Inflasjonsrapport 1/2006. Utdyping

Utskrift

Anslagene i Inflasjonsrapport 3/05 og 1/06

I denne utdypingen analyseres endringene i anslagene fra den forrige inflasjonsrapporten. Endringene skyldes dels at utviklingen siden november i fjor er blitt noe annerledes enn vi anslo. Det har også kommet ny informasjon om drivkreftene som vil virke på økonomien i tiden fremover. Vi ser først på noen isolerte effekter av enkelte nyheter på renteprognosen. Deretter viser vi den samlede effekten på produksjonsgap og inflasjon når den nye renteprognosen legges til grunn. Til slutt sammenliknes Norges Banks anslag for 2006 med andre institusjoners anslag.

Utviklingen den siste tiden

Ny informasjon tyder på at økonomien vokser litt sterkere enn vi anslo i Inflasjonsrapport 3/05. Rapporter fra Norges Banks regionale nettverk tyder på at både veksten og kapasitetsutnyttingen i bedriftene er høyere enn tidligere. Utsiktene for tiden fremover regnes også som gode. Industriproduksjonen vokste sterkt i 4. kvartal i 2005. Tall fra Aetat har en stund vist at arbeidsledigheten faller. Også AKU-tallene fra Statistisk sentralbyrå viser nå klar nedgang i arbeidsledigheten og sterk vekst i sysselsettingen. Anslagene for investeringene i petroleumsnæringen er oppjustert noe for prognoseperioden sett under ett.

Omfanget av ledige ressurser i økonomien kan ha vært noe større enn vi tidligere har lagt til grunn. Endelige nasjonalregnskapstall for 2003 viser at bruken av arbeidskraft avtok mer i den siste nedgangskonjunkturen enn de foreløpige tallene tydet på. Det taler for at kapasitetsutnyttingen var noe lavere da oppgangen begynte enn tidligere antatt. I forhold til forrige inflasjonsrapport er nivået på produksjonsgapet derfor litt nedjustert for 2005, men veksttakten mot slutten av året anslås samtidig høyere.

Anslaget på den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere er justert litt opp siden forrige inflasjonsrapport. Sammen med en noe svakere kronekurs, bidrar dette til fortsatt gode utsikter for norsk eksport.

Figur 1

Figur 2

Veksten i konsumprisene justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) har vært lavere den siste tiden enn vi anslo i Inflasjonsrapport 3/05, se figur 1. I andre halvdel av 2005 varierte tolvmånedersveksten i KPI-JAE mellom 1 og 1½ prosent, før den overraskende falt i desember og januar. I februar økte inflasjonen noe igjen, men var likevel lavere enn anslått i forrige inflasjonsrapport. Også i forhold til en enkel tidsseriemodell har inflasjonen utviklet seg svakere, se figur 2. Korrigeres KPI-JAE for reduksjonen i barnehageprisene fra nyttår og for den beregnede direkte virkningen av nedgangen i renten på husleiene kan prisveksten anslås til 1,3 prosent i februar.

Holdes virkningen av reduserte barnehagepriser utenfor, anslås veksten i KPI-JAE å bli i overkant av 1 prosent i 1. og 2. kvartal i år. Dette er lavere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport.

Effektene på rentebanen

Figur 3

Figur 3 viser renteprognosen fra Inflasjonsrapport 3/05 samt en usikkerhetsvifte rundt prognosen. Ved hjelp av Norges Banks modellapparat kan vi illustrere de isolerte effektene på renten av de ulike nyhetene vi har fått siden forrige inflasjonsrapport.

Lavere prisstigning enn ventet trekker i retning av en rentebane som ligger under rentebanen fra forrige inflasjonsrapport. Renteeffekten er illustrert i figur 3.

På den annen side tilsier høyere vekst enn tidligere anslått i norsk og internasjonal økonomi isolert sett en noe strammere pengepolitikk enn hva vi så for oss i forrige inflasjonsrapport. Dette er illustrert i figur 4.

Figur 4

I tillegg er kronekursen svakere enn vi la til grunn i Inflasjonsrapport 3/05. Dette kan isolert sett gi rom for en høyere rentebane enn i forrige inflasjonsrapport.

Vårt modellapparat gir en forenklet beskrivelse av økonomien og er kun et verktøy i prognosearbeidet. Prognosene for renten og andre størrelser i økonomien må oppfattes som et resultat av bankens beste skjønn.

Endringer i anslagene fremover

Figur 5

Samlet tilsier ny informasjon et forløp for renten som er nær den utviklingen vi la til grunn i Inflasjonsrapport 3/05. Anslagene i denne rapporten bygger på at renten følger en utvikling som etter hovedstyrets vurdering gir en rimelig avveiing av de hensyn Norges Bank skal legge vekt på i rentesettingen. I referansebanen øker renten gradvis – i små og ikke hyppige skritt – opp mot et mer normalt nivå, se figur 5. Denne utviklingen er nærmere omtalt i kapittel 1. Utenlandske renter forutsettes å følge terminrentene det neste året, for deretter å øke noe raskere. Dette gir noe høyere rente ute enn vi la til grunn sist. Utviklingen i valutakursen er vanskelig å anslå. Uventede utslag i løpende statistikk kan ha gjort plassering i norske kroner mer usikre og bidratt til å svekke kronekursen de siste månedene. Forløpet for renten hjemme og ute kan være forenlig med at kronekursen holder seg om lag uendret, se figur 6.

