1 Utviklingen den siste tiden
1.1 Utviklingen i finansmarkedene
1.2 Produksjon og kapasitetsutnytting
1.3 Etterspørselen
1.4 Konsumprisveksten
Ramme:
- Pengepolitikken siden 3. november
- Prisutviklingen den siste tiden
1.1 Utviklingen i finansmarkedene
Lave langsiktige renter
Så langt i denne konjunkturoppgangen er styringsrentene hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere økt med litt over ¼ prosentenhet. I USA er styringsrenten hevet seks ganger siden juni i fjor, til 2,5 prosent, se figur 1.1. Markedsrentene tyder på forventninger om ytterligere økninger gjennom 2005. Styringsrenten i euroområdet har vært uendret, men ventes satt opp mot slutten av 2005. I Storbritannia er styringsrenten økt med 1,25 prosentenheter siden november 2003, til 4,75 prosent. Markedsaktørene venter ytterligere økning i løpet av det neste halve året. Styringsrenten i Canada ble i fjor satt opp til 2,5 prosent, og det ventes nye renteøkninger til høsten. I Australia er styringsrenten hevet med 1,25 prosentenheter siden 2002, til 5,5 prosent. Styringsrenten i Sverige er uendret på 2,0 prosent. Renten ventes økt mot slutten av året. Markedsaktørene venter nå sterkere renteoppgang i USA og Storbritannia enn de gjorde i begynnelsen av november i fjor. Derimot venter markedsaktørene at renteøkninger i Sverige og euroområdet vil komme senere enn de antok ved forrige inflasjonsrapport.
Figur 1.1
De langsiktige rentene falt gjennom høsten 2004 og de første månedene i 2005. Den siste tiden har de langsiktige rentene steget, spesielt i USA. Samlet sett har utviklingen i de langsiktige rentene bidratt til at terminrentene på 10 års sikt har falt med om lag ¼ prosentpoeng for et gjennomsnitt av våre handelspartnere. Normalt legger vi til grunn at terminrentene uttrykker forventede kortsiktige pengemarkedsrenter. Med en slik tolkning tilsier renteutviklingen den senere tiden at forventningene om rentenivået på lang sikt har falt noe.
Tilbuds- og etterspørselsforhold kan ha bidratt til å presse ned de langsiktige rentene, og dermed også terminrentene. De lave rentene på kortsiktige plasseringer kan ha fått flere investorer til å plassere i langsiktige obligasjoner for å oppnå høyere avkastning. Nye reguleringer av europeiske livsforsikringsselskaper bidrar også til at de plasserer en relativt større andel av investeringene i fordringer med lengre løpetider. Stor overskuddslikviditet som følge av lave kortsiktige renter har økt etterspørselen etter blant annet statsobligasjoner. Asiatiske sentralbankers kjøp av amerikanske statsobligasjoner bidrar trolig også til holde amerikanske renter nede. Se egen utdyping om utviklingen i de langsiktige rentene på side 44.
I Norge er styringsrenten holdt uendret på 1,75 prosent siden forrige inflasjonsrapport. Se egen utdyping nedenfor om pengepolitikken siden 3. november i fjor. Terminrentene på kort sikt er nær uendret siden forrige inflasjonsrapport, se figur 1.2. Terminrentene indikerer forventninger om at styringsrenten vil økes til 2 prosent i løpet av sommeren 2005 og videre til om lag 2½ prosent ved årsskiftet. Målt ved de beregnede terminrentene venter markedsaktørene at rentene i Norge vil være lavere enn for gjennomsnittet av handelspartnerne fram til begynnelsen av 2006, se figur 1.3.
Figur 1.2 Figur 1.3
På lang sikt er terminrentene lave også i Norge. De har falt i takt med de internasjonale rentene og er trolig påvirket av de samme særskilte forholdene.
