Finansiell stabilitet 2/2006
Hva betyr Basel II for bankenes kapitaldekning?
De nye reglene for kapitaldekning i banker (Basel II) vil gjelde fra 1. januar 2007. Basel II viderefører dagens minstekrav til kapitaldekning på 8 prosent og bygger på tre pilarer. Internasjonale undersøk-elser av virkningen av Basel II-regelverket viser et stort potensial for å redusere den ansvarlige kapitalen i store nordiske banker. I denne utdypingen gir vi anslag på hvor mye ansvarlig kapital som kan bli frigjort i den norske banksektoren, og hvor lav utlånsmarginen for godt sikrede boliglån kan bli.
Kapitalkravet for kredittrisiko i Basel II skal beregnes etter standardmetoden eller etter mer risikofølsomme interne målemetoder. Standardmetoden bygger i stor grad på dagens kapitaldekningsregelverk (Basel I), og angir faste risikovekter for ulike typer utlån. Enkelte risikovekter er endret for at de i større grad skal gjenspeile den virkelige kreditt-risikoen.
Ved interne målemetoder skal bankene bruke egne modeller til å fastsette kapitalkravet. Modellene må godkjennes av Kredittilsynet. De store bankene i Norge kommer til å benytte interne målemetoder for kredittrisiko. Med Basel II-regelverket innføres også et eget kapitalkrav for operasjonell risiko.
Det er vanskelig å beregne kapitalkravet for de store bankene i Norge uten å ha innsyn i deres interne målemetoder. Ifølge Kredittilsynets beregninger kan samlet kapitalkrav for disse bankene bli redusert med mellom 35 og 45 prosent i forhold til kravet i Basel I.1 For bankene som kommer til å benytte de enkleste metodene, kan det gjøres grove anslag på kapitalkravet.2 Bankene i dette utvalget kalles heretter standardmetodebankene, mens de andre bankene kalles internmetodebankene.
Standardmetodebankene sto ved utgangen av juni 2006 for 22,5 prosent av forvaltningskapitalen til bankene i Norge. Beregningene av kapitalkravet for denne gruppen banker forutsetter bruk av standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Vi tar utgangspunkt i gruppens samlede balanse. Aktivasiden av balansen besto av 53 prosent godt sikrede boliglån, 6 prosent andre boliglån, 27 prosent næringslån og 14 prosent andre poster. Boliglån utgjør en langt høyere andel av eiendelene i standardmetodebankene enn i internmetodebankene, se figur 1.
Figur 1
De to viktigste endringene i risikovektene ved Basel II i forhold til Basel I er for det første at risikovekten for godt sikrede boliglån senkes fra 50 prosent til 35 prosent. For det andre reduseres risikovekten for lån i massemarkedsporteføljen fra 100 prosent til 75 prosent. Det inkluderer blant annet de resterende boliglånene og enkelte av næringslånene.
I dag går grensen for godt sikrede boliglån ved en belåningsgrad på 80 prosent av boligens verdi. Vi har forutsatt at denne grensen opprettholdes. Videre antar vi at litt over én fjerdedel av næringslånene, tilsvarende 7 prosent av balansen, kvalifiserer for massemarkedsporteføljen. Gjennomsnittlig risikovekt for andre poster antas å være uforandret i forhold til Basel I. Gitt disse forutsetningene, vil standardmetodebankene få redusert kapitalkravet for kredittrisiko med om lag 17 prosent i forhold til dagens regelverk.
Ved basismetoden beregnes kapitalkravet for operasjonell risiko som 15 prosent av bankens gjennomsnittlige inntekt de siste tre årene. Inntekt er i denne sammenhengen definert som netto rente-inntekter pluss de fleste poster som inngår i netto andre driftsinntekter. Kapitalkravet for operasjonell risiko bidrar isolert sett til å heve det samlede minstekravet til ansvarlig kapital med om lag 6 prosentenheter. Samlet kapitalkrav for kredittrisiko og operasjonell risiko for standardmetodebankene vil derfor bli redusert med om lag 11 prosent i forhold til dagens regelverk. Resultatet er relativt robust overfor endringer i nøkkelparametere.
Ved utgangen av juni 2006 hadde standardmetodebankene en ansvarlig kapital på 48 milliarder kroner. Den beregnede nedgangen i kapitalkravet på 11 prosent innebærer at disse bankene kan frigjøre 5 milliarder kroner uten å svekke kapitaldekningen (i prosent). Internmetodebankene hadde ved utgangen av juni 2006 en ansvarlig kapital på 120 milliarder kroner. Dersom samlet kapitalkrav for disse bankene blir redusert med 40 prosent, innebærer dette at 48 milliarder kroner kan frigjøres uten å svekke kapitaldekningen (i prosent). Samlet anslag for frigjort ansvarlig kapital i den norske banksektoren er dermed om lag 53 milliarder kroner.