Figur 6

Figur 7

Figur 8

I denne inflasjonsrapporten anslår vi litt høyere vekst i BNP for Fastlands-Norge fremover enn vi gjorde i den forrige. Dette gir et noe høyere produksjonsgap, se figur 7. I 2008 ventes produksjonsgapet å være om lag ½ prosentpoeng høyere enn vi anslo sist. Inflasjonen målt ved KPI-JAE anslås derimot å bli noe lavere de nærmeste par årene, se figur 8.

Vi venter nå at arbeidsmarkedet blir noe strammere i årene fremover enn vi gjorde i forrige inflasjonsrapport. Det skyldes både at den registrerte arbeidsledigheten nå er lavere enn vi tidligere har anslått, og at økonomien ventes å vokse noe sterkere i årene fremover. AKU-ledigheten holdt seg lenge høyere enn anslått, men faller nå forholdsvis raskt. Anslagene for arbeidsledigheten er justert ned fra og med 2006. På bakgrunn av lavere arbeidsledighet anslår vi at veksten i reallønningene blir noe høyere i årene fremover enn vi så for oss i forrige rapport.

Det er ikke gjort store endringer i anslagene for de ulike etterspørselskomponentene. Noe høyere vekst internasjonalt og svakere kronekurs bidrar til at anslagene for eksportveksten er justert opp. Høyere reallønnsvekst bidrar til at veksten i det private forbruket holder seg oppe lenger enn vi anslo sist.

Anslaget for inflasjonen målt ved KPI-JAE er justert ned. Endringen i inflasjonsanslaget er størst for inneværende år. Hovedgrunnen er at prisveksten ved inngangen til 2006 var lavere enn vi anslo i forrige rapport. Avstanden til inflasjonsmålet er større enn vi ventet i fjor høst. For årene 2007 og 2008 er endringene i anslagene mindre. Høyere kapasitetsutnytting og reallønnsvekst og noe svakere kronekurs bidrar til at prisveksten i denne rapporten etter hvert øker noe raskere enn vi anslo i november. Som i den forrige inflasjonsrapporten anslår vi at den gradvise økningen i renten etter hvert vil bringe kapasitetsutnyttingen ned slik at inflasjonen stabiliseres nær inflasjonsmålet.

Andre institusjoners anslag

Figur 9

Figur 10

Norges Banks anslag på den økonomiske veksten i 2006 er høyere enn anslagene fra Finansdeparte-mentet, Statistisk sentralbyrå og gjennomsnittet i Consensus Forecasts, se figur 9. I denne rapporten anslås veksten i Fastlands-Norge til 3½ prosent i år. Dette er ¼ prosentpoeng høyere enn i forrige Inflasjonsrapport. Siden november har Statistisk sentralbyrå oppjustert sitt anslag på veksten i 2006 med 0,2 prosentpoeng til 2,4 prosent. Statistisk sentralbyrå legger til grunn om lag samme vekst i etterspørselen fra Fastlands-Norge som Norges Bank. Men de anslår svakere utvikling i eksporten og noe sterkere vekst i importen.

Gjennomsnittsanslaget fra Consensus Forecasts har endret seg svært lite siden begynnelsen av november. Deltakerne i denne undersøkelsen venter i gjennomsnitt fortsatt at veksten i Fastlands-Norge blir i underkant av 3 prosent i år. I Tilleggsproposisjonen for 2006 fra november i fjor anslo Finansdepartementet en vekst på 2,5 prosent i år.

I denne inflasjonsrapporten har Norges Bank nedjustert anslaget på veksten i KPI-JAE i år fra 1¾ til 1¼ prosent når det justeres for virkningen av reduserte maksimalpriser i barnehagene fra 2006. Nedjusteringen fra forrige inflasjonsrapport skyldes i stor grad lav prisvekst de første månedene av 2006. Justeringen for reduserte maksimalpriser i barnehagene trekker isolert sett anslaget for KPI-JAE opp med 0,2 prosentpoeng i 2006. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslo i slutten av februar veksten i KPI-JAE til 1,3 prosent i år. Verken Finansdepartementet eller Statistisk sentralbyrå har publisert anslag hittil i år. De har derfor ikke hatt mulighet til å ta hensyn til den lave prisveksten i sine anslag. Finansdepartementet anslo i november en vekst i KPI-JAE på 1,5 prosent i 2006. I desember oppjusterte Statistisk sentralbyrå sine prognoser for veksten i KPI-JAE til 1,7 prosent. Consensus Forecasts samler ikke inn anslag på KPI-JAE.

Finansdepartementets anslag er fra 6. mai og 10. november 2005. Statistisk sentralbyrå offentligjorde sine anslag 15. september og 15. desember i fjor. Consensus Forecasts samlet inn sine tall 10. oktober 2005 og 13. februar 2006. Ettersom institusjonene publiserer anslag på forskjellige tidspunkter, vil informasjonen som ligger til grunn for anslagene være ulik.