Etterprøving av Norges Banks anslag for 2004
1)
Konsumprisene justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) økte med 0,3 prosent i 2004, se figur 1. Korrigeres KPI-JAE for innføring av maksimalpris i barnehagene, som har en engangsvirkning på konsumprisveksten, og den direkte virkningen av rentene på husleien, var den underliggende prisstigningen i 2004 om lag ¾ prosent.2) Prisveksten i 2004, målt ved KPI-JAE, ble lavere enn Norges Bank anslo i 2002 og 2003, men utviklingen har vært godt i tråd med anslagene i inflasjonsrapportene i 2004, se tabell 1.
Figur 1 Tabell 1
Produksjonsgapet, slik Norges Bank beregner det, var om lag -1¼ prosent i 2003 og anslås til -¾ prosent i 2004. Beregningene tyder på at gapet var nær null mot slutten av 2004, i tråd med tidligere anslag.
Normal kapasitetsutnyttelse mot slutten 2004 i tråd med tidligere vurderinger
Norges Banks beregninger av produksjonsgapet tyder på at kapasitetsutnyttingen nærmet seg sitt normale nivå mot slutten av 2004. Dette er i tråd med tidligere vurderinger. Anslagene for den gjennomsnittelige kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi i 2004 har imidlertid blitt noe nedjustert, til tross for at BNP-veksten i 2004 ble høyere enn anslått i inflasjonsrapportene i 2003. Dette skyldes flere forhold:
- Vår vurdering er nå at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi var lavere i 2003 enn anslått i inflasjonsrapportene i 2003. Produksjonsgapet i 2003 anslås nå å være -1¼ prosent, mens det i Inflasjonsrapport 1/03 ble anslått til null. Nedjusteringen er hovedsakelig gjort som en følge av at utviklingen i produksjonen og arbeidsmarkedet ble svakere enn ventet. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi var derfor lavere ved inngangen til 2004 enn vi anslo i 2003.
- Fra Inflasjonsrapport 1/04 har Norges Bank lagt til grunn at vekstpotensialet i norsk økonomi økte noe mer enn normalt i 2004. I mange sektorer har konkurransen økt og bedriftene har effektivisert. I andre halvår i 2004 førte en markert nedgang i sykefraværet til en økning i tilgjengelige timeverk. Disse forholdene har trolig bidratt til at norsk økonomi i en periode har kunnet vokse nokså mye uten at det har oppstått flaskehalser i arbeidsmarkedet. Den høye veksten i 2004 innebærer likevel at kapasitetsutnyttelsen økte gjennom året. Produksjonsgapet anslås å ha blitt redusert fra -1¼ prosent i 2003 til -¾ prosent i 2004.
Høyere vekst i norsk økonomi i 2004 enn anslått må ses i sammenheng med at Norges Banks signalrente ble redusert fra 7 prosent i desember 2002 til 1,75 prosent i mars 2004. Dette bidro til høyere anslått vekst – særlig i de mest rentefølsomme delene av økonomien. Videre svekket kronekursen seg gradvis gjennom 2003. Samtidig ble impulsene fra den internasjonale oppgangen sterkere enn anslått på forhånd. Prisene på olje og andre råvarer økte, og eksport av tradisjonelle varer ble høyere enn ventet. Utsikter til varig høyere oljepris, bidro til at anslagene for oljeinvesteringene ble justert opp. Økte oljeinvesteringer har gitt høyere import enn ventet, men har også gitt betydelige impulser til norsk produksjon.
Prisveksten i 2004 ble lavere enn anslått i 2003, men ingen store overraskelser gjennom 2004
Ledigheten økte raskere og sysselsettingen falt mer enn ventet fra slutten av 2002 og i 2003. Dette bidro til at lønnsveksten i 2003 og 2004 ble lavere enn anslått.
Konkurransen økte innen flere næringer. Sterkere konkurranse i varehandel, flytransport og annen tjenesteyting ga betydelig prisfall på enkelte varer og tjenester i de berørte næringene. Dette bidro til at inflasjonen ble betydelig lavere enn ventet mot slutten av 2003 og i begynnelsen av 2004. I Inflasjonsrapport 1/04 ble det lagt til grunn at økt konkurranse ville bidra til å holde prisveksten på norskproduserte varer og tjenester nede gjennom hele 2004.
De internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi ble lavere i 2004 enn anslått i 2002 og i 2003. Vridning av import fra høykost- til lavkostland og sterk produktivitetsvekst i produksjonen av lyd- og bildeutstyr har ført til fall i prisene på importerte konsumvarer. I Inflasjonsrapport 1/04 introduserte Norges Bank en ny indikator for internasjonale prisimpulser som tok hensyn til disse effektene.
