Nærmere om anslagene
Anslagene fram til 2008 er basert på drivkreftene som er omtalt i kapittel 2 og utviklingen i rente- og valutakurs diskutert i kapittel 3. Anslagene er dermed betinget av en gradvis oppgang i pengemarkedsrentene til om lag 5 prosent mot slutten av 2008. Vi har videre lagt til grunn at valutakursen følger terminvalutakursen, noe som gir en nokså stabil valutakurs fremover, se figur 1. Produksjonsgapet anslås å bli positivt i år og øke ytterligere i 2006, se tabell 1. For årene etter anslås produksjonsgapet å avta. Prisstigningen tar seg opp og når inflasjonsmålet mot slutten av prognoseperioden.
Figur 1 Tabell 1
Produksjonen
Anslagene peker i retning av en fortsatt høy og bredt basert vekst i BNP Fastlands-Norge de nærmeste par årene. Særlig i inneværende år vil kombinasjonen av lav rente, sterk vekst i oljeinvesteringene og fortsatt positive impulser fra internasjonal økonomi bidra til høy vekst i produksjonen. Veksten i husholdningens inntekter og konsum holder seg godt oppe og tilsier høy aktivitet i varehandel og tjenesteyting. Økt kapasitetsutnytting og god lønnsomhet i bedriftene fører til at investeringene tar seg ytterligere opp. Eksportveksten fortsetter. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å komme opp i 4 prosent i år og 3 prosent neste år.
Vi ser for oss at veksten i økonomien avdempes lenger fram i tid. Dette gjenspeiler at renten etter hvert normaliseres fra et svært lavt nivå og at oljeinvesteringene ikke lenger bidrar til å øke veksten i samlet etterspørsel. Vi legger videre til grunn at veksten ute minker noe. På denne bakgrunn anslår vi at veksten faller ned mot, og etter hvert under, veksten i produksjonspotensialet, se tabell 1. Veksten i produksjonspotensialet er anslått til rundt 2½ prosent per år.
Figur 2
Etterspørselen
Veksten i privat konsum ventes å holde seg sterk både i år og neste år. Lave realrenter, god vekst i realdisponibel inntekt og fortsatt vekst i boligprisene vil bidra. Fremover vil økt sysselsetting og økt lønnsvekst fortsatt bidra til vekst i husholdningenes etterspørsel. Husholdningens gjeld har imidlertid steget sterkt. Det innebærer at en normalisering av rentene vil øke husholdningenes netto renteutgifter. Etter hvert vil konsumveksten kunne bli forholdsvis lav. Vi legger imidlertid til grunn at husholdningene velger å jevne ut forbruket over tid slik at spareraten vil fortsette å falle til tross for at renten øker, se figur 3.
Figur 3
Veksten i boliginvesteringene antas å dempes gjennom 2005. Anslaget innebærer likevel en svært høy igangsetting av boliger også i 2005. En så høy igangsetting over flere år innebærer trolig at det ville bli bygget flere boliger enn det veksten i det underliggende behovet skulle tilsi. Vi ser derfor for oss at boliginvesteringene etter hvert avtar. Høyere rente og svakere utvikling i norsk økonomi kan også tilsi at det etter hvert bygges færre boliger.
Anslagene for husholdningenes disponible inntekter, konsum og realinvesteringer innebærer at husholdningenes netto finansinvesteringer blir noe lavere mot slutten av prognoseperioden, se figur 4. Det reflekterer at husholdningene velger å opprettholde vekst i sitt forbruk selv om høyere rente gir lavere vekst i disponibel inntekt.
Figur 4
Oppgangen i realinvesteringene i Fastlands-Norge er bredt basert. Bedre lønnsomhet, økende kapasitetsutnytting og god eksportvekst vil bidra til at investeringsveksten fortsetter i vareproduserende næringer. Vi ser for oss høy etterspørselsvekst rettet mot tjenesteytende sektorer enda en tid, og at investeringene også i disse sektorene fortsetter å øke. Når den økonomiske veksten etter hvert dempes, vil veksten i investeringene trolig også falle.
