Inflasjonsrapport 1/2006

Utskrift

3 Nærmere om utviklingen i norsk økonomi

Den økonomiske situasjonen

Etterspørsel, produksjon og kapasitetsutnytting

Veksten i norsk økonomi har vært høy siden sommeren 2003. Oppgangen er etter hvert blitt bredt basert. Lav rente har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har økt forholdsvis sterkt i hele oppgangsperioden. Samtidig har god vekst internasjonalt gitt økt etterspørsel etter mange norske eksportvarer og høye priser. Realinvesteringene i petroleumssektoren har steget kraftig. Det har ført til økt etterspørsel etter varer og tjenester fra bedrifter i Fastlands-Norge. Etter hvert har også realinvesteringene i Fastlands-Norge steget. Fastlandsøkonomien har så langt i oppgangskonjunkturen i gjennomsnitt vokst med om lag 3,5 prosent fra kvartal til kvartal, målt i årlig rate, se figur 3.1.

Figur 3.1

Til nå har en vesentlig del av produksjonsveksten kommet gjennom sterk vekst i utførte timeverk. Fallet i sykefraværet i 2004 tilførte bedriftene ekstra arbeidskraft. Produktiviteten i Fastlands-Norge har vokst forholdsvis moderat de siste to årene. Det er tegn til at veksten i produktiviteten etter hvert har tatt seg noe opp. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte produktiviteten med om lag 2 prosent fra 3. kvartal 2004 til 3. kvartal i fjor.

Figur 3.2

Vurderingen av den samlede ressursutnyttingen i økonomien kommer til uttrykk i vårt anslag for produksjonsgapet, se figur 3.2. Produksjonsgapet er det prosentvise avviket mellom faktisk produksjon og potensiell produksjon. Potensiell produksjon er ikke observerbar og angir det nivået på produksjonen som er forenlig med stabil pris- og kostnadsvekst.¹ Produksjonen har økt raskere enn produksjonspotensialet i 2-3 år. Mye av den ledige kapasiteten er tatt i bruk. Anslagene i denne rapporten er basert på at BNP for Fastlands-Norge var om lag ½ prosent høyere enn sitt potensielle nivå ved utgangen av 2005.

Figur 3.3

I vurderingen av størrelsen på produksjonsgapet holdes tekniske beregninger opp mot annen informasjon vi har om kapasitetsutnyttingen i økonomien. I vårt regionale nettverk sier 49 prosent av kontaktene at de vil ha noen eller betydelige problemer med å møte en økning i etterspørselen, se figur 3.3. Dette er høyere enn i de foregående rundene. Vi har få holdepunkter for å oversette denne andelen til et bestemt nivå på produksjonsgapet, siden datamaterialet fra nettverket ikke dekker en full konjunktursykel. Erfaringer fra utlandet tyder imidlertid på at en andel på 49 prosent tilsier et positivt produksjonsgap.²

Kapasitetsutnyttingen ser ut til å variere en del mellom de ulike næringene. Bygge- og anleggsbransjen opererer trolig ved kapasitetsgrensen. I vårt regionale nettverk melder over 80 prosent av bedriftene i bygg og anlegg at de vil ha kapasitetsproblemer ved en økning i etterspørselen. Det er knapphet på ingeniører og prosjektledere. Industrien melder også om høy kapasitetsutnytting, særlig blant leverandører til oljeindustrien. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer er knapphet på arbeidskraft en begrensende faktor for produksjonen i stadig flere industribedrifter. Andelen som melder om dette er høy, men fortsatt noe lavere enn i 1998 og 2001, se figur 3.4.

Figur 3.4

I det regionale nettverket gis det ikke uttrykk for mangel på kapasitet i varehandelen og i andre tjenesteytende næringer. Disse næringene utgjør til sammen en stor del av fastlandsøkonomien. I varehandelen har kapasitetsutnyttingen økt noe det siste året. Kapasitetsutnyttingen i tjenesteytende næringer har samlet sett endret seg lite. Innen rådgivning melder imidlertid bedriftene om økt konkurranse om arbeidskraften.

Figur 3.5

Arbeidsledigheten er på vei ned. De to statistikkene for arbeidsledighet ga lenge ulike signaler om hvor raskt tilstrammingen i arbeidsmarkedet skjer, men de siste månedene har begge vist at ledigheten faller raskt, se figur 3.5. Ved arbeidskontorene var det i februar registrert 19 000 færre ledige enn ett år tidligere. Målt i prosent av arbeidsstyrken var den sesongjusterte ledigheten 2,9 prosent, på samme nivå som mot slutten av 1997. Arbeidskraftunder-søkelsen til Statistisk sentralbyrå viser også at ledigheten falt mot slutten av fjoråret. Likevel har ikke AKU-ledigheten avtatt med mer enn 5000 personer siden oppgangen startet i 2. kvartal 2003. Forskjellen mellom ledigheten som måles i AKU og den som registreres ved arbeidskontorene er større enn normalt. Ledighetsnivået i AKU trekkes trolig noe opp av at flere yrkeshemmede kjenner en nærmere tilknytning til arbeidsmarkedet etter at ansvaret for oppfølging ble overført fra trygdeetaten til Aetat. Av den grunn kan en større andel enn før av de yrkeshemmede oppgi at de er arbeidsledige i AKU. Nivået på ledigheten i AKU som er forenlig med balanse i arbeidsmarkedet, kan derfor ha økt litt. Tar vi hensyn til dette, var den gjennomsnittlige AKU-ledigheten i fjor trolig nær et nivå som er forenlig med normal ressursutnytting. Nivået på den registrerte ledigheten kunne tilsi noe høyere ressursutnytting.

