Inflasjonsrapport 1/2005

Utskrift

Lav inflasjon i Norden

Inflasjonen i Norden har avtatt og er nå forholdsvis lav i både Sverige, Danmark, Finland og Norge, se figur 1. I følge de harmoniserte konsumprisindeksene¹⁾ var inflasjonen i januar rundt 1 prosent i Danmark og Norge, rundt ½ prosent i Sverige og svakt negativ i Finland. Til sammenlikning var prisstigningen i euroområdet i underkant av 2 prosent.

Figur 1

Et felles trekk ved den lave prisstigningen i Norden synes å være at prisene på importerte konsumvarer har utviklet seg svakt, selv om utviklingen ikke har vært helt parallell i de ulike landene. Dette gjenspeiler svak prisutvikling på internasjonalt handlede varer som følge av høyt konkurransetrykk, endringer i handelsmønster i retning av lavkostland og perioder med styrking av valutakursen. De nordiske økonomiene er relativt åpne, med høye importandeler. Dette bidrar til at prisimpulsene utenfra er forholdsvis sterke sammenliknet med en mer lukket økonomi som euroområdet. Det forholdsvis store varebyttet mellom de nordiske landene kan også bidra til at lav prisstigning i ett land lett kan spre seg til de andre landene.

Innenlandske forhold har også bidratt til den lave inflasjonen. Veksten i de nordiske landene avtok i 2003 og produksjonsgapet var trolig negativt i alle landene. Dette kan ha dempet prisveksten i 2004. Videre har trolig det sterke konkurransetrykket internasjonalt smittet over til hjemmekonkurrerende næringsvirksomhet og dempet kostnadsveksten gjennom økt produktivitetsvekst og redusert lønnsvekst. I Sverige og Danmark kan den lave prisstigningen særlig ses i sammenheng med forholdsvis høy produktivitetsvekst. Økt konkurranse i varehandel og lufttransport har også bidratt til å dempe prisveksten i flere av de nordiske landene. I Finland har i tillegg lavere alkoholavgifter midlertidig redusert den samlede prisstigningen. I euroområdet synes lav ressursutnytting i forholdsvis liten grad å ha dempet prisstigningen. Samtidig har blant annet økte avgifter trukket prisveksten opp.

Tabell 1 viser veksten i de harmoniserte konsumprisindeksene i Norden og i euroområdet i perioden fra januar 2004 til januar 2005. Tabellen viser også et utvalg av delindekser hvor prisveksten i Norden har vært spesielt lav i forhold til euroområdet.

Tabell 1

Prisene på klær og skotøy har falt i de nordiske landene det siste året, mens de har steget svakt i euroområdet. Prisnedgangen i Norden har sammenheng med at importen er vridd fra høykostland til lavkostland. De nordiske landene har lavere egenproduksjon av klær og skotøy enn landene i euroområdet. Klesprisene i Norden er derfor mer påvirket av handelsvridninger enn klesprisene i euroområdet. Norge hadde det største prisfallet i perioden. Det kan ha sammenheng med at Norge var tidlig ute med å fjerne importkvotene på klær og skotøy. Ved inngangen til 2005 fjernet også EU de siste importkvotene på slike varer fra land utenfor EU. Dette kan føre til at prisveksten på slike varer i Sverige, Danmark og Finland og det øvrige euroområdet vil avta ytterligere fremover. Prisene på en del andre varer som har stort importinnhold har også vist en svak utvikling i Norden. Dette gjelder blant annet prisene på møbler og husholdningsartikler.

Prisene på varer og tjenester knyttet til kultur og fritid har utviklet seg relativt svakt i alle de nordiske landene. Dette gjenspeiler spesielt fallet i prisene på lyd- og bildeutstyr. I Danmark og Sverige falt prisene på lyd- og bildeutstyr med henholdsvis 18 og 12 prosent fra januar 2004 til januar 2005. I Finland og Norge var prisfallet på 7 og 8 prosent. Høy produktivitetsvekst i produksjonen av lyd- og bildeutstyr internasjonalt og produksjonsvridninger til lavkostland har understøttet den svake prisutviklingen på slike produkter. Også i euroområdet har prisene på slike varer falt. Post- og teletjenester er en annen gruppe som er påvirket av høy produktivitetsvekst og hvor det har vært et noe større fall i prisene i Norden enn i euroområdet. Dette gjenspeiler spesielt utviklingen i mobiltelefonmarkedet, hvor Sverige og Finland er store produsenter og hvor konkurransen blant operatørene i Norden synes å være spesielt sterk.

Prisene for bolig, lys og brensel har økt svakt i Norge og Sverige det siste året, mens prisene i Danmark og Finland har økt med om lag 3 prosent. I euroområdet økte prisene for bolig, lys og brensel med 3,7 prosent fra januar 2004 til januar 2005. Den relativt lave prisveksten i Norden avspeiler at elektrisitetsprisene falt markert i Norge, Sverige og Finland. Elektrisitetsprisene i euroområdet økte med 2,5 prosent fra januar 2004 til januar 2005. Elektrisitetsmarkedet i Norden er forholdsvis godt integrert. Prisene til husholdningene ser likevel ut til å svinge mer i Norge enn i de andre nordiske landene. Det kan ha sammenheng med at norske husholdninger i liten grad bruker fastprisavtaler.

For alkoholholdige drikkevarer og tobakk har det vært spesielt store forskjeller i prisstigningen både mellom land i Norden og mellom Norden og euroområdet. Dette må blant annet ses i sammenheng med harmonisering av avgifter på slike varer innenfor EU. Prisene på disse varene falt i Finland etter store avgiftsreduksjoner i mars 2004 og var om lag uendret i Sverige. I Danmark og Norge har prisene steget noe, men langt mindre enn i euroområdet. I euroområdet har avgiftene på blant annet tobakk økt markert. For matvarer og alkoholfrie drikkevarer har prisveksten vært forholdsvis lik og relativt lav i Norden og i euroområdet det siste året. Unntaket er Norge, hvor prisstigningen tok seg noe opp i løpet av siste halvår i fjor etter fall i en del matvarepriser i forbindelse med nyetableringer og økt konkurranse i varehandelen.