Eksporten av varer og tjenester fra Fastlands-Norge vil også i inneværende år dra nytte av god internasjonal vekst. Utover i perioden vil trolig fortsatt tap av markedsandeler som følge av høyt kostnadsnivå dempe eksportveksten.
Importen
Sterk innenlandsk etterspørselsvekst, lav pris på import fra mange lavkostland og økte oljeinvesteringer bidrar til fortsatt høy vekst i importen i inneværende år. Etter hvert som veksten i etterspørselen fra Fastlands-Norge og oljeinvesteringene avtar, vil importveksten reduseres. Anslagene innebærer at importandelene øker. Dette gjenspeiler svak konkurranseevne i norske hjemmekonkurrerende bedrifter og fortsatt økning i den internasjonale arbeidsdelingen.
Arbeidsmarkedet
Den sterke veksten i produksjon og etterspørsel i år og neste år tilsier at sysselsettingen vil øke nokså mye i årene fremover. I de første kvartalene av oppgangen kunne bedriftene møte økt etterspørsel ved å ta i bruk ledig kapasitet. Da økte både antall sysselsatte og antall utførte timeverk lite i forhold til produksjonen. Siden har veksten i produktiviteten avtatt, men etterspørselen etter ny arbeidskraft er trolig holdt nede av at sykefraværet har falt kraftig. I årene fremover venter vi en mer parallell vekst i produksjon og sysselsetting.
Arbeidsledigheten ventes å avta i år og neste år. I 2006 anslås ledigheten målt ved AKU å komme ned til 3½ prosent. I årene etter ventes veksten i etterspørsel og produksjon å avta, og arbeidsledigheten kan komme til å øke noe igjen når kapasitetsutnyttingen nærmer seg det normale, se figur 5.
Figur 5
Erfaringsmessig vil endringene i ledigheten dempes noe av at tilbudet av arbeidskraft svinger med etterspørselen. Vi venter at veksten i arbeidstyrken blir noe sterkere enn den demografiske tilveksten i år og neste år. I 2008 anslår vi at arbeidsstyrken vil utgjøre en om lag like stor andel av befolkningen i alderen 16-74 år som i 2004, se figur 6.
Figur 6
Med et noe strammere arbeidsmarked i årene fremover er det utsikter til høyere lønnsvekst. Det siste året har den lave veksten i konsumprisene trolig bidratt til å holde de nominelle lønnsøkningene lavere enn stramheten i arbeidsmarkedet isolert sett kunne tilsi. Lav prisstigning har gitt høy vekst i husholdningenes kjøpekraft selv med moderate lønnstillegg. I årene fremover venter vi at en del av de spesielle forholdene som har bidratt til lav inflasjon, vil få mindre betydning. Sammen med økt knapphet på arbeidskraft trekker det i retning av noe høyere lønnsvekst. Lønnsveksten anslås om lag som i forrige inflasjonsrapport, og ventes å komme opp i 4¾ prosent mot slutten av prognoseperioden.
Gjennom de siste 10-15 årene ser det ut til å ha vært en høy grad av samvariasjon mellom arbeidsledigheten og lønnsveksten. Anslagene for lønnsveksten bygger på denne sammenhengen. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til lønnsutviklingen fremover. Våre anslag for lønnsveksten er noe lavere enn det vi har sett i tidligere perioder med like lav arbeidsledighet, men innebærer likevel nokså høy vekst i reallønningene. Vi har liten erfaring med så lav inflasjon som vi nå opplever. Det kan tenkes at den lave prisveksten vil trekke de nominelle lønnstilleggene enda mer ned enn vi har lagt til grunn, slik at reallønnsveksten kan bli lavere enn anslått. Partene i arbeidslivet kan også komme til å legge større vekt på konkurranseevnen enn det våre lønnsanslag innebærer. I samme retning trekker potensialet for økt tilbud av arbeidskraft fra nye EU-land. Dette kan dempe lønnsveksten mer enn vi har lagt til grunn, blant annet fordi flaskehalsproblemer kan bli redusert, spesielt i bygg- og anleggssektoren. Ulike proteksjonistiske tiltak som begrenser muligheten for å ta arbeid i Norge eller tiltak som allmenngjøring av tariffavtaler, kan virke i motsatt retning.