Utviklingen i arbeidsstyrken, antall sysselsatte og utførte timeverk gir også holdepunkter for å vurdere kapasitetsutnyttingen i økonomien. Gjennom denne oppgangskonjunkturen har utførte timeverk økt klart mer enn antall sysselsatte. Forskjellen skyldes i hovedsak fallet i sykefraværet i 2004. Samtidig har gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt økt fordi færre arbeider deltid og bruken av overtid har økt. Veksten i sysselsatte personer skjøt imidlertid fart mot slutten av fjoråret og inn i 2006, se figur 3.6.

Figur 3.6

Figur 3.7

Nivået på arbeidsstyrken, antall sysselsatte og utførte timeverk svinger normalt i takt med konjunkturene, se figur 3.7. I en oppgangskonjunktur øker sysselsettingen, samtidig som flere melder seg på arbeidsmarkedet. Mot slutten av fjoråret var nivået på arbeidsstyrken og antall sysselsatte fortsatt noe lavere enn sine beregnede trendnivåer. Det kan isolert sett tyde på at det fortsatt var noe uutnyttet arbeidskraft i økonomien. Nivået på utførte timeverk var imidlertid høyere. Endelige nasjonalregnskapstall for 2003 viser at bruken av arbeidskraft avtok noe mer i den siste nedgangskonjunkturen enn de foreløpige tallene tydet på. Det taler for at kapasitetsutnyttingen var noe lavere da oppgangen begynte enn vi tidligere har lagt til grunn. På den bakgrunn har vi foretatt en liten nedjustering av anslaget for produksjonsgapet i 2005 og de foregående årene. Etter vår vurdering var ressursutnyttingen i arbeidsmarkedet i 2005 sett under ett forenlig med et produksjonsgap nær null.

Figur 3.8

Arbeidstilbudet påvirkes også av at arbeidsinnvandringen fra nye medlemsland i EU og EØS øker. Slike endringer er vanskelige å måle i offisiell arbeidsmarkedsstatistikk. Alternative kilder, som beholdningen av midlertidige arbeidstillatelser fra UDI, viser en vekst på om lag 8000 tillatelser fra januar 2005 til januar 2006. Sentralskattekontoret for utenlandssaker registrerte en økning i arbeidstakere fra nye EU-land på om lag 7000 personer fra 2004 til 2005, se figur 3.8. Dette omfatter arbeidstakere både i norske og utenlandske virksomheter. Hvor stor økning i det faktiske arbeidstilbudet som ligger bak disse tallene er usikkert, fordi det ikke finnes informasjon om varigheten av arbeidsforhold. Samlet sett er det likevel tegn til at bruken av utenlandsk arbeidskraft har bidratt til å dempe presset på realressursene gjennom oppgangsperioden. Virkningen har trolig vært størst i bygge- og anleggsbransjen. Det kommer særlig til uttrykk ved at lønnsveksten holdt seg moderat i fjor, selv om aktivitetsnivået var svært høyt.

Arbeidsinnvandringen fra andre nordiske land er også betydelig, men målt i antall personer ser det ikke ut til at arbeidstilbudet fra disse landene har endret seg vesentlig de siste årene. Svenske borgere har utgjort den største delen av arbeidstilbudet fra de nordiske landene. Med tilstrammingen som skjer i det svenske arbeidsmarkedet kan det være grunn til å vente noe mindre tilgang på svensk arbeidskraft i Norge.

Vårt anslag for produksjonsgapet kan også holdes opp mot utviklingen i finansielle størrelser. Den sterke veksten i kreditt og boligpriser de siste årene kan tyde på et sterkere press i norsk økonomi enn vi legger til grunn. Utviklingen i arbeidsstyrken, sysselsettingen og arbeidsinnvandringen kan imidlertid trekke i motsatt retning.

Det er utsikter til at veksten i BNP for Fastlands-Norge vil holde seg oppe i de nærmeste kvartalene. Industriledernes vurderinger i konjunkturbarometeret og høye ordretall i industrien tilsier fortsatt vekst i produksjonen fremover. I bygge- og anleggsbransjen er aktiviteten høy. Veksten i omsetningen innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har også økt. Fortsatt god vekst i husholdningenes etterspørsel vil trolig bidra til økt aktivitet i både vareproduserende og tjenesteytende næringer. Veksten i antall sysselsatte personer har tiltatt de siste månedene. Antallet ledige stillinger øker. Utviklingen i den registrerte arbeidsledigheten peker i retning av at tilstrammingen i arbeidsmarkedet skjer noe raskere enn tidligere anslått. Samlet sett er det utsikter til at kapasitetsutnyttingen i økonomien vil øke ytterligere de nærmeste kvartalene, og noe raskere enn vi anslo i den forrige inflasjonsrapporten. Endringene i anslagene siden forrige rapport er nærmere omtalt i en egen utdyping på side 52.

