Inflasjonsrapport 1/2005

Utskrift

2 Drivkrefter de nærmeste årene

2.1 Internasjonale forhold
2.2 Innenlandske forhold

2.1 Internasjonale forhold

Veksten i euroområdet og Japan ble svakere mot slutten av fjoråret enn vi la til grunn i den forrige inflasjonsrapporten. I disse landene synes etterspørselen å være noe svakere enn ventet. Bidraget fra nettoeksporten har også avtatt. Det ser ut til å ta tid før strukturendringene som er gjennomførte, blant annet i Tyskland, fører til økt produksjon. I USA holder derimot den økonomiske veksten seg godt oppe, og kapasitetsutnyttelsen er tiltakende. Selv om utviklingen i amerikansk økonomi er god, vil blant annet høyere rente etter hvert bidra til at husholdningene sparer en større del av sine inntekter. Samtidig legges det opp til lavere stigning i offentlige utgifter. Svakere vekst i amerikansk etterspørsel kan tilsi avdempet vekst også i andre land. I tillegg til euroområdet venter vi at den økonomiske veksten vil avdempes i Storbritannia og Sverige.

Veksten i Asia utenom Japan og i Sentral- og Øst-Europa ventes å avta noe, men fortsatt holde seg sterk. Særlig har sterk vekst i Kina og India bidratt til høye priser på olje og andre viktige råvarer, se figur 2.1 og 2.2. Vekstimpulsene til norsk økonomi kan derfor bli noe sterkere enn det utsiktene for våre viktigste handelspartnere samlet tyder på. Høy etterspørsel etter råvarer som Norge produserer, bidrar både til økt aktivitet og bedre lønnsomhet for norske bedrifter.

Figur 2.1     Figur 2.2

Samlet legger vi til grunn at veksten hos handelspartnerne vil avta i år og stabiliseres i årene framover, se tabell 2.1. Veksten ventes å bli litt lavere enn anslått i den forrige inflasjonsrapporten.

Tabell 2.1

Utsiktene for veksten i ulike områder tilsier at ubalansene i verdensøkonomien, med store underskudd i USA og store overskudd i en del andre land, vil vedvare. Lav vekst i euroområdet og Japan svekker utsiktene til en gradvis korreksjon. Det øker risikoen knyttet til ubalansene. Skulle andre lands vilje til å finansiere USAs underskudd reduseres, kan de lange rentene i USA øke markert og dollaren svekkes kraftig. Det vil kunne føre til lavere global økonomisk vekst enn vi legger til grunn. Dersom amerikanske husholdningers sparing øker markert, vil det også kunne trekke ned veksten.

En eventuell ytterligere økning i oljeprisen vil kunne redusere veksten og øke inflasjonen, selv om den oljeprisøkningen vi har bak oss ikke synes å ha hatt sterke negative virkninger. Et annet usikkerhetsmoment er veksten i Kina, som i stor grad holdes oppe av svært høye investeringer. Det er en fare for at mange av disse vil vise seg ulønnsomme, slik at investeringslysten avtar markert. Det vil ikke bare slå ut i veksten i Kina, men også kunne berøre viktige globale markeder.

Oljeprisen

Svært høy vekst i etterspørselen etter olje medvirket til at gjennomsnittsprisen på nordsjøolje steg til nesten 40 dollar per fat i 2004. Sterk økonomisk vekst, særlig i USA og Kina, har gitt høyt forbruk av energi. Hittil i år har prisen på nordsjøoljen Brent Blend stort sett beveget seg rundt 45 dollar per fat, men steg i begynnelsen av mars til over 50 dollar per fat, se figur 2.3.

Figur 2.3

Den sterke etterspørselsveksten gjennom 2004 har ført til at den ledige produksjonskapasiteten i verden, som stort sett kontrolleres av OPEC, nå har kommet ned på et lavt nivå. Dermed vil bare mindre forstyrrelser i tilbud eller etterspørsel kunne gi forholdsvis store utslag i oljeprisen. Det kan ta flere år med store investeringer før kapasiteten på produksjons- og raffinerisiden igjen kommer opp på et normalt nivå i forhold til etterspørselen.

De amerikanske råoljelagrene er nå klart større enn de var på samme tid i fjor og året før, se figur 2.4. Bensinlagrene er også relativt høye. Det reduserer risikoen for at lave lagre og høy bensinetterspørsel drar opp råoljeprisen, slik som i fjor sommer. Samtidig har OPECs ledige produksjonskapasitet økt noe de siste månedene. Dette skyldes delvis at produksjonen er noe redusert, men også at ny kapasitet er bygget ut.

Figur 2.4

Disse forholdene skulle tilsi at situasjonen i oljemarkedet ikke er like stram som for en tid tilbake. Likevel har oljeprisen holdt seg høy. Forklaringen kan være at den økonomiske veksten i viktige oljeimporterende land som Kina og en del andre fremvoksende økonomier holder seg noe bedre oppe enn tidligere antatt. Dette kan gi fortsatt høy etterspørselsvekst etter olje, selv om den foreløpig ikke ligger an til å bli like sterk som i fjor.

