Inflasjonsrapport 1/2006. Utdyping
Prisutviklingen den siste tiden
Det operative målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon med en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. I KPI-JAE holdes effekter av endringer i avgifter og energipriser utenfor og kan således være en indikator for det underliggende inflasjonspresset i økonomien. Andre prisindikatorer og prisveksten på varer og tjenester fra ulike sektorer kan også gi nyttig informasjon om inflasjonsutviklingen.
Figur 1
Figur 2
Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,6 prosent fra februar i fjor til februar i år, se figur 1. Prisveksten har vært lavere enn vi anslo i den forrige inflasjonsrapporten. Det skyldes både lavere vekst i underliggende inflasjon og lavere vekst i energiprisene enn ventet. Tolvmånedersveksten i KPI tiltok gjennom 2005, men flatet ut på et nivå under 2 prosent i siste halvdel av 2005. Den underliggende inflasjonen målt ved konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), avtok fra 1,3 prosent i september til 0,8 prosent i januar, men økte til 1,0 prosent i februar. Nedgangen i barnehagesatsene i januar i år trakk veksten i KPI-JAE ned med anslagsvis 0,2 prosentpoeng. Korrigert for dette var prisveksten 1,2 prosent i februar, se figur 2. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn anslått i den forrige inflasjonsrapporten. Lavere prisvekst enn ventet skyldes i hovedsak at innenlandsk inflasjon har økt mindre enn lagt til grunn, se figur 2. Veksten i matvareprisene og prisene på en del tjenester falt overraskende mot slutten av 2005 og de første månedene av 2006. Imidlertid ser det ut til å være tiltakende prisvekst på tjenester med lønn som dominerende kostnadsfaktor. Dette omfatter blant annet håndverkstjenester.
Økte priser på importerte konsumvarer
I 2005 varierte tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer mellom -0,4 og -1,6 prosent. I februar 2006 var prisene på importerte konsumvarer 0,2 prosent høyere enn i samme måned året før. Dette var første gang på fire år at prisene på importerte konsumvarer viste positiv tolvmånedersvekst. Prisøkningen avspeiler i stor grad at prisene på importerte konsumvarer i KPI-JAE falt ekstraordinært mye i januar 2005, men det kan også delvis reflektere at importprisene på konsumvarer økte med over 2 prosent i 4. kvartal i fjor, se figur 3.
Figur 3
Lavere prisvekst på matvarer
Figur 4
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt med 0,8 prosent fra februar 2005 til februar 2006, ned fra en tolvmånedersvekst i januar på -0,4 og 1,8 prosent i desember, se figur 4. Fra 1. januar 2006 økte momssatsen på matvarer fra 11 til 13 prosent. I Statistisk sentralbyrås beregninger av KPI-JAE forutsettes det at avgiftsøkningen umiddelbart veltes over i utsalgsprisene. I praksis skjer tilpasningen til nye satser trolig over noe tid. KPI-JAE kan derfor undervurdere prisveksten i de første månedene etter slike avgiftsøkninger.
Figur 5
Lavere prisvekst på matvarer kan også ha sammenheng med at SSB endret metoden for å måle prisveksten på matvarer i august i fjor. I den nye metoden endres vektene hver måned slik at endringer i etterspørselsmønsteret blir fanget opp den måneden det skjer. Dette vil slå særlig ut for matvaregrupper hvor priser og omsetning variere mye gjennom året som for eksempel frukt, se figur 5. Den nye målemetoden kan derfor føre til at indeksen svinger mer fra måned til måned enn tidligere. Dette vil påvirke sesongmønsteret i KPI, og skaper dermed økt usikkerhet rundt anslagene på månedsveksten. KPI vil nå i større grad enn før fange opp endringer i husholdningenes forbruksmønster for matvarer, og dette kan isolert sett trekke i retning av lavere målt prisvekst på matvarer over tid.
Ifølge kontakter fra vårt regionale nettverk er konkurransen hard mellom matvarekjedene, og prisene i de ulike kjedene er blitt mer like ved at kjedene med relativt sett høye priser har satt ned sine priser. Det rapporteres også om større grad av utkontraktering av innkjøpsfunksjonen. Dette gjør innkjøpene større og stadig mer basert på utenlandske produsenter.