Basert på den nye indikatoren for internasjonale prisimpulser ble det gjort nye beregninger av gjennomslaget fra endringer i valutakursen til konsumprisene. De nye beregningene indikerte at gjennomslaget fra valutakursen var mindre og kom senere enn tidligere antatt. I tråd med dette ble det i Inflasjonsrapport 1/04 lagt til grunn at oppgangen i prisene på importerte konsumvarer, som følge av svekkelsen av kronekursen i 2003, ville komme senere enn tidligere antatt. Anslagene for prisveksten på importerte konsumvarer i 2004 har gjennomgående truffet den faktiske utviklingen godt.
I 2004 var veksten i husleiene vesentlig lavere enn det som har vært vanlig tidligere år. Rentenedsettelsene gjennom 2003 bidro til lavere vekst i husleiene, og bidro trolig til å trekke ned den samlede konsumprisveksten med om lag ¼ prosentpoeng i 2004. Lavere barnehagesatser som følge av innføring av maksimalsatser trakk også prisveksten ned i 2004. Dette er forhold Norges Bank har sett bort fra i anslagene.
I tabell 2 har vi forsøkt å dekomponere avviket mellom faktisk og anslått prisvekst i Inflasjonsrapport 3/03 og Inflasjonsrapport 1/04 på de ulike forklaringsvariable.
Tabell 2 indikerer at om lag 1 prosentpoeng av prognosefeilen kan forklares ved strukturelle endringer som økt konkurranse i Norge og endringer i handelsmønsteret. Denne type strukturelle endringer er vanskelig å forutse. Virkningene ble forsterket ved at lav prisstigning bidro til lavere nominell lønnsvekst og dermed til ytterligere fall i prisstigningen.
Figur 2 viser anslagene til Norges Bank og noen andre institusjoner for veksten i KPI-JAE i 2004 gitt på ulike tidspunkter. Gjennom 2003 ventet ingen at prisveksten ville bli så lav som 0,3 prosent i 2004. Alle anslo en vesentlig høyere inflasjon.
Tabell 2 Figur 2
Erfaringer fra 2004
Fra begynnelsen av 2004 har det vært gjort forholdsvis små endringer i anslagene for 2004. Anslagene for prisveksten og produksjonsgapet fra Inflasjonsrapport 1/04 ser ut til å ha truffet den faktiske utviklingen i 2004 godt. Årsakene til at anslagene på prisveksten har vært nokså godt i samsvar med den faktiske utviklingen kan blant annet være forbedrede anslag på de internasjonale prisimpulsene til Norge og nye beregninger av gjennomslaget fra kronekursen til prisene på importerte konsumvarer. Det ser også ut til å ha vært en riktig vurdering at økt konkurranse ville bidra til å holde prisveksten på norskproduserte varer og tjenester lav gjennom 2004. Norsk økonomi ble heller ikke utsatt for nye uventede forstyrrelser i 2004.
En foreløpig vurdering av anslagene i Inflasjonsrapport 3/04
Produksjonsutviklingen i norsk økonomi har vært nokså godt i tråd med anslagene i Inflasjonsrapport 3/04 som ble publisert i november i fjor. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten i BNP for Fastlands-Norge ¼ prosentpoeng lavere i 2004 enn anslått i Inflasjonsrapport 3/04. Privat konsum økte noe mindre og importen økte noe mer enn ventet. Målt i antall timeverk har sysselsettingsveksten vært noe høyere enn vi så for oss. Dette har trolig sammenheng med den markerte nedgangen i sykefraværet gjennom 2004. Prisveksten økte noe mer enn ventet i siste kvartal i fjor, men i januar var prisveksten overraskende lav. Prisene på importerte konsumvarer utviklet seg nokså godt i tråd med anslagene frem til desember, men i januar og februar var veksten vesentlig lavere enn ventet. Prisveksten på varer og tjenester produsert innenlands har vært om lag som ventet.
I Figur 3 sammenliknes den faktiske prisveksten med inflasjonsanslaget fra Inflasjonsrapport 3/04, og prediksjoner fra en enkel tidsseriemodell som fanger opp trendvekst og sesongsvingninger i KPI-JAE. Våre anslag og prediksjonene fra tidsseriemodellen traff den faktiske veksten i oktober, men var noe lavere enn den faktiske veksten i november og desember. Både våre anslag og anslagene basert på tidsseriemodellen var høyere enn den faktiske tolvmånedersveksten i KPI-JAE i januar og februar.