Det er tegn til at produksjonen av olje i land utenfor OPEC kan bli lavere enn tidligere antatt. Usikkerheten er særlig knyttet til Russland hvor veksten i produksjonen de siste månedene har falt betydelig etter å ha vært høy i flere år. OPEC kommer trolig til å utnytte sin sterke posisjon til å sette sine produksjonskvoter med sikte på en oljepris som for nordsjøolje tilsvarer over 40 dollar per fat.

Også de langsiktige terminprisene ligger for tiden godt over 40 dollar per fat, se figur 2.5. Selv om oljeprisøkningen i noen grad har bidratt til økte produsent- og konsumpriser, fører en forholdsvis svak dollarkurs til at utslaget mange steder blir mer begrenset.

Figur 2.5

Utenlandske prisimpulser

Prisveksten på industrivarer som handles internasjonalt tok seg opp gjennom fjoråret, se figur 2.6. Høye priser på olje og andre industriråvarer bidro til vekst i handelspartnernes produsent- og eksportpriser til tross for mye ledig kapasitet og lav kostnadsvekst i flere land. Handelsvridning mot lavkostland og høy produktivitetsvekst i produksjonen av lyd- og bildeutstyr førte imidlertid til at prisene på norsk import av klær, sko og lyd- og bildeutstyr fortsatte å falle i fjor. Det bidro til at prisene på importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta samlet sett falt fra 2003 til 2004, se figur 2.7. Også i de andre nordiske landene har prisene på importerte konsumvarer utviklet seg svakt, se utdyping på side 48.

Figur 2.6     Figur 2.7

Høye priser på olje og andre råvarer gir trolig fortsatt økte priser på varer hvor lønninger utgjør en liten del av de samlede kostnadene. På den annen side blir trolig veksten hos de fleste av våre viktigste handelspartnere for lav til at de ledige ressursene tas i bruk de nærmeste årene. Særlig i euroområdet gir moderat vekst og høy arbeidsledighet utsikter til lav lønnsvekst. Det tilsier lav prisvekst hos våre handelspartnere de nærmeste årene. Dersom perioden med ledige ressurser i økonomien blir lang, vil de ledige ressursene imidlertid kunne ”forvitre”. Det vil i så fall kunne gi lavere vekst i produksjonspotensialet, høyere kapasitetsutnytting i økonomien og oppgang i inflasjonen mot slutten av prognoseperioden.

Samlet sett ligger det an til at de internasjonale prisimpulsene på konsumvarer til norsk økonomi vil holde seg negative i år og neste år. Det er ingen tegn til at veksten i importen fra lavkostland dempes. For eksempel økte Kinas andel av vår import av sko med 4 prosentpoeng til 20 prosent i 2004. Utviklingen med fallende priser på klær og sko vil trolig fortsette de neste årene. Prisene på lyd- og bildeutstyr fortsetter å falle som følge av sterk internasjonal konkurranse og høy produktivitetsvekst. Mot slutten av prognoseperioden legger vi til grunn at effektene av de strukturelle endringene i disse markedene gradvis vil uttømmes. Veksten i de internasjonale prisimpulsene på konsumvarer ventes da å øke i takt med lønnskostnadene per produsert enhet hos handelspartnerne.

2.2 Innenlandske forhold

Oljeinvesteringer

Store, planlagte utbygginger førte til sterk vekst i oljeinvesteringene i 2004. Den vedvarende høye oljeprisen og forventninger om fortsatt høy oljepris har bidratt til at investeringene i oljesektoren kan komme opp på et rekordhøyt nivå inneværende år. Investeringstellingen for oljesektoren peker mot svært høy vekst, se figur 2.8. Vi anslår en økning på 25 prosent i år. Vi legger til grunn at nivået vil holde seg høyt også neste år. Flere prosjekter vurderes nå som lønnsomme, og planlagte investeringer vil trolig framskyndes. Utsikter til økt leteaktivitet i inneværende år vil kunne bidra til å holde investeringsnivået oppe også mot slutten av fremskrivningsperioden. Aktiviteten i oljesektoren vil gi ringvirkninger inn i fastlandsøkonomien, i første omgang til verkstedindustrien og bygg- og anleggssektoren.

Figur 2.8

Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget og ringvirkningene av oljeinvesteringene. Forrige gang oljeinvesteringene økte kraftig, i 1997/98, ble veksten betydelig sterkere enn antatt. Samtidig var norsk økonomi for øvrig i oppgang. Den uventede økningen i oljeinvesteringene bidro til at oppgangen i økonomien ble vesentlig sterkere enn anslått. Dersom oljeprisen øker ytterligere eller holder seg på dagens høye nivå lenge, kan oljeinvesteringene også denne gangen forsterke konjunkturoppgangen mer enn anslått.

Finanspolitikken

I nysalderingen av statsbudsjettet for 2004 anslås det oljekorrigerte underskuddet til 80,6 milliarder kroner. Det er 8,9 milliarder kroner mer enn anslått i Statsbudsjettet 2005, som ble lagt fram i oktober. Det økte underskuddet skyldes lavere skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge enn anslått og økte rammeoverføringer til kommunene. I motsatt retning trakk et markert fall i sykefraværet.

