Finansiell stabilitet 2/2006
Økt gjeld i husholdningene i mange land
Husholdningenes gjeldsbelastning er nå historisk sett høy og økende i mange land, se figur 1. Gjeldsbelastningen er lavere i Norge enn i Danmark og Nederland, men høyere enn i Sverige og mange andre land. Danmark og Nederland er to av landene i Europa med aller høyest gjeldsbelastning. Samtidig med at husholdningene har bygget opp gjeld, har også verdien av deres fordringer økt. Utviklingen i gjeld som andel av husholdningenes fordringer viser derfor en mer stabil utvikling enn gjeldsbelastningen, se figur 2.
Figur 1 Figur 2
I grove trekk har lave renter, gode konjunkturer og sterk boligprisvekst over en lengre periode bidratt til gjeldsoppbyggingen i disse landene, se figur 1.6 i kapittel 1. I tillegg har kredittmarkedene gjennomgått strukturelle endringer som også har bidratt til økt gjeldsbelastning i husholdningene: Flere husholdninger har trolig fått tilgang til kredittmarkedet. Husholdningene kan også betjene et høyere gjeldsnivå med en gitt inntekt blant annet fordi låntakerne står friere til å velge avdragsprofil, og det er større mulighet for å frigjøre kapital ved å øke belåningsgraden på egen bolig. I tillegg har også lave renteutgifter på grunn av lav inflasjon og lave renter de siste årene gjort det lettere å betjene høyere lån på kort sikt. Tabell 1 viser noen nøkkeltall for kredittmarkedene i de fire landene.
Tabell 1
Gjeldsøkningen i Nederland og Danmark har utspring i noen av Europas mest velutviklede boliglånsmarkeder. Dette illustreres av Wymans indeks1, som er et mål på hvor godt utbygd markedet for boliglån er. Et land har høy verdi på indeksen hvis publikum har tilgang til et bredt spekter av produkter. Verdien på indeksen avhenger også av hvor mange låntakere som har tilgang til produktene, hvor gode distribusjonskanaler det finnes for de ulike produktene og om det er lett tilgjengelig informasjon og rådgivning om produktene. Indeksen ble beregnet for åtte EU-land2, og Danmark og Nederland fikk sammen med Storbritannia høyest verdi. Danmark fikk høyest verdi av alle landene for delindeksen som vurderer bredden i produktspekteret. Det skyldes hovedsakelig at Danmark er et av få land som tilbyr lån med fast rente med bindingstid over 20 år, og at det er mulig å nedbetale lån med fast rente raskere enn lånets opprinnelige løpetid uten å betale over/underkurs. I Norge tilbys ikke lån med fast rente med bindingstid over ti år. Ved førtidig tilbakebetaling av lån med fast rente beregnes det over/underkurs.
I Nederland har det vært et politisk mål å få mer av boligbyggingen over på private hender. Andelen av husholdningene som eier egen bolig har økt med over ti prosentenheter siden begynnelsen av 1980-tallet. Den raske gjeldsoppbyggingen i nederlandske husholdninger må ses i lys av dette. Andelen av husholdningene som eier egen bolig er høyest i Norge, men den er også forholdsvis høy i de andre landene. Andelen av husholdningene som eier egen bolig har vært mer stabil i Norge, Sverige og Danmark enn i Nederland.
Nye låneprodukter som gjør det lettere å frigjøre boligkapital, har også bidratt til høyere gjeldsvekst. Muligheten til å ta opp ekstra lån med pant i boligens verdi gjennom boligkreditt gjør det mer attraktivt å investere i boligmarkedet. Beregninger viser at særlig nederlenderne har benyttet seg av bedrede muligheter til å frigjøre boligkapital i løpet av de siste ti årene. I Norge, Sverige og Danmark ligger også frigjøring av boligkapital i prosent av disponibel inntekt på et høyt nivå sammenlignet med andre OECD-land.3
Nedbetalingstiden på boliglån har i Norge økt gradvis. Ifølge Kredittilsynet er gjennomsnittlig løpetid på nye lån nå om lag to år lenger enn i 2001. Lengre nedbetalingstid gir lavere terminbetalinger og gir derfor mulighet til å betjene et høyere lån. Lange nedbetalingsperioder kan derfor gi høyere belåningsgrader. I Nederland har over 60 prosent av nye lån en belåningsgrad på over 100 prosent, og gjennomsnittlig belåningsgrad for disse nye lånene med belåningsgrad over 100 prosent er 113 prosent.4 Høy belåningsgrad i Nederland skyldes sterk konkurranse i boliglånsmarkedet, statlige gjeldsforsikringsordninger og skatteregler som gjør det gunstig å ha boliglån. Den statlige gjeldsforsikringsordningen ble innført på midten av 1990-tallet for å øke selveierandelen blant husholdninger med lav inntekt. Husholdningene kan forsikre seg mot mislighold ved å betale en liten forsikrings-premie. Samtidig får de litt lavere rente. Omtrent en tredjedel av boliglånene i Nederland er omfattet av denne forsikringen. Skattereglene i Nederland gir fullt skattefradrag for renteutgifter på de fleste boliglån. I tillegg betales det ikke skatt av kapitalgevinsten ved å eie egen bolig. Virkningen av disse gunstige ordningene blir delvis motvirket av en årlig beregnet skatt på mulige leieinntekter basert på takstverdien. I Danmark er den maksimale belåningsgraden på boliglån offisielt på 80 prosent, men det er fullt mulig – og nå også vanlig – å overstige denne grensen ved å ta opp tilleggslån hos kredittformidlere utover de fire boliglånsinstitusjonene (realkreditinstitutterne).
Økt omfang av lån med avdragsfrie perioder gjør det mulig å betjene høyere gjeld med et gitt inntektsnivå. Muligheten for avdragsfrie perioder vil derfor bidra til økt gjeldsoppbygging. I Danmark er perioder med avdragsfrihet forholdsvis utbredt, og i Nederland har over 40 prosent av nye lån en innledende periode med avdragsfrihet. I Norge er denne andelen betydelig lavere, men tallene inkluderer ikke rammelån med pant i bolig. Anekdotisk informasjon fra norske banker tyder på at andelen nye lån, inkludert rammelån med pant i bolig, med en innledende periode med avdragsfrihet i Norge også har økt de siste årene.
Fordi gjeldsbelastningen i Norge har økt både som følge av strukturelle og konjunkturelle utviklingstrekk er det svært krevende å vurdere hva som er et opprettholdbart nivå på gjeldsbelastningen over tid. Men de strukturelle utviklingstrekkene i kredittmarkedet tilsier at et slik langsiktig opprettholdbart nivå nå trolig er høyere enn for 10-20 år siden. Samtidig gjør den raske oppbyggingen av gjeld husholdningene mer sårbare overfor økonomiske forstyrrelser.
1) Se "Study on the financial integration of European mortgage markets" av konsulentselskapet Mercer Oliver Wyman, oktober 2003, European Mortgage Federation.
2) Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia og Tyskland.
3) Se "Housing markets, wealth and the business cycle" av P. Catte et al., ECO/WKP (2004) 17, OECD. Norges Banks beregninger av frigjort boligkapital i Norge.
4) Se European Housing Review 2006 fra RICS research.