Ramme
Pengepolitikken siden 3. november
Norges Banks anslag for den økonomiske utviklingen i Inflasjonsrapport 3/04 tilsa en foliorente i intervallet 1¼-2¼ prosent i midten av mars 2005, se figur 1. Hovedstyret rettet særlig oppmerksomhet mot forhold som kunne bidra til å utsette en oppgang i inflasjonen. Usikkerhet om effektene av tidligere lettelser i pengepolitikken og den uvanlig lave renten tilsa imidlertid varsomhet med ytterligere rentenedsettelser. Utsikter til fortsatt lav inflasjon en stund fremover tilsa samtidig at det skulle store avvik til fra den anslåtte økonomiske utviklingen før renten burde økes. Videre innebar utsiktene til fortsatt lav inflasjon i Norge at vi skulle ligge etter andre land i justeringen av rentene mot et mer normalt nivå.
Figur 1
Den økonomiske utviklingen i Norge har siden november vært om lag som ventet. Inflasjonen tok seg opp i november og desember, men et markert prisfall på importerte konsumvarer dempet prisveksten i begynnelsen av 2005. Det er usikkert hvor mye av dette prisfallet som skyldes unormalt sesongmønster og hvor mye som skyldes nedgang i underliggende inflasjon. Risikoen for fall i det generelle prisnivået og klart avtakende inflasjonsforventninger er trolig blitt mindre enn i fjor sommer og høst. De tidligere lettelsene i pengepolitikken har virket om lag som ventet. Foliorenten er holdt uendret på 1,75 prosent siden 12. mars i 2004. Hovedstyret så i rentemøtene 3. november, 15. desember og 2. februar ingen klare alternativer til å holde renten uendret. Mange land har hevet renten i denne konjunkturoppgangen, også i flere runder. I gjennomsnitt har våre handelspartnere økt styringsrenten med litt over ¼ prosentenhet. Den amerikanske sentralbanken fortsatte å øke renten i februar, og det er forventninger til videre renteøkning. På grunn av utsiktene til lav inflasjon en stund fremover har Norge ligget etter andre land i justeringen av renten mot et mer normalt nivå.
Moderate svingninger i kronekursen
Kronekursen svekket seg mot slutten av 2004. Mange utenlandske aktører reduserte sine plasseringer i kroner før årsskiftet. Denne tendensen tiltok i begynnelsen av 2005 som følge av en generell styrking av amerikanske dollar og forventninger om at rentene i Norge ville være lave en god stund fremover. Den siste tiden har kronen styrket seg noe igjen. Den høye oljeprisen og oppjusterte renteforventninger i markedet kan ha bidratt til styrkingen. Målt ved den importveide indeksen I-44 er kronekursen nå litt sterkere enn ved forrige inflasjonsrapport. Den nominelle kronekursen målt ved konkurransekursindeksen (KKI) er nå tilbake rundt det nivået den hadde på midten av 1990-tallet, se figur 1.4. Lønnskostnadene i industrien har steget betydelig mer enn hos handelspartnerne i den samme perioden, og målt ved relative lønnskostnader i felles valuta har den reelle valutakursen hittil i år vært om lag 4 prosent sterkere enn gjennomsnittet siden 1970, se figur 1.5. Målt ved konsumprisene i felles valuta er den reelle valutakursen om lag på gjennomsnittet siden 1970.
Figur 1.4 Figur 1.5
Økte aksjekurser
Oppgangen på Oslo Børs tyder på stor optimisme i næringslivet. Aksjekursene har steget betydelig siden våren 2003, og kursstigningen har vært vesentlig sterkere enn i Europa, USA og Japan. Totalindeksen steg med i underkant av 75 prosent fra bunnpunktet i 2003 til utgangen av året. Gjennom 2004 økte totalindeksen med i underkant av 40 prosent, og kursstigningen har fortsatt inn i 2005.
1.2 Produksjon og kapasitetsutnytting
Norsk økonomi gikk gjennom et forholdsvis moderat tilbakeslag i 2002 og begynnelsen av 2003. Siden første halvår 2003 har veksten igjen vært høy. BNP for Fastlands-Norge økte med 3,5 prosent fra 2003 til 2004. Offisiell statistikk og informasjon fra vårt regionale nettverk kan tyde på at veksten i økonomien er blitt mer selvdreven.