Store forskjeller i prisveksten på tjenester
Figur 6
Veksten i prisene på tjenester med lønn som dominerende faktor tiltok gjennom 2005, men flatet noe ut mot slutten av året. Imidlertid ser prisveksten i disse tjenestene nå ut til å ha tatt seg kraftig opp til tross for relativt lav lønnsvekst, se figur 6. Årsveksten i januar og februar var henholdsvis 5,5 og 5,4 prosent, opp fra en årsvekst i desember 2005 på 4,4 prosent. Tiltakende prisvekst på disse tjenestene kan være et resultat særlig sterk etterspørsel rettet mot noen sektorer, som for eksempel håndverkerbransjen.
Prisstigningen på tjenester utenom husleie og tjenester med andre dominerende kostnadsfaktorer enn lønn (”andre tjenester”) økte markert fram til sommeren, men avtok i siste halvdel av 2005. Innføring av lavere makspris i barnehagene bidro til et markert fall i veksttakten i januar. Etter å ha økt noe fra januar var prisene i februar 0,8 prosent høyere enn i februar i fjor. Lavere prisutvikling på blant annet finansielle tjenester bidrar til å dempe prisveksten. Prisveksten på tjenester som bank og forsikring kan ha blitt dempet noe av økt priskonkurranse som følge av at internett gjør det lettere å sammenlikne priser på slike tjenester. Økt oppmerksomhet i media om å rangere og sammenlikne priser på finansielle tjenester trekker i samme retning. I tillegg har utenlandske banker bidratt til økt konkurranse i det norske bankmarkedet.
Indikatorer for underliggende inflasjon
Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 1,0 prosent i februar. Korrigeres det for rentens direkte virkning på husleiene og effektene av lavere makspris i barnehager blir tolvmånedersveksten i KPI-JAE ifølge våre beregninger på 1,3 prosent. Trimmet gjennomsnitt1 og vektet median2 er indikatorer som legger mindre vekt på de mest ekstreme prisendringene. De viste en tolvmånedersendring i februar på henholdsvis 1,7 og 1,8 prosent, se figur 1.
Andre indikatorer for prisvekst
Figur 7
Både indeksene for førstegangsomsetning innenlands og produsentpriser har økt nokså markert det siste halve året, se figur 7. Produsentprisene på konsumvarer har økt fra en årsvekst på 0,1 prosent i mars 2005, til 2,9 prosent i februar 2006. Prisveksten på førstegangsomsetning har økt fra 3,3 prosent til 6,6 prosent i samme periode. Byggekostnadsindeksen tiltok markert i 2004, men veksten har senere flatet ut rundt 3 prosent.
Økte energipriser i KPI
Den årlige konsumprisveksten inkludert avgiftsendringer og energivarer var 2,6 prosent i februar, og økte markert etter å ha vært stabil på 1,8 prosent de siste månedene. Energiprisene utviklet seg noe svakere enn ventet mot slutten av 2005. Imidlertid tok elektrisitetsprisene som forbrukerne står overfor tatt seg kraftig opp i februar, og var 24,4 prosent høyere enn i februar 2005.
Bensinprisene i KPI var i februar 12,4 prosent høyere enn i tilsvarende måned i fjor. Bensinprisene var uendret fra januar til februar, og vi venter kun små endringer i bensinprisene de neste månedene. Nivået er imidlertid høyt, og bensinprisene vil bidra til å trekke opp årsveksten i konsumprisene den nærmeste tiden.
Fotnoter
1 Et trimmet gjennomsnitt for prisveksten beregnes ved at de varer og tjenester som har de største prisendringene utelates når prisveksten beregnes. Hvilke varer og tjenester som tas ut varierer fra måned til måned.
2 Vektet median for prisveksten beregnes ved å sortere prisendringene på de enkelte varene og tjenestene etter stigende verdi. Medianen er den midterste verdien når det tas hensyn til vektene i KPI.