Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen
Inflasjonen var lav i fjor. Målt ved KPI-JAE økte prisene med 0,3 prosent fra 2003 til 2004. Inflasjonen tok seg opp mot slutten av fjoråret. I begynnelsen av 2005 avtok årsveksten i KPI-JAE som følge av fall i prisene på importerte konsumvarer. Fallet skyldtes trolig i noen grad forhold som er midlertidige. Det er imidlertid også tegn til at prisene på importerte konsumvarer i utenlandsk valuta faller noe mer enn tidligere anslått. Prisene på norskproduserte varer og tjenester har utviklet seg om lag som anslått. Risikoen for fall i det generelle prisnivået og klart avtakende inflasjonsforventninger er trolig redusert.
Veksten i norsk produksjon har vært sterk siden midten av 2003. Økt etterspørsel og produksjon må ses i sammenheng med at rentene er lave. Kronekursen målt ved konkurransekursindeksen er om lag som på midten av 1990-tallet. Målt ved relative lønnskostnader er konkurranseevnen fortsatt nokså svak, men lønnsveksten har de siste to årene kommet ned. Samtidig bidrar utviklingen ute positivt til aktiviteten i Norge. Prisene på olje og andre viktige norske eksportvarer er høye. Investeringene i petroleumsvirksomheten vokser sterkt. Finanspolitikken har bidratt til noe høyere etterspørsel enn det opprinnelig var lagt opp til.
Det kan se ut til at veksten i norsk økonomi er blitt mer selvdreven. Tidlig i oppgangen var det særlig privat konsum sammen med tradisjonell eksport og realinvesteringene i oljesektoren som økte. Etter hvert har veksten i realinvesteringene i Fastlands-Norge også tatt seg opp.
Selv med sterk oppgang i fastlandsøkonomien har økningen i sysselsatte personer vært nokså beskjeden. Produktiviteten har trolig økt mer enn normalt i en del næringer, og sykefraværet falt kraftig gjennom 2004. Det økte bedriftenes tilgang på arbeidskraft og kan ha dempet etterspørselen etter nye ansatte. Målt i antall timeverk var det god vekst i sysselsettingen i fjor. Arbeidsledigheten har bare falt moderat det siste året.
Økning i tilgjengelige timeverk og økt konkurranse og effektivisering i mange sektorer bidro til at produksjonspotensialet økte noe mer enn normalt i fjor. Økonomien har derfor i en periode kunnet vokse nokså mye uten at det har oppstått flaskehalser i arbeidsmarkedet. Utnyttelsen av produksjonskapasiteten ligger nær det normale.
Veksten i etterspørsel og produksjon ventes å holde seg høy den nærmeste tiden. Det er utsikter til en noe raskere tilstramming av arbeidsmarkedet enn vi har sett det siste året. Kapasitetsutnyttingen vil i 2005 trolig komme over sitt normale nivå, og produksjonsgapet vil bli positivt.
Anslagene for årene fremover er basert på den forventede renteutviklingen blant markedsaktørene. Terminrentene synes å gi et rimelig uttrykk for disse forventningene fram til 2007. Den 10. mars var det forventet at styringsrenten vil økes til 2 prosent i løpet av sommeren og videre til om lag 2½ prosent ved årsskiftet og 3¼ prosent ved utgangen av 2006. Etter dette er det forventninger om videre renteøkning, men i senere takt enn markedsaktørene så for seg da forrige inflasjonsrapport ble lagt fram. Fem år fram i tid er terminrenten fortsatt bare 4¾ prosent. For 2007 og 2008 legges det til grunn at de faktiske renteforventningene stiger noe raskere enn terminrentene. Justeringen innebærer at pengemarkedsrentene i Norge gradvis øker til om lag 5 prosent i slutten av 2008 og deretter videre mot et normalt nivå på 5½ prosent. Se egen utdyping om nivået på de langsiktige rentene på side 44. Vi legger til grunn at valutakursen følger utviklingen i terminkursen. Det innebærer at kronen holder seg nokså stabil rundt dagens nivå i årene fremover.
Selv om renten øker gradvis gjennom fremskrivingsperioden, vil nivået på både den nominelle og den reelle renten bli liggende noe under sine langsiktige nøytrale nivåer de nærmeste årene. Samtidig vil sterk vekst i oljeinvesteringene i år gi ringvirkninger til næringslivet i Fastlands-Norge. Med en slik utvikling er det utsikter til at aktiviteten i norsk økonomi fortsetter å øke nokså raskt i år og neste år. Anslagene innebærer at produksjonsgapet øker til om lag 1¼ prosent i 2006.
Etter hvert som kapasitetsutnyttingen i økonomien øker, er det utsikter til lavere arbeidsledighet og til at lønnsveksten tiltar noe. De spesielle forholdene som har bidratt til å holde prisveksten på importerte konsumvarer nede ventes å avta gradvis i årene fremover. Inflasjonen målt ved KPI-JAE vil da kunne øke fra under 1 prosent i dag til opp mot 2 prosent i 2006.
Etter hvert som renten kommer opp mot et mer normalt nivå, vil veksten i privat etterspørsel trolig avta. BNP for Fastlands-Norge vil da kunne vokse noe mindre enn produksjonspotensialet, slik at kapasitetsutnyttingen i økonomien reduseres. Produksjonsgapet anslås til ½ prosent i 2008.
En normalisering av kapasitetsutnyttingen mot slutten av prognoseperioden tilsier at arbeidsledigheten øker litt igjen. Den høyere inflasjonen ventes imidlertid å bidra til at den nominelle lønnsveksten holder seg oppe. Med denne utviklingen er det utsikter til at inflasjonen stabiliseres rundt 2½ prosent på tre års sikt.
Anslagene er usikre, se figur 1 og 2. Våre fremskrivninger er basert blant annet på våre analyser av sammenhengene i økonomien og betinget av den rente- og valutakursutviklingen som er lagt til grunn.
Figur 1 Figur 2