Sammen med lave renter har økte oljeinvesteringer og høy etterspørsel etter norske eksportvarer bidratt til økt produksjon innen vareproduserende næringer, se figur 1.6. Industriproduksjonen har tatt seg opp siden bunnpunktet i fjor vår. Utviklingen i tjenesteytende næringer reflekterer fortsatt sterk etterspørsel fra husholdningene. Veksten i utgiftene i offentlig sektor har vært temmelig sterk de siste årene, men kanskje avtakende. Vi har liten samlet kunnskap om den reelle veksten i offentlig tjenesteproduksjon. Det er her ikke utviklet gode mål på produktiviteten og prisutviklingen.
Figur 1.6
Selv med sterk oppgang i fastlandsøkonomien har økningen i antall sysselsatte personer vært relativt beskjeden, se figur 1.7. Produktiviteten økte nokså sterkt i de første par kvartalene etter at veksten tok seg opp. Erfaringsmessig avløses sterk produktivitetsvekst etter hvert av at bedriftene igjen begynner å ansette flere. Oppgangen vi nå er inne i, har vart i om lag to år. Når sysselsettingen målt i personer likevel har økt nokså lite, må det ses i lys av at sykefraværet falt kraftig gjennom 2004 etter flere år med økning, se figur 1.8 og 1.9. Fallet i sykefraværet har økt bedriftenes tilgang på arbeidskraft og dempet behovet for nye ansettelser. Målt i antall timeverk var det god vekst i sysselsettingen i fjor. Timeverkene økte med 2,2 prosent fra 2003 til 2004. Økningen i timeverk har et motstykke dels i redusert sykefravær, og dels i at det var tre flere virkedager i fjor enn i forfjor.
Figur 1.7 Figur 1.8 Figur 1.9
En årsak til fallet i sykefraværet kan være at endringer i folketrygdloven fra 1. juli i fjor stiller strengere krav for rett til sykepenger. Det kan heller ikke utelukkes at økt bruk av utenlandsk arbeidskraft kan ha påvirket sykefraværet. Sterk nedgang i sykefraværet i bygg- og anleggssektoren, der innslaget av utenlandsk arbeidskraft er relativt stort, kan være en indikasjon på dette.
Økning i tilgjengelige timeverk og økt konkurranse og effektivisering i mange sektorer bidro til at produksjonspotensialet økte noe mer enn normalt i fjor. Økonomien har derfor i en periode kunnet vokse nokså mye uten at det har oppstått flaskehalser i arbeidsmarkedet.
Industrien rapporterer via konjunkturbarometeret om økende produksjonsvolum og kapasitetsutnyttelse. Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse i industrien er nå nær det historiske gjennomsnittet. Fra Norges Banks regionale nettverk rapporteres det nå at nær halvparten av kontaktene vil ha noen eller betydelige vanskeligheter med å øke produksjonen utover det planlagte. Det tyder på at det er om lag balanse mellom tilbud og etterspørsel i økonomien, og at kapasitetsutnyttelsen er om lag normal. En normal kapasitetsutnyttelse er forenlig med at produksjonsgapet – det prosentvise avviket mellom faktisk produksjon og produksjonspotensialet – er nær null.
Veksten i etterspørsel og produksjon ventes å holde seg høy den nærmeste tiden. Det er utsikter til at arbeidsledigheten kan avta noe raskere enn den har gjort det siste året. Produksjonsgapet ventes å bli positivt i 2005.
1.3 Etterspørselen
Tidlig i konjunkturoppgangen var privat konsum sammen med tradisjonell eksport og realinvesteringene i oljesektoren de viktigste faktorene bak veksten, se figur 1.10. Etter hvert har veksten i realinvesteringene i Fastlands-Norge også økt. I hovedsak har utviklingen de siste kvartalene vært om lag som anslått i forrige inflasjonsrapport. Tegn til høyere investeringsetterspørsel peker imidlertid i retning av at veksten i samlet etterspørsel og produksjon de nærmeste kvartalene kan bli noe sterkere enn tidligere lagt til grunn.
Figur 1.10
Sterk vekst i husholdningenes etterspørsel
Husholdningenes etterspørsel har de siste par årene vært understøttet av lave renter, høy reallønnsvekst og økte formuespriser. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte privat konsum med 4,3 prosent i fjor. Omsetningsstatistikken for detaljhandelen, basert på innbetalt merverdiavgift, kan imidlertid tyde på noe sterkere vekst. Likevel økte det private konsumet trolig noe mindre i fjor enn anslått i den forrige inflasjonsrapporten.