Prisveksten

Figur 3.9

Etter hvert som oppgangskonjunkturen fikk bredere feste, begynte inflasjonen gradvis å ta seg opp, se figur 3.9. Svekkelsen av kronekursen gjennom 2003 bidro til at fallet i prisene på importerte konsumvarer avtok gjennom 2004. Virkningen på den innenlandske inflasjonen av spesielle forhold, som sterkere priskonkurranse innen luftfarten og i dagligvarebransjen, ble faset ut av tallene eller reversert. I andre halvdel av 2005 varierte tolvmånedersveksten i konsumprisene utenom avgifter og energivarer (KPI-JAE) mellom 1 og 1½ prosent, før den overraskende falt i desember og januar. I februar økte inflasjonen noe igjen. Endringene i KPI-JAE fra måned til måned har til dels vært betydelige den senere tiden. De siste årene har det vært en tendens til økende variasjon i veksten i KPI-JAE fra måned til måned, se figur 3.10.

Figur 3.10

Figur 3.11

Fra nyttår ble maksimalsatsene i barnehagene redusert med 500 kroner. Nedgangen anslås å trekke ned veksten i KPI-JAE over de siste tolv månedene med 0,2 prosentpoeng gjennom 2006. Justeres KPI-JAE også for den beregnede direkte virkningen av nedgangen i renten på husleiene, kan prisveksten anslås til 1,3 prosent i februar. Andre indikatorer for underliggende prisvekst viser noe høyere vekst enn KPI-JAE, se figur 3.11. Siden i fjor sommer har veksten i trimmet gjennomsnitt og vektet median variert mellom 1½ og 2 prosent, se egen utdyping på side 44.

Økte bensinpriser bidro til at konsumprisveksten (KPI) steg fra våren 2005, og kom opp i 2 prosent i september i fjor. Deretter avtok KPI-veksten noe igjen, blant annet fordi oljeprisen falt midlertidig mot slutten av fjoråret. I år har bidraget fra energipriser til den samlede prisveksten økt på ny. KPI økte med 2,6 prosent de siste tolv månedene fram til februar. Bidraget fra energiprisene var på 1,4 prosentpoeng.

Målt på årsbasis har prisene på importerte konsumvarer falt i flere år. Fra 2004 til 2005 falt disse prisene med 1,2 prosent. Lavere importpriser skyldes at nedbygging av handelshindre har bidratt til at en økende andel konsumvarer importeres fra land med lave kostnadsnivåer. Samtidig har produksjonskapasiteten økt betydelig i flere av landene. Det har gitt sterk internasjonal priskonkurranse på en rekke konsumvarer.

Etter at prisene på importerte konsumvarer i KPI steg nokså mye fra juli til september i fjor var prisveksten lavere enn ventet fram til desember. Prisfallet over de siste tolv månedene ble som ventet mindre i januar. I februar var det en liten økning fra året før. Virkningene av en noe sterkere krone gjennom de to foregående årene og fortsatt lave prisimpulser utenfra trekker imidlertid i retning av at prisveksten på importerte konsumvarer kan avta noe igjen den nærmeste tiden. En økning i importprisene i utenrikshandelsstatistikken mot slutten av fjoråret kan imidlertid peke i motsatt retning. Normalt leder disse prisene prisutviklingen på tilsvarende varer i KPI.

Figur 3.12

Prisveksten på tjenester i KPI har økt gjennom oppgangskonjunkturen. Særlig har prisene på tjenester med lønn som dominerende faktor økt markert de siste månedene, se figur 3.12. Prisveksten på andre tjenester økte også noe gjennom 2005, men avtok mot slutten av året. I januar 2006 falt disse prisene markert, men dette har blant annet sammenheng med reduksjonen i maksimalprisen i barnehager.

Prisveksten på norskproduserte varer er svært lav. Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte varer med internasjonal konkurranse var nær null gjennom 2005 og i begynnelsen av 2006. Dette reflekterer trolig både den sterke internasjonale konkurransen norske produsenter er stilt overfor og at det kan være en del varer som nå importeres, men som fortsatt klassifiseres som norskproduserte. Prisveksten på norskproduserte varer som er skjermet for konkurranse er noe høyere, men veksttakten avtok mot slutten av 2005, blant annet som følge av lavere vekst i matvareprisene. Fra nyttår økte momssatsen på matvarer fra 11 til 13 prosent. I Statistisk sentralbyrås beregninger av KPI-JAE forutsettes det at avgiftsøkningen umiddelbart veltes over i utsalgsprisene. I praksis skjer tilpasningen til nye satser trolig over noe tid. Prisveksten, slik den måles i KPI-JAE kan derfor være noe undervurdert i de første månedene etter slike avgiftsøkninger. Den lave prisveksten på matvarer i KPI kan også ha sammenheng med at metoden for å måle matvareprisene ble endret i fjor. Den nye metoden fanger bedre opp virkningene av at forbrukerne vrir etterspørselen mot varer som blir relativt sett billigere. Blant annet vil tilbudskampanjer på matvarer slå ut i sterkere grad enn før.

