Finansiell stabilitet 2/2006
Sammendrag
God vekst internasjonalt, men sårbarheten øker
Veksten i verdensøkonomien er fortsatt god, og den er blitt geografisk bredere basert. Veksten ventes å avta noe de neste årene. Utviklingen i boligmarkedet i USA er et usikkerhetsmoment. Til tross for økte signalrenter er både kortsiktige og langsiktige renter fortsatt lave i mange land. Det har bidratt til videre oppgang i prisene på eiendom og verdipapirer og i gjelden til husholdninger og foretak. Risikopremiene i verdipapirmarkedene er historisk lave. Samtidig forsterkes ubalansene i verdenshandelen. Det øker sårbarheten for negative økonomiske forstyrrelser. Husholdningene og foretakenes evne til å betjene gjeld er imidlertid god. Det har bidratt til lave utlånstap og gode resultater i bankene i de fleste landene.
Gode resultater i norske banker
Også i Norge har bankene oppnådd gode resultater de siste årene, i hovedsak som følge av svært lave utlånstap. Målt i prosent av forvaltningskapitalen er også kostnadene redusert. Lave tap gjenspeiler lave renter og høy vekst i låntakernes inntekter. Utsiktene for norsk økonomi tilsier fortsatt lave utlånstap og gode resultater i bankene den nærmeste tiden. Kapitaldekningen er tilfredsstillende.
Figur 1
Bankene står likevel overfor utfordringer. Mange år med kraftig utlånsvekst gir økt potensial for tap på utlån. Avtakende rentemarginer bidrar isolert sett til lavere netto renteinntekter. Sterk utlånsvekst de siste par årene har likevel bidratt til å holde netto renteinntektene oppe. Høy gjeldsbelastning i husholdningene og utsikter til høyere renter gjør at den sterke utlånsveksten etter hvert vil kunne avta. Dersom presset på rentemarginene fortsetter, må bankene dermed øke inntektene fra andre kilder eller redusere kostnadene for å opprettholde lønnsomheten.
Figur 2
Nye kapitaldekningsregler fra 2007 vil bidra til bedre risiko-styring og mer effektiv bruk av kapitalen. Endringene i reglene vil føre til en reduksjon i minimumskravene til bankenes ansvarlige kapital. Det frigjør midler i bankene og kan bidra til videre fall i rentemarginene og til vekst i utlån.
Husholdningene fortsetter å øke gjelden
Husholdningenes finansielle stilling er samlet sett god. Renten er fortsatt lav, inntektene vokser og arbeidsledigheten avtar. Bolig- og finansformuen har fortsatt å øke. Samtidig vokser husholdningenes gjeld raskt, og gjeld i forhold til inntekter har aldri vært høyere. Veksten i gjeld er blant annet drevet av lave renter og sterk vekst i boligpriser. Utviklingen må også ses i lys av at bankene i konkurransen om markedsandeler tilbyr nye produkter som gjør det lettere å frigjøre boligkapital, og at låntakerne står friere til å velge avdragsprofil på sine lån.
Figur 3
Andelen av husholdningenes lån med fast rente avtar. Husholdningene er dermed mer utsatt for uforutsette rente-endringer. Rentebelastningen er fortsatt lav, men den vil øke etter hvert som renten normaliseres. Enkelte grupper vil dermed kunne få problemer med å betjene gjelden. Lån med avdragsfrie perioder er blitt mer utbredt. Muligheten for avdragsfrihet kan ses på som en støtpute mot økte utgifter eller reduserte inntekter. Sårbarheten kan dermed være betydelig for de som allerede nå avstår fra å nedbetale lånene.
Figur 4
Boligprisene har steget kraftig det siste tiåret, og det siste halvåret fikk de et ekstra løft. Historisk sett er boligprisene høye i forhold til konsumpriser og husleier, men mer moderate sett i lys av utviklingen i husholdningenes inntekter. Veksten i boligprisene har vært noe sterkere enn det som kan forklares av en enkel estimert relasjon med effekter av utlånsrenter, inntekter, arbeidsledighet og boligbygging. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til slike beregninger. Mer fleksible låneprodukter, arbeidsinnvandring, flytting til sentrale strøk samt forventninger om lave renter på lang sikt kan også ha bidratt til økte boligpriser. Boligprisene har langvarige virkninger på kredittveksten. Veksten i husholdningenes gjeld kan derfor bli værende sterk en stund fremover. På lengre sikt er den høye gjeldsbelastningen et usikkerhetsmoment for utviklingen i husholdningenes konsum og sparing.
Figur 5
Høy lønnsomhet i foretakene
Foretakenes finansielle stilling er god. Beregnede konkurssannsynligheter avtok i 2005 fra lave nivåer. Lønnsomheten og inntjeningen er høy, drevet av høye eksportpriser, økt etterspørsel, moderat lønnsvekst og lave renter. Markedsanalytikerne har fortsatt forventninger om god fremtidig inntjening i selskapene. Aksjekursene er høye historisk sett. Veksten i foretakenes gjeld har økt betydelig det siste året. Det gjenspeiler optimisme i næringslivet og økte realinvesteringer.
Figur 6
Lave langsiktige renter har gjort næringseiendom mer attraktivt som investeringsobjekt. Låneveksten i næringseiendom er høy, og prisene har steget betydelig. Avkastningen på investeringer i eiendom er sårbar for svingninger i rente- og aktivitetsnivået i økonomien.
Samlet sett tilfredsstillende utsikter
Bankenes likviditets-, markeds- og kredittrisiko ved utlån til husholdninger og foretak vurderes fortsatt som relativt lav på kort sikt. Den solide økonomiske stillingen til banker og de fleste låntakere gjør at det norske finansielle systemet synes robust overfor forstyrrelser i økonomien. Den fortsatt sterke veksten i gjeld og eiendomspriser kan imidlertid være en kime til senere ustabilitet i økonomien og økte tap og svakere resultater i bankene. Det gjør at usikkerheten om utsiktene for finansiell stabilitet på lengre sikt kanskje er noe større enn for et halvt år siden. Samlet sett vurderer vi likevel utsiktene for finansiell stabilitet i Norge som tilfredsstillende.