Veksten i boligprisene har avtatt noe, men er fortsatt høy. Igangsettingen av nye boliger var i 2004 den høyeste på flere år, se figur 1.11. Veksten i husholdningenes boliginvesteringer har vært noe høyere enn våre anslag i forrige inflasjonsrapport. På den annen side har det vært noe lavere vekst i husholdningenes konsum. Samlet sett er husholdningenes etterspørsel om lag som anslått i forrige inflasjonsrapport.
Figur 1.11
Reallønnen steg forholdsvis mye i 2004 selv om den nominelle lønnsveksten var lavere enn på flere år. Økt import fra lavkostland og økt konkurranse i flere næringer har holdt inflasjonen nede. Slike gevinster har bidratt til god vekst i husholdningenes kjøpekraft.
Samlet sett har husholdningenes tilgang på midler økt kraftig. Gjeldsveksten var noe over 11 prosent i 2004 og er betydelig høyere enn veksten i husholdningenes disponible inntekt, se figur 1.12. Den sterke veksten i boligprisene fra midten av 1990-tallet bidrar til denne utviklingen.
Figur 1.12
Igangsettingen av boliger er høy. Trolig er det også sterk vekst i rehabilitering av boliger. Veksten i boliginvesteringene vil trolig holde seg noe høyere de nærmeste kvartalene enn vi ventet i forrige inflasjonsrapport.
TNS Gallups forventningsindikator for 1. kvartal 2005 viste at husholdningene fortsatt er svært optimistiske i synet på både egen og landets økonomi. Dette bekreftes av våre inntrykk fra det regionale nettverket, der det meldes om sterk vekst i virksomheter som selger varer og tjenester til husholdningene. Samlet sett er det utsikter til at husholdningenes forbruk og boliginvesteringer vil vokse relativt sterkt de nærmeste kvartalene.
Fortsatt stimulans fra finanspolitikken
Utgiftsveksten over statsbudsjettet var i fjor noe høyere enn verdiveksten i BNP for Fastlands-Norge. I Nasjonalbudsjettet for 2005 ble det strukturelle underskuddet målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslått å øke med 0,7 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Det var noe høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 anslås en ytterligere økning i det strukturelle underskuddet i år. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker underskuddet med 0,4 prosentpoeng fra 2004, eller vel 6 milliarder kroner.
Økte foretaksinvesteringer
Realinvesteringene i Fastlands-Norge har etter hvert blitt en viktig drivkraft i konjunkturoppgangen, se figur 1.13. I de fleste næringer har investeringene tatt seg opp, og veksten mot slutten av 2004 var sterkere enn ventet. Norges Banks regionale nettverk registrerer økende investeringer i alle næringer. Særlig ser det ut til at investeringene i petroleumsvirksomheten vokser sterkere enn anslått. Det vil trolig fortsatt bidra til å øke produksjonen i fastlandsøkonomien.
Figur 1.13
Økte investeringer skyldes trolig bedret lønnsomhet og utsikter til fortsatt god vekst i etterspørsel og produksjon. Mange bedrifter har gjennom flere år redusert kostnadene gjennom nedbemanning og effektivisering. Norske børsnoterte selskapers driftsresultat økte med om lag 40 prosent de tre første kvartalene i 2004 sammenliknet med samme periode i 2003. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk tyder på at lønnsomheten fortsatt øker. Optimismen i næringslivet synes høy. Kredittveksten til bedriftene er imidlertid fortsatt lav, se figur 1.12.
Aktivitetsveksten er høy i tjenesteytende næringer, og sysselsettingen økte gjennom 2004. Vi venter at god økonomi i husholdningene og økt aktivitet i næringslivet bidrar til fortsatt vekst i etterspørselen, og at investeringsveksten fortsetter. Næringseiendom utgjør en stor andel av investeringene i denne sektoren. Aktiviteten her har vært lav i flere år og trukket investeringsaktiviteten ned. Flere forhold kan imidlertid tyde på at dette markedet er i bedring. Igangsettingen av næringsbygg økte gjennom 2004. I tillegg har andelen ledige kontorlokaler gått noe ned fra et høyt nivå, se figur 1.14. Fallet i leieprisene ser ut til å ha stoppet opp.