Figur 3.13

Det er ikke utsikter til at prisveksten vil tilta vesentlig den nærmeste tiden. Holdes virkningen av reduserte barnehagepriser utenfor, anslås veksten i KPI-JAE målt fra året før til litt over 1 prosent i 1. og 2. kvartal i år, se figur 3.13. Prisveksten vil dempes av fortsatt lave prisimpulser utenfra og styrkingen av kronen gjennom 2004 og 2005. Etter hvert vil en utfasing av den høye veksten i bensinprisene gjennom fjoråret trolig føre til at tolvmånedersveksten i KPI avtar noe, se figur 3.14.

Figur 3.14

Figur 3.15

Ifølge foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) var årslønnsveksten i 2005 vel 3¼ prosent for alle lønnsmottakere sett under ett. Industriarbeiderne hadde en lønnsvekst som var om lag på linje med gjennomsnittet. Lønnsveksten for funksjonærene i industrien var om lag ett prosentpoeng høyere enn dette, se figur 3.15. I næringer med sterkere innslag av bonusutbetalinger var lønnsvekten vesentlig høyere. Det reflekterer trolig lønnsomhetsutviklingen i deler av norsk næringsliv. Tilstrammingen av arbeidsmarkedet tilsier noe høyere lønnsvekst i år. Årslønnsveksten for 2006 anslås til 4 prosent. Dette anslaget inkluderer også kostnader knyttet til innføring av minimumsstandarder for tjenestepensjon.

Utsiktene for årene fremover

Husholdningenes etterspørsel

Figur 3.16

Figur 3.17

Lav rente og forholdsvis høy reallønnsvekst har de siste par årene bidratt til sterk vekst i husholdningenes kjøpekraft, se figur 3.16. Med utsikter til bedring i arbeidsmarkedet og forholdsvis lav prisvekst gjennom prognoseperioden, vil trolig veksten i husholdningenes reelle lønnsinntekter forbli nokså høy i årene fremover. Husholdningenes gjeld har imidlertid økt sterkt i flere år, se figur 3.17. Gjelden som andel av disponibel inntekt er høy og stigende. En gradvis normalisering av rentenivået vil dempe veksten i disponible inntekter siden renteutgiftene vil øke. Samlet sett ventes husholdningenes disponible realinntekter å øke med om lag 2¼ prosent i gjennomsnitt per år i prognoseperioden.

Figur 3.18

Det private forbruket har økt betydelig de siste årene. Både målt i verdi og volum har konsumet som andel av BNP for Fastlands-Norge økt markert siden 1998, se figur 3.18. Boligformuen er husholdningenes viktigste formuesobjekt. Med stigende boligpriser har denne formuen økt. Også aksjeverdiene har steget markert. En gunstig formuesutvikling i husholdningssektoren kan ha bidratt til den høye konsumetterspørselen og vil trolig bidra også fremover. Med utsikter til noe høyere renter og en vesentlig økning i husholdningenes renteutgifter har vi imidlertid lagt til grunn at veksten i konsumet dempes fram mot 2009. Tilpasningen til lavere konsumvekst vil trolig skje gradvis, noe som innebærer at spareraten vil kunne falle noe de nærmeste årene, før den viser en viss utflatning mot slutten av prognoseperioden, se figur 3.19.

Figur 3.19

Det er stor usikkerhet knyttet til nivået på husholdningenes sparing. Ifølge Norges Banks finansmarkedsstatistikk er husholdningenes nettofinansinvesteringer lavere enn det som kommer til uttrykk i nasjonalregnskapet. Legger vi denne mer direkte målingen av nettofinansinvesteringene til grunn, blir spareraten i 2005 lavere. Spriket i statistikkene gir økt usikkerhet om hvordan husholdningene vil tilpasse seg et gradvis høyere rentenivå. Dersom sparingen i utgangspunktet er lavere, kan veksten i forbruket avta mer i årene fremover enn vi har lagt til grunn.

Boliginvesteringene vokste videre i 2005 fra det rekordhøye nivået i 2004. Igangsettingen av nye boliger er på et svært høyt nivå. Fra vårt regionale nettverk rapporteres det om høy aktivitet, men at det ventes noe lavere igangsetting fremover. Vi har lagt til grunn at boliginvesteringene vil vokse litt i år, for så å avta noe de neste årene.

En gradvis normalisering av rentenivået og økt tilbud av nye boliger ventes å bidra til lavere vekst i bruktboligprisene i årene fremover, jf figur 1.3. Veksten i husholdningenes gjeldsopptak anslås å avta gradvis gjennom prognoseperioden. Den sterke boligprisveksten vi har bak oss vil trolig bidra til at kredittveksten dempes forholdsvis sakte.

Offentlig sektor

Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland, som er anslått til 4 prosent. Retningslinjene for bruken av oljeinntekter tar utgangspunkt i en normal konjunktursituasjon. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien, bør en holde tilbake i budsjettpolitikken i forhold til dette, mens det ved et konjunkturtilbakeslag kan være behov for noe større bruk av oljeinntekter.

I nysalderingen av budsjettet for 2005 ble det bevilget ekstra beløp som samlet sett økte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med om lag 1 milliard kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2006.