Kredittilsynets anslag for reduksjonen i kapitalkravet for internmetodebanker er langt større enn det vi beregnet for standardmetodebankene. Overgangsordninger for årene 2007 – 2009 for internmetodebanker krever at den ansvarlige kapitalen ikke reduseres raskere enn at den i 2007 utgjør minst 95 prosent av hva som ville vært kravet ved Basel I. I 2008 og 2009 er det tilsvarende gulvet henholdsvis 90 og 80 prosent. Banker som benytter standardmetoden for kredittrisiko er ikke omfattet av overgangsordninger og kan, om ønskelig, ta ut hele effekten av det nye kapitaldekningsregelverket allerede i 2007. I 2007 vil standardmetodebankene derfor kunne redusere den ansvarlige kapitalen prosentvis mer enn internmetodebankene. Fra 2009 og utover er imidlertid potensialet for frigjøring av ansvarlig kapital vesentlig større i internmetodebankene. Dette peker i retning av at Basel II på noe sikt vil kunne gi en merkbar forbedring av konkurranseevnen til internmetodebanker i forhold til banker som benytter standardmetoden. Det er imidlertid usikkert hvor mye mer kapital enn minimumskravet bankene vil velge å ha. I mer urolige tider kan det være en konkurransemessig fordel å ha en høy andel ansvarlig kapital.
Bankene har flere anvendelsesmuligheter for frigjort ansvarlig kapital. De frigjorte midlene kan benyttes til egenkapitaldisposisjoner, som tilbakebetaling av kapital til eierne eller til å styrke kapitaldekningen (i prosent) ved å holde midlene tilbake i banken, eller til finansiering av vekst, i form av utlånsvekst eller oppkjøp av andre institusjoner. Selv om bare en mindre del av den frigjorte kapitalen benyttes til utlånsvekst, vil det være et bidrag til ytterligere press på rentemarginen.
Lavere krav til ansvarlig kapital for godt sikrede boliglån i Basel II vil isolert sett føre til at standardmetodebankene kan senke utlånsmarginen med om lag 0,15 prosentenheter.3 Internmetodebankene vil kunne redusere utlånsmarginen enda mer. Hvor lav utlånsmargin en bank kan operere med avhenger av forventet utlånstap, administrasjonskostnader i forbindelse med utlånet, hvor stor andel av utlånet som banken finansierer med egenkapital og kravet til egenkapitalavkastning. Vi har forutsatt at administrasjonskostnader og forventet utlånstap utgjør 0,3 prosent av utlånsvolumet. Med disse forutsetningene vil nedre grense for utlånsmarginen på et godt sikret boliglån variere som vist i tabell 1. Egenkapitalandelen på 4,0 prosent i tabellen tilsvarer minstekravet til ansvarlig kapital for et godt sikret boliglån i Basel I.4 En egenkapitalandel på om lag 3,0 prosent tilsvarer minstekravet til ansvarlig kapital for en standardmetodebank i Basel II, mens en egenkapitalandel på 1,5 prosent er valgt som illustrasjon av situasjonen for en internmetode-bank. Med Basel II vil kostnadseffektive, spesialiserte finansinstitusjoner kunne operere med lave utlånsmarginer. Fra tallene i tabellen er det enkelt å beregne konsekvensene av andre anslag for utlånstap og administrasjonskostnader. Eksempelvis vil utlånstap og administrasjonskostnader på 0,4 prosent av utlånsvolumet føre til at alle tallene i tabellen må oppjusteres med 0,10 prosentenheter.
Tabell 1
Beregningene i denne utdypingen viser kun effekten på minstekravet til kapitaldekning for kredittrisiko og operasjonell risiko, det vil si kapitalkravet som følger av pilar 1. Det er ikke tatt hensyn til kapitalkrav som følge av pilar 2. Pilar 2 innebærer at bankene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og ha en strategi for å opprettholde et tilstrekkelig kapitalnivå. Tilsynsmyndighetene skal evaluere bankenes vurderinger på dette punktet og treffe tiltak om nødvendig. Ved utgangen av juni 2006 hadde standardmetodebankene en kapitaldekning på 14,7 prosent, altså vesentlig høyere enn minstekravet på 8,0 prosent. En mulig forklaring på den høye kapitaldekningen er at de aktuelle bankene vurderer hele eller deler av den overskytende ansvarlige kapitalen som en nødvendig buffer i forhold til kapitalkravet under pilar 2. Formålet med pilar 3 i Basel II-regelverket er å bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til bankene om offentliggjøring av informasjon om blant annet risikoprofil og kapitalisering. En bank må vurdere långivernes mulige reaksjoner før den reduserer den ansvarlige kapitalen. En for stor reduksjon kan føre til nedgradering fra ratingbyråer og totalt sett høyere finansieringskostnader for banken.