Regjeringen har uttrykt at den vil fremme forslag om å innføre visse minimumsstandarder for tjenestepensjon for alle lønnsmottakere som ikke allerede har bedre ordninger. Virkningen på bedriftenes kostnader er usikker. En innføring av tjenestepensjon som ikke motsvares av lavere lønnstillegg, vil kunne gi en vekst i arbeidskraftkostnadene som er høyere enn vi anslår.
Konsumprisveksten
Positivt produksjonsgap, strammere arbeidsmarked og høyere lønnsvekst tilsier at veksten i konsumprisene for norskproduserte varer og tjenester vil tilta i årene fremover. I 2004 bidro økt konkurranse og lavere marginer i en del næringer til at prisveksten ble lav, og betydelig lavere enn det utviklingen i lønnsveksten og produktiviteten isolert sett skulle tilsi. Den senere tiden har det vært tegn til at prisene i noen av disse næringene øker igjen. Blant annet har prisene innen luftfart og i dagligvarebransjen tatt seg nokså mye opp. Det kan tyde på at marginene øker noe igjen. Den relativt markerte økningen i produksjonsgapet som anslås i årene fremover kan tilsi at marginene fortsetter å øke, slik at prisveksten innenlands tiltar noe raskere enn utviklingen i lønnskostnadene og produktiviteten alene skulle tyde på.
Prisstigningen på importerte konsumvarer anslås også å bli noe høyere i årene fremover. Målt fra samme måned året før har prisfallet avtatt siden høsten 2003. Virkningen av svekkelsen av kronekursen gjennom 2003 bidrar til å trekke opp importprisene på konsumvarer. Flere forhold tilsier imidlertid at prisveksten fremover kan bli avdempet. Kronekursen styrket seg noe igjen gjennom 2004. Det vil etter hvert dempe prisoppgangen. Samtidig anslår vi at prisene på importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta vil fortsette å falle noe de nærmeste par årene. Det er lagt til grunn at vridninger i vårt handelsmønster med økt import fra Kina og andre lavkostland vil fortsette en tid fremover. Det bidrar til å holde prisstigningen nede. Det er vanskelig å anslå når effekten av slike tilpasninger er uttømt. I anslagene er det lagt til grunn en normalisering av internasjonale prisimpulser til norsk økonomi mot slutten av 2007, jf. figur 2.7
Figur 2.7
Prisene på importerte konsumvarer avhenger også av utviklingen i kostnadene knyttet til distribusjon og salg i Norge. De siste årene har disse kostnadene trolig vokst lite, særlig fordi lønningene i varehandelen ser ut til å ha økt nokså lite i forhold til produktivitetsveksten. I anslagene legger vi til grunn en gradvis oppgang i de innenlandske kostnadene. Det bidrar til å trekke prisveksten på importerte konsumvarer noe opp gjennom prognoseperioden. Denne antagelsen er imidlertid usikker, blant annet fordi den innebærer et brudd med en utvikling som har pågått nokså lenge. Det er således en viss risiko for at den lave prisveksten på importerte konsumvarer vil vare ved lenger enn vi har lagt til grunn. På den annen side vil den høye etterspørselen og økende kapasitetsutnytting i økonomien de kommende årene kunne medføre at marginene øker noe mer også i varehandelen.
Med de forutsetningene vi har lagt til grunn, er det samlet sett utsikter til at prisstigningen målt ved KPI-JAE kommer opp til inflasjonsmålet i 2008, se figur 7. Renten normaliseres gradvis i årene fremover. Det er utsikter til at produksjonsgapet etter hvert kommer ned mot null. Det vil ventelig bidra til at inflasjonen stabiliseres nær inflasjonsmålet på 2½ prosent.
Figur 7