I statsbudsjettet for 2006 fra Regjeringen Stoltenberg II er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslått til 4,6 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er det samme som i 2005, og det samme som i forslaget fra Regjeringen Bondevik II. Det vedtatte statsbudsjettet for 2006 innebærer en balansert budsjettendring i forhold til forslaget fra Bondevik II-regjeringen. Økte utgifter dekkes inn med økte skatter og avgifter tilsvarende 6,4 milliarder kroner. Dette innebærer også at signalene fra Soria Moria-erklæringen om å bringe det samlede skatte og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivå følges opp. Det er lagt opp til at hoveddelen av økningen gjennomføres i 2006. Vi legger til grunn at resten av skatte- og avgiftsøkningen, rundt 2 milliarder kroner, kommer i 2007.

Figur 3.20

Budsjettet for 2006 innebærer en underliggende verdivekst i utgiftene over statsbudsjettet på 4½ prosent i forhold til anslag på regnskap for 2005, se figur 3.20. Dette er en økning på ¾ prosentpoeng fra anslaget i Nasjonalbudsjettet. Økte overføringer til kommunene og barnehagene utgjør størsteparten av de nye utgiftsøkningene. Kommunenes frie inntekter øker med 5,7 milliarder kroner fra 2005. I statsbudsjettet er det ikke satt av vesentlige beløp til uforutsette utgifter utover avsetninger til lønnsoppgjøret.

Figur 3.21

Det er utsikter til at Statens pensjonsfond - Utland vil vokse sterkt i årene som kommer. Med vår forutsetning for oljeprisutviklingen fremover (terminprisen) kan en mekanisk bruk av 4-prosentregelen innebære at bruken av petroleumsinntekter øker med vel 31 milliarder kroner fra 2006 til 2009, se figur 3.21. Dette er noe høyere enn anslagene i Regjeringens tillegg til statsbudsjettet for 2006. Forskjellen skyldes dels at fondskapitalen ved utgangen av 2005 var høyere enn Regjeringen anslo, dels at Regjeringen la til grunn en lavere oljepris fremover enn dagens terminpris. For 2007 legger vi til grunn om lag uendret strukturelt, oljekorrigert underskudd. Med våre anslag for utviklingen i Statens pensjonsfond - Utland innebærer en mekanisk bruk av handlingsregelen at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan øke med 14,4 milliarder 2006-kroner både i 2008 og 2009.

Med fortsatt god vekst i norsk økonomi vil det være i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år ligger under den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland. I anslagene har vi lagt til grunn at finanspolitikken vil gi en viss stimulans til samlet etterspørsel og produksjon i 2008 og 2009, men noe mindre enn en mekanisk bruk av handlingsregelen basert på vår oljeprisforutsetning skulle tilsi.

Petroleumsinvesteringene

Figur 3.22

De siste årene har investeringene i petroleumssektoren økt sterkt, se figur 3.22. Vi anslår nå at det ble investert for om lag 88 milliarder kroner i 2005. Investeringsveksten har gitt betydelige impulser til fastlandsøkonomien de siste årene. De store utbyggingsprosjektene på Snøhvit utenfor Hammerfest og Ormen Lange på Aukra har bidratt mye til den høye veksten. Begge disse prosjektene omfatter større utbygginger også på land, noe som kan ha gitt sterkere impulser til næringslivet lokalt enn rene offshore-prosjekter. Investeringene knyttet til Snøhvit og Ormen Lange vil trolig avta fram mot ferdigstillelsen i 2007.

Den høye oljeprisen har ført til sterk økning i aktiviteten på den norske sokkelen. Mange prosjekter er satt i gang for å øke utvinningen fra felt som er i drift. Flere oljeselskaper har oppjustert de langsiktige oljeprisene som legges til grunn når de fatter beslutninger om å investere, men i forhold til prisene i terminmarkedet er de fortsatt moderate.

Antallet nye letebrønner var svært lavt i fjor, siden mye av riggkapasiteten ble benyttet til boring av nye produksjonsbrønner på felt i drift. På tross av forholdsvis liten leteaktivitet de siste årene, blir resultatene beskrevet som svært interessante av Oljedirektoratet. Investeringene ligger an til å øke ytterligere i inneværende år, delvis som følge av at en del prosjekter som var planlagt gjennomført i 2005 har blitt utsatt. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk viser at bedrifter innen oljeleverandørnæringen har hatt svært god vekst de siste årene. De venter også vekst i tiden fremover. Den sterke økningen i petroleumsinvesteringene kan føre til at prisveksten på investeringene blir noe høyere de nærmeste årene.

Utover i prognoseperioden blir utviklingen i oljeinvesteringene svært usikker. Vi legger til grunn at den samlede aktiviteten vil falle noe når Snøhvit og Ormen Lange blir ferdige, men antar at den høye oljeprisen vil bidra til å holde investeringene på et forholdsvis høyt nivå gjennom hele prognoseperioden.

Fastlandsbedriftenes investeringer

Figur 3.23

Lettelser i pengepolitikken har bidratt til at bedriftenes lønnsomhet har bedret seg de siste årene. Foretakenes beholdning av likvide midler (M2) vokste med årsrater rundt 20 prosent de siste månedene fram til januar i år, se figur 3.23. Undersøkelser fra TNS Gallup og Norges Banks regionale nettverk tyder på at bedriftene venter at lønnsomheten holder seg på et høyt nivå også i år. Solid inntjening og optimisme danner grunnlag for sterk vekst i bedriftenes investeringer.

