Inflasjonsrapport 1/2006. Utdyping

Utskrift

Etterprøving av anslagene for 2005

Konsumprisene justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) økte med 1,0 prosent i 2005. Det var vesentlig lavere enn Norges Bank anslo i begynnelsen av 2004. En av årsakene er at kronekursen utviklet seg sterkere gjennom 2004 og 2005 enn vi la til grunn. Videre ble lønnsveksten lavere enn anslått. Etter at prisene på importerte konsumvarer falt overraskende mye i begynnelsen av 2005, har anslagene gitt gjennom 2005 truffet den faktiske prisutviklingen ganske godt, se tabell 1. Mot slutten av året avtok imidlertid prisveksten uventet.

Produksjonsgapet litt lavere enn tidligere anslått

Figur 1

Produksjonsgapet, slik Norges Bank beregner det, ble trolig litt lavere i 2005 enn tidligere anslått, se figur 1. Dette skyldes særlig at nivået på produksjonsgapet i 2003 og 2004 i ettertid synes å være noe mer negativt enn vi tidligere la til grunn.

Reviderte nasjonalregnskapstall viser at bruken av arbeidskraft avtok noe mer i den siste nedgangskonjunkturen enn de foreløpige tallene tydet på. Andre indikatorer peker også i retning av mer ledig kapasitet. Innenlandsk prisvekst har vært lav, og det har tatt lenger tid enn ventet før veksten i sysselsettingen tok seg opp. Gjennom 2004 falt sykefraværet betydelig. Dette ga en økning i tilgjengelige timeverk. Sammen med økt arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene kan fallet i sykefraværet ha bidratt til høyere potensiell vekst enn normalt de to siste årene.

Nedjusteringene av produksjonsgapet bakover i tid er i noen grad blitt motvirket av at veksten i økonomien i 2005 nå ser ut til å bli litt høyere enn anslått i begynnelsen av 2004. Det er flere årsaker til dette:

-Til og med Inflasjonsrapport 2/05 la Norges Bank markedets terminrente til grunn for anslagene. I 2005 ble renten litt lavere enn terminrentene tydet på i begynnelsen av 2004. Lavere rente enn forutsatt har bidratt til at den økonomiske veksten ble høyere.
-Den sterke oppgangen i oljeprisene har bidratt til at veksten i petroleumsinvesteringene ble klart sterkere enn tidligere forutsatt. Investeringene har gitt betydelige impulser til aktiviteten i Fastlands-Norge.
-Samlet sett er veksten hos Norges handelspartnere blitt om lag som tidligere anslått. Økt industrialisering i fremvoksende økonomier har ført til prisøkninger på råvarer, og økt handel har bidratt til høye rater for skipsfrakt. På tross av styrkingen av kronekursen har veksten i eksporten vært god.

I tråd med tidligere anslag økte kapasitetsutnyttingen i løpet av 2005. Økonomien kom trolig inn i en høykonjunktur i løpet av andre halvår. Norges Banks anslag på produksjonsgapet i 2005 vil fortsatt kunne endres i lys av revideringer av nasjonalregnskapstall eller vurderinger basert på annen ny informasjon.

Inflasjonen i 2005 ble lavere enn anslått i 2004 men i tråd med anslagene fra 2005

Veksten i KPI-JAE ble 1¼ prosentpoeng lavere i 2005 enn anslått i begynnelsen av 2004. Det er flere årsaker til dette avviket:

-Kronekursen styrket seg gjennom 2004 og 2005. Kursen ble gjennomsnittlig nesten 8 prosent sterkere i 2005 enn lagt til grunn i den første inflasjonsrapporten fra 2004. Avviket skyldes dels at renten ute ikke ble satt opp så raskt som forventningene i markedet skulle tilsi. Dermed ble det relativt mer gunstig å investere i norske kroner. Veksten i oljeprisen kan også ha bidratt.
-I begynnelsen av 2005 falt prisene på importerte konsumvarer mer enn det kronekursutviklingen og de internasjonale prisimpulsene skulle tilsi. Endringer i momssatser og uvanlig salgsaktivitet rundt årsskiftet 2004/2005 bidro trolig til å trekke prisveksten ned.
-I den første inflasjonsrapporten fra 2004 ble lønnsveksten i 2005 anslått til 4¾ prosent. Foreløpige tall fra TBU tyder på at lønnsveksten i 2005 ble vel 3¼ prosent. Dette må blant annet ses i sammenheng med at tilgangen på arbeidskraft ble større enn vi ventet. Sykefraværet falt gjennom 2004 og antall arbeidstakere fra nye EU-land økte. Ledigheten falt ikke slik vi hadde anslått.

I tabell 2 har vi dekomponert avviket mellom faktisk og anslått prisvekst i Inflasjonsrapport 1/04 og 1/05 på ulike forklaringsvariable. Dekomponeringen viser at de viktigste bidragene til anslagsfeilen fra den første inflasjonsrapporten i 2004 er sterkere valutakurs og lavere lønnsvekst enn ventet. I dekomponeringen er det ikke tatt hensyn til mulige tilbakevirkninger fra nivået på prisveksten til lønnsutviklingen. Hadde vi tatt hensyn til dette, kunne lav lønnsvekst forklart en mindre del av anslagsfeilen i KPI-JAE.

Norges Banks anslag på veksten i KPI-JAE fra alle inflasjonsrapportene i 2005 stemte ganske godt med den faktiske utviklingen. Mot slutten av året bidro både lavere vekst i innenlandsk inflasjon, samt tiltakende prisfall på de importerte konsumvarene til å trekke veksten i KPI-JAE litt mer ned enn vi hadde anslått.

Figur 2

Figur 2 viser anslagene til Norges Bank og noen andre institusjoner for veksten i KPI-JAE i 2005 gitt på ulike tidspunkter. I 2003 og 2004 ventet ingen av institusjonene at prisveksten ville bli så lav som 1,0 prosent i 2005. En slik sammenlikning må tolkes med varsomhet da anslagene er gitt på ulike tidspunkt og derfor bygger på ulik informasjon.