Figur 1.14
Ferdigstilling av enkelte store prosjekter i metallindustrien mot slutten av fjoråret bidrar isolert sett til å trekke investeringene i industrien ned i 2005. Investeringstellingen for industrien antyder likevel økte investeringer. Sterk vekst i oljeinvesteringene i år gir ringvirkninger til industrien i Fastlands-Norge.
Høy vekst i utenrikshandelen
Innenlandsk etterspørsel har i flere år økt mer enn BNP for Fastlands-Norge. Økt import har dermed dempet produksjonsveksten i fastlandsøkonomien. Trolig har lav prisvekst på importerte varer bidratt til denne utviklingen. Samtidig har særnorsk høy lønnsvekst og tidvis høy kronekurs svekket lønnsomheten for norske eksportbedrifter og dempet eksportveksten.
Veksten i tradisjonell eksport har likevel tatt seg opp de siste to årene. Prisene på mange av våre viktigste eksportvarer har økt som følge av sterk vekst i nye markeder. Veksten i vår samlede eksport uten olje og gass er likevel lavere enn importveksten hos våre handelspartnere.
Importveksten har vært sterk de siste årene, og tiltok gjennom fjoråret. I tillegg til sterk etterspørselsvekst i norsk økonomi og lave priser på importerte varer, bidrar økte oljeinvesteringer til oppgangen. I 2004 steg investeringene på norsk sokkel og landanlegg med nær 7 milliarder kroner. Trolig er om lag halvparten av dette import. Svært høye oljeinvesteringer og høy aktivitet i fastlandsøkonomien vil trolig bidra til fortsatt høy importvekst i år.
1.4 Konsumprisveksten
Den underliggende inflasjonen, målt ved KPI-JAE, har ligget under inflasjonsmålet siden midten av 2002. Økt import fra lavkostland, sterkere konkurranse og økt effektivitet i norsk produksjon har holdt inflasjonen nede.
I første omgang var det fall i prisene på importerte konsumvarer som trakk den underliggende prisveksten ned. Etter hvert falt også prisveksten på norskproduserte varer og tjenester, se figur 1.15. Dette skyldtes særlig økt konkurranse i en del vare- og tjenestemarkeder. Samtidig avtok lønnsveksten som følge av lavere kapasitetsutnytting i økonomien. Lavere vekst i husleiene bidro også, se figur 1.16. Inflasjonen målt ved KPI-JAE nådde sitt laveste nivå i de første månedene i 2004. Prisveksten holdt seg under ½ prosent til over sommeren, før den tok seg opp gjennom høsten. Det var særlig redusert prisfall på importerte konsumvarer som trakk prisveksten opp. Svekkelsen av kronekursen siden begynnelsen av 2003 har bidratt til denne utviklingen. I tillegg stabiliserte prisveksten på norskproduserte varer og tjenester seg, og mot slutten av fjoråret var det en tendens til høyere prisvekst for slike varer og tjenester.
Figur 1.15 Figur 1.16
I begynnelsen av 2005 var prisveksten målt ved KPI-JAE lavere enn ventet. Prisene på importerte konsumvarer falt uventet mye, se figur 1.15. Det er usikkert hvor mye av dette prisfallet som skyldes unormalt sesongmønster og hvor mye som skyldes nedgang i underliggende inflasjon. Prisfallet kan ha sammenheng med en uvanlig varm vinter som har gjort det vanskeligere å selge sesongens klær og sportsutstyr til ordinære priser. På den annen side er det tegn til at prisene på importerte konsumvarer i utenlandsk valuta kan ha falt noe mer enn vi tidligere har lagt til grunn.
Blant bedriftene i vårt regionale nettverk er andelen som venter økt vekst i egne utsalgspriser det kommende året større enn andelen som venter en nedgang i prisveksten. TNS Gallups forventningsundersøkelse viser et mer nøytralt bilde. Begge undersøkelsene viser likevel forventninger om økt prisvekst innenfor tjenesteytende næringer.