Handlingsregelen for budsjettpolitikken som ble innført i mars 2001, innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til fire prosent av kapitalen i Statens petroleumsfond. Siden 2001 har det strukturelle underskuddet målt på denne måten ligget mellom 5,6 og 7,8 prosent av fondet, og er anslått til 6,3 prosent i år. Avviket disse årene skyldes til dels uventet svikt i skatteinngangen.

Anslaget for sykefraværet har blitt nedjustert. Det har bidratt til at anslaget for folketrygdens regelstyrte utgifter både i 2004 og 2005 er langt lavere enn forutsatt i Statsbudsjettet for 2005. I budsjettavtalen for 2005 bidro de anslåtte innsparingene ved lavere sykefravær i stor grad til å dekke økninger i andre utgifter samt skatte- og avgiftslettelser. Endelige tall for utviklingen i det trygdefinansierte sykefraværet i 2004 tyder på enda lavere utgifter i 2004 og 2005 enn Regjeringen har lagt til grunn.

I det vedtatte budsjettet for 2005 øker det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra 2004. Finanspolitikken ser dermed ut til å gi en viss stimulans til veksten i år. Den underliggende utgiftsveksten over statsbudsjettet var i Nasjonalbudsjettet 2005 anslått til 5,2 prosent, som er noe lavere enn året før, og også noe lavere enn den anslåtte verdiveksten i BNP for Fastlands-Norge, se figur 2.9. Fra 2006 og fremover legger vi til grunn at verdiveksten i statens utgifter vil være om lag på linje med verdiveksten i statens inntekter, og et uendret reelt skatte- og avgiftsnivå.

Figur 2.9

Kommunenes inntekter økte sterkt i 2004. Foreløpige regnskapstall tyder på at kommunene reduserte sine underskudd. Vi legger til grunn at en større del av inntektsveksten til kommunene i år blir brukt til å øke aktiviteten. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) hadde et overskudd på 3,2 milliarder kroner i fjor. Det ligger an til at om lag 1,9 milliarder kroner tilbakeføres til kundenes premiefond. Dette reduserer premieinnbetalingen for KLPs kunder, blant annet kommuner og helseforetak. Disse midlene kan eventuelt disponeres til andre formål.

Antall sysselsatte personer i offentlig forvaltning økte med 0,4 prosent fra 2003 til 2004. Antall utførte timeverk økte i samme periode med 2,0 prosent. I Nasjonalbudsjettet 2005 ble det anslått en vekst i timeverkene på 0,2 prosent fra 2004 til 2005.

Priser og konkurranse

Ny teknologi samt strukturelle endringer, som sammenslåinger og bedre utnytting av stordriftsfordeler i distribusjon og lagerhold, har gitt høy vekst i produktiviteten i varehandelen på 1990-tallet. Økt konkurranse og effektivisering har også bidratt de siste årene. Den sterke produktivitetsveksten har holdt kostnadene i varehandelen nede. Lønnskostnadene per produsert enhet har vært om lag uendret siden begynnelsen av 1990-tallet, se figur 2.10. Større grad av kjedesamarbeid har bidratt til at også innkjøpskostnadene har holdt seg nede.

Figur 2.10

I anslagene for prisveksten fremover legger vi til grunn at konkurransesituasjonen vil virke dempende på prisveksten også de neste årene. Men etter et tiår med store strukturelle endringer, er trolig potensialet for ytterligere rasjonalisering og effektivisering mindre. Vi legger derfor til grunn at produktivitetsveksten i varehandelen avtar noe mot slutten av prognoseperioden og kommer ned mer på linje med produktivitetsveksten i annen næringsvirksomhet.

Økt konkurranse og effektivisering, som har virket dempende på de innenlandske produksjons- og distribusjonskostnadene, påvirker også prisene på importerte konsumvarer. I gjennomsnitt utgjør varekostnaden anslagsvis om lag halvparten av prisen på importerte konsumvarer. Den resterende delen av prisen består av innenlandske kostnader, som distribusjonskostnader og marginer. En produktivitetsvekst i varehandelen mer på linje med annen næringsvirksomhet vil derfor trolig også bidra til at utsalgsprisene på importerte konsumvarer tar seg opp mot slutten av perioden.

Til tross for lav prisvekst i flere år, koster en del konsumvarer fortsatt vesentlig mer i Norge enn i andre europeiske land. Bedre muligheter for handel over landegrensene, for eksempel via internett, kan bidra til en raskere tilnærming til europeisk prisnivå enn vi har sett de siste årene.

Studier av utviklingen i prisnivået mellom land gir imidlertid liten støtte til at prisforskjeller jevnes ut over tid. Dette skyldes i stor grad transportkostnader og at kostnader knyttet til varesalg varierer mellom land. Mange konsumvarer kan vanskelig kjøpes fra andre land av den enkelte forbruker. Selv om økt utbredelse av netthandel kan bidra til lavere prisvekst fremover, har vi ikke lagt til grunn at det vil gi vesentlige utslag i konsumprisene samlet sett.