Figur 3.24

Industriproduksjonen økte med 2,5 prosent fra 2004 til 2005. Optimismen synes å være større enn på mange år. Norske industriledere melder om positive markedsutsikter også ved inngangen til 2006. Sterk vekst i oljeinvesteringene bidrar til høy etterspørsel etter investeringsvarer, og ordresituasjonen er svært god for skipsverft og leverandører til oljesektoren. Det er forventninger om økt sysselsetting i industrien. Kapasitetsutnyttingen er høyere enn det historiske gjennomsnittet, se figur 3.24. Dette gir grunn til å vente økte investeringer fremover. I SSBs investeringstelling for 2006 viser antatte investeringer innenfor kraftforsyning en sterk vekst i forhold til fjoråret. Store enkeltprosjekter bidrar mye til veksten, men også en rekke mindre utbygginger og oppgraderinger av eksisterende kraftverk ventes utført de nærmeste årene.

Figur 3.25

Markedet for næringsbygg bedret seg gjennom fjoråret. Lave langsiktige renter har gjort næringseiendom mer attraktivt som investeringsobjekt. Leieprisene for kontorlokaler har økt, særlig i sentrumsnære områder i byene. Andelen ledige kontorlokaler i Oslo, Asker og Bærum har falt, se figur 3.25. Både rehabilitering av eksisterende bygningsmasse og igangsetting av nye bygg ventes å øke fremover. Sammenliknet med året før, var det i 2005 en klar økning i igangsatte bygg innenfor eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Ordrebeholdningen for rehabilitering av andre bygg enn boliger har også økt markert. Samlet ventes investeringer i næringsbygg å bidra til sterk vekst i investeringene i tjenesteytende næringer de nærmeste årene.

Handelen med utlandet

Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester har bidratt til veksten i BNP gjennom hele denne konjunkturoppgangen. I starten var det særlig eksporten av innsatsvarer som aluminium og andre metaller som steg mye. Etter hvert har også etterspørselen etter investeringsvarer tatt seg opp. Internasjonalt er det nå behov for å utvide produksjonskapasiteten etter en periode der produksjonen har økt som følge av bedret utnytting av eksisterende kapital. Produksjonen av verkstedsprodukter og andre investeringsvarer er mer arbeidsintensiv enn produksjonen av innsatsvarer. Det er derfor først i det siste at sysselsettingen i eksportindustrien har tatt seg opp.

Siden andre halvdel av 1990-tallet har veksten i norsk eksport gjennomgående vært lavere enn veksten i verdenshandelen. Tegn til noe sterkere vekst i land vi handler mye med og svekkelsen av valutakursen de siste månedene, vil trolig gi forholdsvis høy eksportvekst de neste årene. I år og neste år legger vi til grunn at norsk eksport av industrivarer vokser i takt med verdenshandelen. Utover i prognoseperioden vil effekten av kurssvekkelsen bli mindre, og norske markedsandeler kan igjen bli redusert.

Figur 3.26

Prisene på norsk import har siden 1980-tallet steget mindre enn prisene på norskproduserte varer og tjenester, se figur 3.26. Dette har ført til at en stadig større andel av norsk etterspørsel har rettet seg mot importerte varer og tjenester. Denne utviklingen vil trolig fortsette fremover, men på kort sikt kan den svakere kronekursen gi noe høyere priser på importvarer i år og neste år. Importandelen blir derfor anslått å vokse litt mindre enn det historiske gjennomsnittet de to neste årene for så å ta seg opp igjen, se figur 3.27.

Figur 3.27

Produksjon

Norsk økonomi er nå i en høykonjunktur. Flere av drivkreftene bak oppgangskonjunkturen de siste årene vil fortsette å bidra til sterk vekst i økonomien en tid fremover, se tabell 3.1. Renten er fortsatt lav. Etterspørselen rettet mot varehandelen og tjenesteproduksjonen ventes å holde seg høy. Veksten i internasjonal økonomi anslås å holde seg oppe. Det gir både høy etterspørsel etter våre tradisjonelle eksportvarer og høye priser. En noe svakere kronekurs trekker også i retning av høy vekst og god lønnsomhet i eksportsektoren. Oljeinvesteringene anslås å vokse litt mer i år enn anslått i forrige inflasjonsrapport, og det er utsikter til at høye oljeinvesteringer vil bidra til høy aktivitet i alle årene fram til 2009. Positiv stimulans fra finanspolitikken i 2008 og 2009 vil også bidra til at veksten holder seg oppe. Etter hvert vil økte renter imidlertid føre til at veksten i økonomien avtar noe. I de siste årene i prognoseperioden ventes veksten i BNP for Fastlands-Norge å være nær veksten i produksjonspotensialet.

Arbeidsmarkedet

Økningen i arbeidstilbudet, målt i antall personer, bestemmes over tid av veksten i befolkningen, alderssammensetningen i befolkningen som er i arbeidsfør alder og utviklingen i antall uføretrygdede.

Ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger øker befolkningen i arbeidsfør alder med 0,8-0,9 prosent årlig fra 2005 til 2009, se tabell 3.2. Antall uførepensjonister har økt forholdsvis sterkt siden 1990-tallet. I anslagene har vi lagt til grunn at veksten i antall uføretrygdede vil fortsette i om lag samme takt, og trekke ned veksten i arbeidsstyrken.

