Inflasjonsrapport 1/2005

Utskrift

Utviklingen i husholdningenes gjeld

Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskt og raskere enn deres inntekt. Gjeldsveksten er nært knyttet til utviklingen i boligprisene. Med en utvikling i renten i tråd med referansebanen i denne rapporten er det gjort fremskrivinger basert på historiske sammenhenger for boligpriser og husholdningenes gjeld.¹⁾ Referansebanen for renten er gjengitt i figur 1. Det er stor usikkerhet knyttet til slike fremskrivinger, resultatene må derfor tolkes med varsomhet.

Figur 1

Rentenedgangen gjennom 2003 og første halvår av 2004 bidro til at veksten i boligprisene tok seg opp i fjor, se figur 2. I løpet av 2005 vil effekten av rentenedgangen trolig være mindre. Det bidrar til at boligprisveksten i 2005 anslås å bli lavere enn i 2004. Den videre nedgangen i boligprisveksten fra 2006 gjenspeiler i stor grad renteutviklingen i referansebanen, der de kortsiktige pengemarkedsrentene gradvis øker til rundt 5 prosent i slutten av 2008 og deretter videre mot et normalt nivå på 5½ prosent. I tillegg trekker forutsetninger om høy boligbygging veksten i boligprisene ned gjennom hele fremskrivningsperioden. En bedre utvikling i arbeidsmarkedet vil på den annen side bidra til økt vekst i boligprisene.

Figur 2

Erfaringer tyder på at gjeldsveksten reagerer raskt på utviklingen i boligprisene, og at virkningene varer ved. Det er derfor grunn til å vente at gjeldsveksten fortsetter å øke noe i 2005, se figur 3. Som følge av den forutsatte renteoppgangen i referansebanen og dempet boligprisvekst fra 2005, kan gjeldsveksten avta gradvis fra 2006. Gjeldsveksten ventes å være høyere enn inntektsveksten, noe som fører til at husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt stiger fra dagens nivå, se figur 4.

Figur 3      Figur 4

Både høyere gjeldsbelastning og høyere rente bidrar til at husholdningenes rentebelastning samlet sett kan ta seg opp fra 2006 til 2008, se figur 5. I slutten av prognoseperioden er rentebelastningen i overkant av 7 prosent. Rentebelastningen i 2008 vil, under disse forutsetningene, være om lag på samme nivå som på midten av 1990-tallet.

Figur 5

For å illustrere hvordan ulike renteforløp kan komme til å påvirke utviklingen i boligpriser og husholdningers gjeld, er det også gjort fremskrivinger basert på de alternative forløpene for renten som er beskrevet i kapittel 3. Disse alternative renteforutsetningene er også gjengitt i figur 1.

Figur 1

Alternativet der renten er uendret ut 2006 (rød stiplet linje) gir en høyere boligprisvekst enn i referansebanen de neste to årene, se figur 2. Når renten i 2007 settes mer opp enn i referansebanen, avtar boligprisveksten markert i 2007 og 2008. Gjeldsveksten anslås med denne renteforutsetningen å bli høyere enn i referansebanen, og rentebelastningen blir høyere mot slutten av fremskrivningsperioden. En eventuell rask og markert renteoppgang vil føre til at mange flere husholdninger enn tidligere vil få en høy rentebelastning. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke husholdningenes finansielle tilpasning og etterspørsel. En slik renteutvikling vil isolert sett gjøre det mer krevende for husholdninger å betjene gjelden lenger fram i tid når renten etter hvert normaliseres eller blir høy. Det kan i sin tur gi en kime til ustabilitet i etterspørsel og produksjon på noe lenger sikt.

Figur 2

I alternativet der renten settes raskere opp enn i referansealternativet (grønn stiplet linje), anslås prisveksten i boligmarkedet å bli lavere i 2005 og 2006. Gjeldveksten i dette alternativet vil være lavere enn i referansebanen fram til slutten av 2008.

I alle de tre alternativene for utviklingen i renten vil husholdningenes gjeldsbelastning være høyere enn på slutten av 1980-tallet. Situasjonen da var imidlertid preget av økende realrenter, stigning i arbeidsledigheten og fallende verdi av boligformuer og finansielle fordringer. Anslagene nå peker i retning av økt sysselsetting og fortsatt høye boligpriser de kommende årene. Gjeldsutviklingen kan være del av en strukturell tilpasning i husholdningene til nye og forbedrede kredittmarkeder.