trend de siste årene.

Figur 1     Figur 2

Hvorfor er husholdningenes fastrenteandel så lav?

Husholdningenes valg mellom fast eller flytende rente kan ha flere ulike motiv. Et motiv for å velge lån med fast rente kan være et ønske om forutsigbarhet i utgiftene. Et annet motiv kan være knyttet til spekulasjon. Låntaker ønsker å betale minst mulig i renteutgifter i løpet av lånets løpetid. Forskjellen i rente på lån med henholdsvis fast og flytende rente ved inngåelse av lånekontrakt, samt låntakers forventninger om utviklingen i renter fremover, vil da ha betydning for valget mellom fast eller flytende rente. Et tredje alternativ kan være at låntaker tenker kortsiktig og derfor legger mest vekt på størrelsen på terminbetalingene ved inngåelse av en lånekontrakt.¹ Et fjerde alternativ kan være at husholdningene ønsker et stabilt forbruk over livsløpet. Hvilken rentebindingsstruktur som stabiliserer konsumet avhenger blant annet av samvariasjonen mellom renteendringer og inntektsvekst.

ECON Analyse har spurt en del banker i Norge om hva de mener låntakere legger mest vekt på i valget mellom fast og flytende rente. I denne undersøkelsen kom det fram at husholdningene legger stor vekt på forskjellen mellom rentene på lån med henholdsvis fast og flytende rente ved valg av rentevilkår.² I tillegg har også låntakers forventning om forskjellen mellom fast og flytende rente i fremtiden betydning. En mulig medvirkende grunn til at fastrenteandelen er lav, kan være at det historisk ikke har vært gunstig å ta opp lån med fast rente. Det skyldes at det generelle rentenivået i Norge har vært på en fallende trend de siste 20 årene, se figur 3.

Figur 3

Det kan også være forhold på tilbudssiden i kredittmarkedet som forklarer hvorfor fastrenteandelen er så lav blant norske husholdninger. I Norge er det hovedsakelig bankene som står for boligutlån til husholdningene. Andelen av husholdningenes lån som er med fast rente er ofte høy i land der kredittforetakene er største tilbyder av boliglån. Kredittforetak finansierer i større grad sine utlån ved å utstede obligasjoner.

Fastrentelån reduserer låntakerens fleksibilitet. Låntakere kan ønske å endre nedbetalingsplanen og rentebindingen på sine lån. Dersom rentenivået har falt siden inngåelsen av fastrentekontrakten, må låntaker, dersom han ønsker å bryte ut av en fastrentekontrakt, betale en overkurs for å kompensere for at långiver ikke har mulighet til å låne ut igjen til den renten finansieringen er basert på. I Danmark har låntaker mulighet til å bryte ut av en fastrentekontrakt uten å måtte betale overkurs. Det kan være en av årsakene til at andelen fastrentelån er mye høyere i Danmark enn i Norge.

Rådgivning og informasjon fra finansinstitusjonene har trolig stor betydning. I en spørreundersøkelse utført av Kredittilsynet i 2004 kommer det fram at omtrent halvparten av låntakerne ikke har fått informasjon om virkningene av en eventuell renteoppgang eller om bankens fastrentetilbud.³ Kredittilsynets boliglånsundersøkelse høsten 2006 viser at 16 av 29 banker alltid gir informasjon om konsekvensene av en renteøkning når de bevilger lån. Bankenes markedsføring av lån med fast rente synes å ha økt det siste halvåret.

Forskjell i pris på lån med fast og flytende rente

Uansett hvilket motiv som ligger bak låntakers valg mellom fast eller flytende rente, vil trolig forskjellen i rente på lån med fast og flytende rente ha betydning. Långivers rentetilbud på ulike lånekontrakter avhenger av finansieringskostnader og utlånsmarginer. Å finansiere utlån med fast rente med innlån til flytende rente gir ulik renteprofil på långivers aktiva og passiva, og långiver vil da være utsatt for renterisiko. For å unngå denne renterisikoen kan de for eksempel finansiere utlån med fast rente ved å utstede obligasjoner med like lang løpetid som utlånet. En annen og mer vanlig måte å redusere renterisikoen på, er å inngå rentebytteavtaler der de mottar pengemarkedsrenten og betaler en fast rente. Rentene i slike rentebytteavtaler (swaprenter) kan derfor brukes som bankenes finansieringsrente på lån med fast rente. Forskjellen mellom kortsiktige renter og langsiktige renter vil ha betydning for bankenes rentetilbud til låntaker i ulike lånekontrakter.

De langsiktige rentene avhenger i stor grad av forventningene om utviklingen i kortsiktige renter fremover i tid. Dersom det på et gitt tidspunkt er forventet at den kortsiktige renten fremover skal øke, vil langsiktig rente på dette tidspunktet være høyere enn den kortsiktige renten. I tillegg vil langsiktige renter også påvirkes av løpetidspremier som reflekterer usikkerheten knyttet til renteforventningene fremover. Størrelsen og fortegnet på løpetidspremien vil avhenge av holdningen til renterisiko blant aktørene i obligasjonsmarkedet.

Dersom låntakerne er mest opptatt av renteutgiftene i starten av låneperioden, vil helningen på avkastningskurven kunne forklare endringer i fastrente-andelen. Undersøkelser fra noen andre land tyder på at det er en sammenheng mellom helningen på avkastningskurven og andelen husholdninger som velger lån med fast rente. Når helningen på avkastningskurven avtar, så øker andelen lån med fast rente.⁴

Figur 4 viser at andelen nye lån med fast rente i Norge var høyere enn normalt i 1999 og 2003. I begge disse årene var langsiktige renter lavere enn kortsiktige. Langsiktige renter var også lavere enn kortsiktige i 2001 og 2002, uten at det førte til at flere valgte rentebinding.

Figur 4

Långiver legger til en utlånsmargin på sin finansieringskostnad som skal dekke administrasjonskostnader, avkastning på egenkapital og påslag for kredittrisiko. Konkurransen i utlånsmarkedet kan påvirke kravene til avkastning på egenkapitalen. Det antas at administrasjonskostnadene er de samme på lån med fast og flytende rente. Forskjeller i marginen på utlån med fast og flytende rente vil da gjenspeile ulikheter i kredittrisiko eller ulike krav til avkastning. Data tilbake til 2000 fra noen av de største bankene kan tyde på at marginen stort sett har vært lavest på lån med flytende rente, se figur 5. Som regel er ikke forskjellene i marginer store, og det finnes også perioder der marginen er lavest på lån med fast rente.

Figur 5