Finansiell stabilitet 2/2006
Hva betyr et fall i husholdningenes konsum for risikoen på utlån til foretak?
Husholdningenes gjeld i prosent av disponibel inntekt har kommet opp på et historisk høyt nivå. Husholdningenes finansielle stilling er samlet sett god, selv om sårbarheten kan ha økt i enkelte grupper, jf. avsnitt 2.2. De fleste husholdningene vil trolig redusere forbruket ved en negativ forstyrrelse i økonomien som for eksempel økte renter eller økt jobbusikkerhet.
Forut for og under bankkrisen i 1988 – 1993 ble de makroøkonomiske betingelsene betydelig forverret. Husholdningene ble utsatt for både høyere renter og høyere arbeidsledighet. Husholdningenes konsum falt brått og spareraten økte, se figur 1. Lavere etterspørsel i husholdningene førte til lavere omsetning og svekket gjeldsbetjeningsevne i foretakene, se figur 2. Bankenes tap på utlån til foretak steg kraftig. Tapene på utlån til husholdninger økte langt mindre. Fallet i husholdningenes konsum bidro imidlertid til høyere tap på utlån til foretak. Ved en skiftanalyse ser vi nærmere på indirekte smitteeffekter fra husholdningenes konsum til foretakenes inntjening og virkningene på bankenes tap på utlån til foretak.
Figur 1 Figur 2
På slutten av 1980-tallet var det særlig forbruk av mat- og drikkevarer, klær og skotøy, møbler og husholdningsartikler, transport og hotell- og restauranttjenester som falt mye. Generelt falt varekonsumet mer enn tjenestekonsumet. Dette tilsier at næringer som produserer de ovennevnte produktene kan oppleve en betydelig omsetningssvikt dersom husholdningene strammer inn forbruket.
Privat konsum falt med over 3 prosent fra 1986 til 1989. Vi har sett på virkningene av et fall i privat konsum på om lag 5 prosent i forhold til referansebanen. Beregningen er utført på regnskapsdata for aksjeselskaper i Sebra-databasen med utgangspunkt i forutsetningene for referansebanen i Inflasjonsrapport 3/06. Basert på de historiske erfaringene fra slutten av 1980-tallet har vi gruppert dataene for å skille ut foretak hvor omsetningen kan bli hardt rammet av et fall i privat konsum. Dette gjelder særlig foretak innen produksjon av konsumvarer (mat- og drikkevarer, klær og skotøy), møbelindustri, varehandel, transport, bygg og anlegg og hotell- og restauranttjenester.
For å tallfeste effektene av et slikt konsumfall på foretakenes omsetning og kostnader, har vi benyttet tall fra Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG. Denne modellen inneholder en disaggregert beskrivelse av næringsstrukturen og konsumsammensetningen i Norge. Vi har videre konsentrert oss om førsterundeeffektene på foretakene. Lavere lønnsomhet i næringslivet som følge av et fall i privat konsum kan innebære at eiendoms-prisene faller i neste omgang. Slike annenrunde-effekter drøftes ikke her.
I 2006 holdt foretakene som kan bli hardest rammet av en svikt i husholdningenes konsum 20 prosent av de ikke-finansielle fastlandsforetakenes gjeld til kredittinstitusjoner. Varehandel stod for halvparten av gjelden i slike foretak, se tabell 1. Ifølge MODAG er virkningen av et fall i privat konsum sterkest for foretak innenfor varehandel og produksjon av konsumvarer. I skiftberegningen øker konkurssannsynlighetene, slik de er beregnet i Norges Banks Sebra-modell, for alle konsumrelaterte foretak (tabell 1, prosentvis avvik fra referansebanen). Konkurssannsynlighetene øker mest i transport, varehandel og hotell- og restauranttjenester. Det illustrerer at konkurssannsynlighetene øker relativt mye også i næringer som synes lite utsatt i utgangspunktet (for eksempel transport).
Tabell 1
Forventet tap på utlån til et foretak beregnes ved å multiplisere konkurssannsynligheten med foretakets gjeld til kredittinstitusjoner. Det forutsettes at hele utlånet går tapt. Forventet tap per utlånskrone i en næring er summen av forventede tap på utlån til alle foretak i en næring, delt på næringens samlede gjeld til kredittinstitusjoner. I skiftberegningen øker forventet tap per utlånskrone naturlig nok mest i næringer som hadde størst økning i konkurssannsynlighet. Effekten på forventet tap er stor både for næringer som holder en høy andel av gjelden (som varehandel og konsumvarer), men også for næringer med lave andeler gjeld (som transport og hotell- og restauranttjenester). Til tross for en høy andel gjeld og sterkt fall i omsetningen, øker forventet tap for næringen konsumvarer relativt mindre enn i de andre tre nevnte næringene. Hovedforklaringen ligger i at produksjon av konsumvarer i utgangspunktet er en solid næring med lav konkurssannsynlighet.
Analysen illustrerer at svingninger i husholdningenes forbruk har stor betydning for kredittrisikoen på utlån til foretak. Risikoen kan også øke i næringer som opprinnelig vurderes som mindre utsatte. For foretakene har 2006 vært et godt år, og konkurssannsynlighetene er lave. Derfor er effektene på bankenes tap på utlån til konsumrelaterte foretak i skiftberegningen relativt små. Dersom vi hadde startet fra en situasjon med høyere risiko, ville effektene av et fall i husholdningenes konsum på bankenes tap blitt større. Samtidig er det gjerne slik at økonomiske forstyrrelser fører til negativ utvikling i flere makroøkonomiske faktorer utover privat konsum. Videre varer tilbakeslag ofte i flere år, slik at foretakenes lønnsomhet kan bli ytterligere svekket.