Yrkesdeltakelsen varierer mye mellom ulike aldersgrupper. Deltakelsen er høyest blant personer mellom 30 og 55 år. Etter 55 år faller den forholdsvis raskt. Utviklingen i arbeidstilbudet påvirkes av endringer i alderssammensetningen. I årene fremover vil en økende andel av befolkningen komme i de øvre aldersgruppene, se figur 3.28. Utviklingen vil komme gradvis.

Figur 3.28

Effekten fra alderssammensetningen vil delvis motvirkes av at yrkesfrekvensen erfaringsmessig øker noe når økonomien er i en høykonjunktur. Vi har lagt til grunn at dette vil bidra til å øke yrkesdeltakelsen med om lag ½ prosentpoeng i år, og noe mindre i de etterfølgende årene. Med disse forutsetningene vil arbeidsstyrken øke med om lag 1 prosent i år, før veksten avtar i årene etter. Arbeidstilbudet vil også påvirkes av eventuell vekst i importen av arbeidskraft.

Sett i forhold til tidligere tok det i denne konjunkturoppgangen nokså lang tid før sysselsettingen økte vesentlig. Men ifølge AKU skjøt veksten fart gjennom 2. halvår i fjor. Siden juni har sysselsettingen i de månedlige AKU-tallene i snitt økt med vel 5 800 personer per måned. Det tilsvarer en årlig vekstrate på hele 3 prosent. En vesentlig del av dette skyldes at sysselsettingen økte uvanlig mye mot slutten av fjoråret og inn i 2006. I anslagene fremover har vi veid den unormalt sterke veksten i det siste opp mot den store usikkerheten i AKU, og erfaringen med at tallene kan revideres betydelig i ettertid. Fra 2005 til 2006 anslår vi at sysselsettingen øker med 1¾ prosent. I årene etter venter vi at sysselsettingsveksten avtar som følge av at etterspørsel og produksjon vokser noe mindre.

Sykefraværet viser nå tegn til å øke litt igjen. Når sysselsettingen øker raskt, kan det være grunn til å vente en viss normalisering av overtidsbruken, som økte mye tidlig i oppgangskonjunkturen. Timeverkene kan derfor øke noe mindre enn personsysselsettingen i år.

Med våre anslag for veksten i arbeidsstyrken og sysselsettingen vil arbeidsledigheten målt ved AKU avta fra 4½ prosent i 2005 til 3¾ prosent i år. Ledigheten ventes å holde seg rundt dette nivået i de etterfølgende årene. Anslagene for utviklingen i arbeidsstyrken, sysselsettingen og ledigheten i AKU baserer seg på definisjoner som er benyttet fram til 2006. Utviklingen i disse størrelsene fremover kan påvirkes av at Statistisk sentralbyrå gjennomfører enkelte endringer i definisjonene som ligger til grunn i arbeidskraftsundersøkelsen.

Produktivitet

Figur 3.29

Siden 1990 har produktiviteten i Fastlands-Norge, målt som bruttoprodukt per timeverk, økt med 2,4 prosent per år i gjennomsnitt, se figur 3.29. Holdes offentlig sektor og kraftproduksjonen utenfor, har økningen vært på 2,9 prosent. I tidligere oppgangsperioder har vi sett at produktiviteten den første tiden øker noe sterkere enn den langsiktige veksttakten. Mange bedrifter holder på arbeidsstokken gjennom en nedgangsperiode og har ledige ressurser i starten av en oppgang. Etter hvert som oppgangen varer ved, brukes de eksisterende ressursene mer intensivt og det oppstår behov for å øke sysselsettingen og investere mer.

Figur 3.30

For hele oppgangskonjunkturen vi nå er inne i, ventes produktiviteten å vokse noe mindre enn gjennomsnittet siden 1990, se egen utdyping på side 47. Den forholdsvis lave veksten tidlig i oppgangen må trolig ses i sammenheng med at sykefraværet, målt ved tapte dagsverk, falt med om lag 2 prosentpoeng over en toårsperiode etter 2003. Det tilførte mange bedrifter ekstra arbeidskraft og kan ha dempet oppgangen i produktiviteten, se figur 3.30. Likevel bidro det økte tilbudet av arbeidskraft trolig til at veksten i potensiell produksjon ble noe høyere enn den trendmessige veksten i denne perioden. Potensiell produksjon anslås å ha blitt trukket opp med til sammen ¾ prosentpoeng over de to årene sykefraværet falt. Når sykefraværet nå øker noe igjen, ventes timeverkveksten å bli noe mer avdempet og produktivitetsveksten på nytt å ta seg noe opp. Over hele prognoseperioden anslår vi at produktiviteten for Fastlands-Norge vokser med om lag 2 prosent per år i gjennomsnitt. Det er litt lavere enn gjennomsnittet siden 1990-tallet. Det skyldes at det i anslagene er lagt til grunn en viss normalisering av produktivitetsveksten i varehandelen som var svært høy gjennom store deler av 1990-tallet. I tillegg ventes sysselsettingsveksten fremover å bli noe høyere i offentlig sektor enn andre deler av økonomien hvor den målte produktivitetsveksten har vært høyere.