Den store variasjonen i prisene på en del importerte konsumvarer, særlig klær og skotøy, kan bidra til stor månedsvariasjon i konsumpristallene. Holdes utviklingen i prisene for klær og skotøy utenfor, var veksten i KPI-JAE de siste tolv månedene fram til februar 1,3 prosent, opp fra 1,1 prosent i januar.
Andre indikatorer for underliggende inflasjon økte noe mer enn KPI-JAE de siste tolv månedene fram til februar. Tolvmånedersveksten i et trimmet gjennomsnitt og en vektet median for konsumprisindeksen var henholdsvis 0,9 og 1,4 prosent i februar.
Endringer i avgifter og særlig i satsene for moms skaper ekstra vansker i tolkningen av de siste pristallene. I beregningen av KPI-JAE justeres det fullt ut for avgiftsendringer fra det tidspunktet de innføres. Statistisk sentralbyrå har anslått virkningen av avgiftsendringene fra nyttår til 0,5 prosentpoeng. Den lave prisveksten i begynnelsen av året kan dels ha sammenheng med at prisene ennå ikke er fullt ut justert etter avgiftsendringen.
Risikoen for fall i det generelle prisnivået og klart avtakende inflasjonsforventninger er trolig blitt mindre, selv om inflasjonen var lavere enn ventet i begynnelsen av året. Inflasjonsforventningene 5 år fram i tid, slik de måles i TNS Gallups forventningsunderøkelse, ser ut til å holde seg nær inflasjonsmålet på 2½ prosent. Samlet sett venter vi at prisstigningen vil øke igjen fram mot sommeren, se figur 1.17. Våre anslag for utviklingen i KPI-JAE og produksjonsgapet de neste par kvartalene er oppsummert i figur 1.18.
Figur 1.17 Figur 1.18
Ramme
Prisutviklingen den siste tiden
Konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) tok seg opp gjennom høsten og vinteren. Fra desember til januar falt imidlertid årsveksten fra 1,0 prosent til 0,7 prosent. I februar var prisveksten uendret på 0,7 prosent. Endringer i avgifter fra årsskiftet gjør det vanskeligere enn vanlig å tolke utviklingen i prisstigningen.
Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har tiltatt gradvis siden sommeren 2004 da årsveksten var nede i 1,0 prosent. Årsveksten på disse prisene steg ytterligere fra 1,6 prosent i desember til 1,9 prosent i februar. Det er særlig prisene på varer og tjenester som ikke møter utenlandsk konkurranse som nå stiger raskere. Prisfallet på importerte konsumvarer avtok markert gjennom høsten 2004. Denne utviklingen ble avbrutt i januar 2005. Prisene på importerte konsumvarer falt med 3,0 prosent fra desember til januar. I januar var prisene 1,4 prosent lavere enn i samme måned i fjor. I februar var prisene på importerte konsumvarer 1,6 prosent lavere enn ett år tidligere. Utviklingen i disse prisene i begynnelsen av året kan ha sammenheng med den uvanlig varme vinteren som kan ha gjort det vanskeligere å selge sesongens klær og sportsutstyr til ordinære priser. De internasjonale prisimpulsene til norske konsumvarer har imidlertid også vist noe lavere vekst en tidligere lagt til grunn.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 1,0 prosent fra februar i fjor til februar i år. Annen prisstatistikk bekrefter i hovedsak bildet av lav prisvekst.
Forsterket prisfall på importerte konsumvarer
Prisfallet for importerte konsumvarer avtok gjennom 2004. Svekkelsen av kronen gjennom 2003 bidro til at prisfallet på klær og skotøy avtok, se figur 1. Prisene på klær og skotøy falt med hele 10,4 prosent fra desember til januar og med ytterligere 1,3 prosent i februar. I februar var prisene 6,5 prosent lavere enn i februar i fjor. Nedgangen i prisene på lyd- og bildeutstyr avtok i andre halvår i fjor. Prisfallet tiltok igjen i januar. Da var prisene 7,8 prosent lavere enn i samme måned i fjor. I februar var disse prisene 6,8 prosent lavere enn året før.