Figur 3
Endringer i anslagene fra Inflasjonsrapport 3/04 til Inflasjonsrapport 1/05
Anslagene i Inflasjonsrapport 3/04 var basert på en forutsetning om at renten følger terminrentene i markedet. Anslagene i denne inflasjonsrapporten er basert på terminrentene slik de var i midten av mars, men med justeringer fra 2007 og fremover, jf omtale i kapittel 3. Justeringen innebærer at pengemarkedsrentene i Norge gradvis øker til om lag 5 prosent i slutten av 2008. Dette innebærer at anslagene i denne inflasjonsrapporten bygger på nokså lik utvikling i renten som i den forrige inflasjonsrapporten. Kronekursen antas nå, som i forrige inflasjonsrapport, å følge terminvalutakursen. Dette innebærer om lag uendret kronekurs de nærmeste tre årene. Tilsvarende utvikling lå til grunn i Inflasjonsrapport 3/04.
Noe lavere produksjonsgap i 2004
Veksten i norsk økonomi i 2004 er nedjustert med ¼ prosentpoeng siden forrige inflasjonsrapport, mens vurderingene av potensiell produksjon er uendret. Samtidig anslås produksjonsgapet i 2003 ¼ prosentpoeng lavere, se figur 4. Disse endringene innebærer at produksjonsgapet i 2004 anslås ½ prosentpoeng lavere enn i Inflasjonsrapport 3/04. Norsk økonomi anslås imidlertid fortsatt å ha nærmet seg normal kapasitetsutnyttelse mot slutten av 2004.
Figur 4
Høyere vekst i BNP Fastlands-Norge
Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås å bli noe høyere i inneværende og neste år enn i forrige rapport. Investeringstellingen for oljevirksomheten peker i retning av at oljeinvesteringene i år blir høyere enn anslått sist. Fortsatt høy igangsetting av boliger tilsier sterkere vekst i boliginvesteringene i 2005. Anslagene for produksjonsveksten i 2005 og 2006 trekkes også opp av at investeringene i andre næringer ser ut til å bli noe høyere enn anslått i forrige inflasjonsrapport. I tråd med økt produksjonsvekst er veksten i sysselsettingen noe oppjustert.
Med noe sterkere vekst i norsk økonomi i årene 2005 og 2006 enn i forrige rapport, anslås kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi å bli noe høyere i 2006 og 2007, selv om anslagene for produksjonsgapet i 2002-2004 er nedjustert.
Nedjustering av prisveksten
Anslagene for prisveksten i 2005 er nedjustert. Dette skyldes særlig at prisveksten på importerte konsumvarer har utviklet seg noe svakere enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport. Fallet i inflasjonen fra desember til januar skyldtes trolig i noen grad forhold som er midlertidige, og vi venter at prisstigningen vil tilta de nærmeste månedene. Prisimpulsene fra internasjonal økonomi til norske konsumpriser var imidlertid litt lavere i 2004 enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport. Nye importtall indikerer noe sterkere handelsvridninger enn tidligere anslått. Som en følge av dette er anslagene for internasjonale prisimpulser til norske konsumpriser i 2005 og 2006 nedjustert. Litt lavere anslag for nominell lønnsvekst i år og neste år trekker også i retning av noe lavere prisvekst. Høyere vekst i marginer som følge av økt kapasitetsutnytting og sterkere press i økonomien trekker i motsatt retning.
Andre institusjoners anslag
Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank anslår alle sterk vekst i økonomien og tiltakende prisvekst i år. Norges Bank anslår nå at BNP for Fastlands-Norge øker med 4 prosent i 2005, se figur 5. Dette er ½ prosentpoeng høyere enn anslått i forrige inflasjonsrapport. Statistisk sentralbyrå har justert opp sitt anslag for veksten i BNP i Fastlands-Norge i 2005 fra 3,6 prosent til 3,8 prosent. Finansdepartementet har i Nasjonalbudsjettet for 2005 anslått veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3,1 prosent, det samme som i Revidert Nasjonalbudsjett for 2004.
Figur 5
Finansdepartementet anslo i Nasjonalbudsjettet veksten i KPI-JAE til 1¾ prosent i 2004, se figur 6. Dette er ½ prosentpoeng lavere enn anslått i Revidert Nasjonalbudsjett for 2004. Statistisk sentralbyrå har justert opp sine prisprognoser med 0,1 prosentpoeng, og anslaget for veksten i KPI-JAE i 2005 er nå 1,2 prosent. I denne inflasjonsrapporten anslår vi at KPI-JAE øker med 1 prosent i 2005. Dette er ½ prosentpoeng lavere enn i forrige inflasjonsrapport.
Figur 6