Lønnsveksten

Figur 3.31

Tilstrammingen som nå skjer i arbeidsmarkedet, vil trolig gi noe høyere reallønnsvekst i år enn i fjor. Årslønnsveksten anslås å øke fra vel 3¼ prosent i fjor til 4 prosent i år, se figur 3.31. Anslaget for i år inkluderer også kostnader knyttet til innføring av minimumsstandarder for tjenestepensjon. I årene etter anslås den nominelle lønnsveksten å ta seg noe opp både som følge av knapphet på arbeidskraft og tiltakende konsumprisvekst.

Det er usikkert hvilke virkninger økt arbeidsinnvandring vil ha på lønnsdannelsen i Norge. Bruken av utenlandsk arbeidskraft i Norge ser ut til å ha økt etter utvidelsen av EU og EØS 1. mai 2004, se omtale side 29. Dette kan ha dempet presstendensene og holdt kostnadsveksten nede i blant annet bygge- og anleggsbransjen hvor aktiviteten er høy.

En vesentlig del av de utenlandske arbeidstakerne tar kortere oppdrag i Norge uten å være ansatt i en norsk virksomhet. Det kan være utenlandske entreprenører og selvstendige næringsdrivende innen bygg og anlegg som på oppdrag utfører ulike byggearbeider i Norge. Større omfang av slike kortvarige oppdrag vil fremstå som økt tjenesteimport til Norge. Økt tjenestemobilitet har derfor trolig også bidratt til å holde veksten i kostnadene nede selv om veksten i etterspørselen har vært sterk.

Økt bruk av arbeidskraft fra de nye EU-landene dempet trolig presset på realressursene i Norge gjennom fjoråret. Samtidig er det innført allmenngjøring av tariffavtaler innen stadig flere områder. Større omfang av allmenngjøring av tariffavtaler bidrar til at utenlandske leverandører av tjenester mister mye av sitt konkurransefortrinn i forhold til norske virksomheter. Foreløpig viser imidlertid ikke tilveksten av utenlandske arbeidstakere tegn til å avta.

I ny arbeidsmiljølov, som trådte i kraft 1. januar 2006, er reglene for overtid gjeninnført slik de var før 2003. Dette er en innstramming i forhold til overtidsreglene de siste 3 årene. Det kan dempe ressurstilgangen til arbeidsmarkedet noe.

Priser

Prisstigningen på norskproduserte varer og tjenester avtok noe mot slutten av 2005 og inn i 2006. Flere faktorer peker imidlertid i retning av tiltakende prisvekst. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi øker, og tilstrammingen i arbeidsmarkedet vil kunne medføre høyere lønnsvekst de neste årene. Økningen i oljeprisen gir høyere kostnader på innsatsvarer for produsentene. På usikkert grunnlag har vi anslått at økningen i oljeprisen kan bidra til å øke veksten i konsumprisene med om lag ¼ prosentpoeng i år og neste år. Samlet sett anslås veksten i prisene på norskproduserte varer og tjenester å stige gradvis fra 1,3 prosent³ ved inngangen til 2006 til om lag 3½ prosent i 2009.

Prisimpulsene fra konsumvarer som importeres til Norge har vært negative i nesten alle årene siden midten av 1990-tallet. Dette skyldes liberalisering av handel og vridning av importen mot lavkostland. I anslagene har vi lagt til grunn at vridningen av importen vil vare ved og virke dempende på prisveksten også i årene fremover. Økningen i prisene på olje og andre råvarer ventes å bidra til noe høyere vekst i produsent- og eksportprisene hos våre handelspartnere den nærmeste tiden. Det innebærer at de samlede prisimpulsene til importerte konsumvarer ventes å falle litt mindre i år enn i årene før, se figur 3.32.

Figur 3.32

Konsumprisene på varer som importeres og produseres i Norge påvirkes av utviklingen i kostnadene ved distribusjon og salg i Norge. Over flere år har forholdsvis høy produktivitetsvekst i varehandelen trolig bidratt til lav kostnadsvekst. Vi venter at noe høyere lønnsvekst og en litt lavere vekst i produktiviteten i denne næringen vil gi en gradvis høyere kostnadsvekst og bidra til å trekke prisveksten på konsumvarer opp gjennom prognoseperioden. Samlet anslås prisfallet på importerte konsumvarer gradvis å bli mer avdempet. Fra 2008 til 2009 anslås prisene på importerte konsumvarer å være om lag uendret, se figur 3.33.

Figur 3.33

Figur 3.34

Den samlede prisstigningen, målt ved KPI, tok seg opp fra 0,5 prosent i 2004 til 1,6 prosent i 2005, se figur 3.34. Elektrisitetsprisene i 2005 var lavere enn i 2004, men tok seg opp mot slutten av året. Så langt i år har elektrisitetsprisene forbrukerne står overfor økt ytterligere. Kraftig vekst i bensinprisene i fjor høst bidro til en rask oppgang i tolvmånedersveksten i KPI. Terminprisene på olje kan indikere at bensinprisene ikke vil øke tilsvarende i år. Med en slik utvikling vil tolvmånedersveksten i KPI avta en del i sommer og høst. For årene etter har vi lagt til grunn at KPI vokser på linje med veksten i KPI-JAE.

Fotnoter