Inflasjonsrapport 1/2006. Utdyping
Produktiviteten i Fastlands-Norge
Tilgangen på arbeidskraft og hvor effektivt denne utnyttes i produksjonen er med på å bestemme utviklingen i potensiell produksjon, og dermed hvor raskt økonomien kan vokse over tid uten at pris- og kostnadsveksten tiltar. Arbeidskraftens effektivitet måles ofte som bruttoprodukt per timeverk, og omtales som arbeidskraftsproduktiviteten. Mange forhold påvirker produktiviteten. Både investeringer i realkapital og bedrede arbeidsmetoder og organisering bidrar til å øke effektiviteten per arbeidstime.
Tallene for faktisk produktivitetsvekst i Fastlands-Norge varierer mye. Trendveksten i produktiviteten gir et bedre bilde av den underliggende utviklingen. Den trendmessige veksten i produktiviteten kan imidlertid ikke observeres og må derfor anslås. I anslag for potensiell vekst fremover legger vi til grunn en årlig trendvekst i produktiviteten på om lag 2 prosent. I denne utdypingen drøftes dette anslaget.
Den historiske trendveksten i produktiviteten kan beregnes på ulike måter. En enkel metode er å benytte gjennomsnittet for en lengre periode som grunnlag for anslaget. Vi unngår da at anslaget blir påvirket av konjunkturelle forhold og midlertidige forstyrrelser. På den annen side kan en slik tilnærming miste viktig informasjon om eventuelle strukturelle endringer som påvirker den underliggende produktivitetsveksten.
Andre metoder tillater endringer i trendveksten i produktiviteten. Hodrick-Prescott filteret dekomponerer en tidsserie i en trendkomponent og en syklisk komponent. Ved å rense ut den sykliske komponenten får vi et uttrykk for den langsiktige tendensen i serien. Alternativt kan det testes for eventuelle skift i gjennomsnittet. En slik metode kan mer presist tidfeste eventuelle strukturelle brudd i trendproduktiviteten.
Figur 1
Disse to metodene indikerer tre ulike faser for produktivitetsveksten siden 1970, se figur 1. På 1970-tallet var veksten i timeverksproduktiviteten høy, men fallende. Utviklingen i begynnelsen av 70-årene kan ses i sammenheng med fortsatt gjeninnhenting av USAs teknologiske forsprang. Ustabil økonomisk utvikling, blant annet som følge av oljeprissjokk, kan ha bidratt til lav og variabel vekst i produktiviteten mot slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet. For eksempel ble mye energiintensivt produksjonsutstyr ulønnsomt. På 1990-tallet og fram til nedgangskonjunkturen etter årtusenskiftet var produktivitetsveksten i Norge høy og stabil. Lav inflasjon i denne perioden kan ha bidratt til bedret ressursallokering, og dermed høyere produktivitetsvekst. Siden 1990 har produktiviteten i Fastlands-Norge i gjennomsnitt økt med 2,4 prosent per år.
Figur 2
Produktivitetsveksten innenfor tjenesteyting og varehandel var lav fram til midt på 1980-tallet, se figur 2. Etter dette har den tatt seg kraftig opp, og den holdt seg godt over gjennomsnittet for Fastlands-Norge på 1990-tallet. Strukturelle endringer som følge av samarbeid i kjeder og innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi bidro til at produktiviteten i varehandelen i gjennomsnitt steg med 6,5 prosent per år fra 1992 til 2001. Økningen i produktiviteten tidlig på 1990-tallet reflekterer også effektivisering innenfor banksektoren i etterkant av bankkrisen.
Produktivitetsveksten i industrien har i de siste årene vært om lag som den var fra 1970 fram til midten av 1980-tallet. Utviklingen på 1990-tallet var svakere, hovedsaklig som følge av lav vekst i produktiviteten i enkelte deler av industrien som har vært beskyttet mot konkurranse. For eksempel ble produktivitetsveksten i denne perioden trukket ned som følge av lav vekst innen nærings- og nytelsesmiddelindustri. Med økende konkurranse har produktivitetsveksten i disse næringene tatt seg opp etter årtusenskiftet. Produktiviteten i offentlig sektor er svært vanskelig å måle. I nasjonalregnskapet er det lagt til grunn en produktivitetsvekst på om lag 1 prosent per år i denne sektoren.
Vårt anslag om en årlig trendvekst i produktiviteten for Fastlands-Norge på om lag 2 prosent er på linje med det historiske gjennomsnittet for perioden 1980-2003. Utviklingen i produktiviteten fra 1990 kan isolert sett trekke i retning av noe høyere trendvekst i produktiviteten for fastlandsøkonomien enn 2 prosent. På den annen side kan det være rimelig å legge til grunn at produktivitetsveksten i varehandel og tjenesteyting vil være noe lavere framover enn i perioden 1990-2003, som var preget av store strukturelle endringer og innføring av ny teknologi. Som figur 2 viser, er det nå en tendens til avtakende produktivitetsvekst i disse sektorene. I tillegg kan det være at de høye energiprisene vil trekke produktivitetsveksten noe ned fordi deler av realkapitalen blir økonomisk foreldet, slik vi så på slutten av 1970-tallet.