Figur 1
Tiltagende prisvekst på norskproduserte varer og enkelte tjenester
Prisveksten på norskproduserte varer har økt noe over det siste året. Prisene for ”andre tjenester” har økt siden mai i fjor og årsveksten ble positiv i november, se figur 2. Denne utviklingen gjenspeiler særlig økning i flyprisene. Husleiene tok seg også noe opp mot slutten av 2004 og i januar. I februar var årsveksten 1,8 prosent. Prisveksten for matvarer har steget siden i fjor høst etter at nyetableringer og økt konkurranse tidligere hadde presset prisveksten ned, se figur 3. Prisveksten på tjenester med lønn som dominerende kostnadsfaktor avtok gjennom fjoråret. I januar og februar 2005 var årsveksten nede i 3,0 prosent, se figur 2. Dette er den laveste veksten i prisene på disse tjenestene på ti år. Denne utviklingen må sees på bakgrunn av avtagende lønnsvekst.
Figur 2 Figur 3
Med noen unntak bekrefter annen prisstatistikk bildet av lav prisvekst. Prisindeksen for privat konsum i nasjonalregnskapet vokste med 1,0 prosent fra fjerde kvartal 2003 til fjerde kvartal 2004. Prisindeksen for investeringer, som blant annet er påvirket av høyere priser på boliginvesteringer, økte med 2,9 prosent. Prisene for tradisjonell eksport og import steg med henholdsvis 7,5 prosent og 1,1 prosent over samme periode. Prisveksten på importen har avtatt gradvis fra 2. kvartal i fjor.
Veksten i produsentprisene for konsumvarer levert til hjemmemarkedet avtok gradvis gjennom 2004 og årsveksten har ligget i underkant av 1 prosent siden november i fjor. I februar var disse prisene 0,7 prosent høyere enn i februar i fjor. Prisene målt ved førstegangsomsetning innenlands var i februar 3,6 prosent høyere enn ett år tidligere.
Indikatorer for underliggende inflasjon
Et trimmet gjennomsnitt beregnes ved at de største og minste prisbevegelsene utelates når prisveksten beregnes. En vektet median fremkommer ved å sortere prisendringene på de enkelte varer og tjenester etter stigende verdi. Medianen er den midterste verdien når det tas hensyn til vektene i KPI. Disse indikatorene, som legger mindre vekt på de mest ekstreme prisendringene, gir samlet sett et bilde av en mer moderat nedgang i inflasjonen inn i 2005 enn KPI-JAE, se figur 4. Målt ved tolvmånedersendringen i et trimmet gjennomsnitt, var inflasjonen stabil fra desember til januar på 1,0 prosent og falt til 0,9 prosent i februar. Vektet median viser oppgang i tolvmånedersraten fra 1,3 prosent i januar til 1,4 prosent i februar.
Figur 4
Prisene for klær og skotøy varierer forholdsvis mye, og mer den siste tiden enn tidligere. Fra desember til januar falt prisene målt ved KPI-JAE med 0,7 prosent. Om klær og skotøy tas ut steg prisene med 0,1 prosent. I februar var månedsveksten 0,4 prosent uavhengig av om klær og skotøy holdes utenfor eller ikke, se figur 5. Dersom klær og skotøy holdes utenfor var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,1 prosent i januar og 1,3 prosent i februar.
Figur 5
Samlet tyder indikatorene på en underliggende årlig vekst i konsumprisene i området ¾ – 1½ prosent. KPI-JAE er den av indikatorene som måler lavest inflasjon.
Moderat vekst i KPI
Konsumprisindeksen (KPI) inkluderer også avgiftsendringer og energivarer. De siste årene har årsveksten i KPI variert mer enn KPI-JAE, se figur 6. Det er særlig store variasjoner i energiprisene som har bidratt til forskjellen. Strømprisene varierer mye, og er nå betydelig lavere enn sist vinter. I februar var årsveksten -10,6 prosent. Svært høye og ustabile oljepriser har medført store variasjoner i bensinprisene de siste månedene. I februar var årsveksten 5,7 prosent. Fra februar i fjor til februar i år steg KPI med 1,0 prosent.
Figur 6