Finansiell stabilitet 1/2007

Utskrift

Faktorer bak bankenes problemlån

Bankenes problemlån omfatter misligholdte lån og andre særlig tapsutsatte lån. Det er nær sammenheng mellom bankenes problemlån og bokførte utlånstap. Figur 1 viser utviklingen i problemlån som andel av samlede utlån til henholdsvis husholdninger og foretak. Andelen problemlån er i dag svært lav. Omfanget av problemlån er imidlertid sterkt konjunkturavhengig og vil normalt øke i nedgangskonjunkturer. I denne utdypingen analyseres utviklingen i problemlån ved hjelp av empiriske modeller for bankenes problemlån knyttet til husholdninger og foretak.¹ Modellene er estimert på kvartalsdata og over perioden 1993-2005 for husholdningene og perioden 1992-2005 for foretakene.

Figur 1

For husholdningene modelleres bankenes problemlån som andel av totale utlån til sektoren. Modellen har med effekter av husholdningenes realdisponible inntekt, realboligpris, arbeidsledighet og realrente. Figur 2 viser de beregnede bidragene til utviklingen i andelen problemlån fra forklaringsfaktorene i modellen over perioden 2002 til 2005. Bortsett fra en svak økning ved slutten av 2002 og i 2003, har andelen problemlån avtatt siden begynnelsen av 1990-tallet. Økningen skyldtes i stor grad økt realrente i 2002, samt økende arbeidsledighet i perioden 2001 til og med 2003. Andelen problemlån avtok fra 2004 som følge av lavere realrente og arbeidsledighet. Økte realinntekter og realboligpriser har isolert sett bidratt til reduserte problemlån i omtrent hele perioden.

Figur 2

For foretakene modelleres bankenes problemlån i faste 2003-kroner. Modellen har med effekter av foretakenes bankgjeld i faste 2003-kroner, arbeidsledighet (representerer innenlandsk etterspørsel), realrente, konkurranseevne og realoljepris. Problemlånene knyttet til foretakene økte sterkt gjennom 2002 og 2003. Figur 3 viser at det først og fremst var økningen i arbeidsledighet, det vil si svekket innenlandsk etterspørsel, som bidro til denne økningen. I tillegg bidro lav oljepris og svekket konkurranseevne. I perioden 2004-2005 ble problemlånene kraftig redusert. Lavere arbeidsledighet og nedgang i realrenten kan i stor grad forklare denne utviklingen. Videre ser vi at også oljeprisen har vært en viktig faktor bak reduksjonen i problemlånene. Oljeprisen steg kraftig i denne perioden, fra om lag 30 amerikanske dollar per fat ved begynnelsen av 2004, til 60 amerikanske dollar per fat i slutten av 2005. Økningen i oljeprisen har hatt stor betydning for aktivitets- og investeringsnivået i petroleumssektoren, men har også hatt ringvirkninger for leverandører til denne næringen og dermed store deler av fastlandsøkonomien.

Figur 3

Vi har fremskrevet bankenes problemlån basert på et stressalternativ som skal illustrere en forverret makroøkonomisk situasjon. Stressalternativet er sammenlignet med en referansebane for problemlån basert på en makroøkonomisk utvikling som i Pengepolitisk rapport 1/07. I stressalternativet øker styringsrenten raskere enn i referansebanen, til om lag 8 prosent ved slutten av prognoseperioden. Arbeidsledigheten øker raskere enn i referanse-banen og utgjør om lag 4,5 prosent av arbeidsstyrken i 2010. Husholdningenes disponible inntekter øker markert svakere enn i referansebanen. I 2009 og 2010 antas veksten i realdisponibel inntekt å være nær null. Boligprisene synker med om lag 30 prosent fra dagens nivå i løpet av 2–3 år. Oljeprisen antas å synke med om lag 25 prosent i løpet av de neste 2–3 årene. Realvalutakursen styrker seg litt. Bakgrunnen for en slik makroøkonomisk utvikling kan være kraftig vekst i inflasjonen, samtidig som den økonomiske veksten, både internasjonalt og innenlands, etter hvert avtar markert. Dette vil øke bankenes problemlån kraftig i forhold til referansebanen, se figur 4.

Figur 4

Problemlånene knyttet til husholdningene vil øke fra dagens svært lave nivå. Kraftig økning i realrenten og boligprisfall bidrar sterkt i 2007 og 2008. Noe senere i fremskrivningsperioden vil høyere arbeidsledighet og synkende realdisponible inntekter for husholdningene også bidra til økt andel problemlån. Andelen problemlån knyttet til husholdningene anslås i stressalternativet å være om lag 3 ganger høyere enn i referansebanen ved utgangen av 2010.

Problemlånene knyttet til foretakene vil øke kraftig. I 2007 vil det først og fremst være høyere realrente, lavere oljepris, samt fortsatt høy utlånsvekst som bidrar til økte problemlån. Veksten i utlån vil raskt reduseres etter hvert som de økonomiske utsiktene forverres. Lavere innenlandsk etterspørsel vil bidra negativt fra og med 2008. Andelen problemlån knyttet til foretakene anslås å være mer enn dobbelt så høy som i referansebanen ved utgangen av 2010.

En svakere makroøkonomisk utvikling, som illustrert i dette stressalternativet, vil påvirke både husholdningers og foretaks finansielle stilling. Flere låntakere vil få problemer med å betjene gjelden. Bankenes tap vil øke. Størrelsen på tapene vil avhenge av tapsgrad, det vil si hvor stor andel av problemlånene som blir til bokførte tap. I stress-alternativet er det antatt et relativt sterkt prisfall på boliger og næringseiendom. Det vil medføre at tapsgraden vil øke markert sammenliknet med referansebanen. I dette stressalternativet har vi skissert hvordan bankenes tap vil utvikle seg gitt to ulike baner for tapsgrad, en bane der tapsgraden øker moderat til 35 prosent av problemlånene i 2010, og en bane der tapsgraden øker sterkere og er 45 prosent i 2010. I tilfellet med en moderat tapsgrad vil tapene utgjøre om lag 1 prosent av samlede utlån i 2010, se figur 5. I tilfellet med en høy tapsgrad vil tapene utgjøre 1,3 prosent.