Forord

Fortsatte lettelser i pengepolitikken
I løpet av det siste året har veksten i norsk økonomi stoppet
opp. Inflasjonen har falt. Den er nå vesentlig lavere enn målet
Norges Bank styrer etter, som er en årsvekst i konsumprisene som over
tid er nær 2,5 prosent.
Utsiktene for inflasjonen falt utover høsten i fjor. Renten er satt
ned i flere trinn siden desember, og kronekursen har falt i verdi fra et sterkt
nivå.
Lettelser i pengepolitikken har tidligere hatt stor virkning på etterspørsel
og produksjon og på prisstigningen. Det gjaldt for rentefallene i 1993,
i 1997 og i 1999. Selv om pengepolitikken virker med et tidsetterslep, meldte
de første utslagene av lettelsene i alle tre tilfellene seg raskt.
Det har ikke skjedd i år. Husholdningene og næringslivet gir fortsatt
uttrykk for pessimisme. Boligprisene har flatet ut og faller, og låneetterspørselen
avtar. Kronen falt markert i første kvartal, men styrket seg fra mars
til utgangen av mai til tross for utsikter til flere rentereduksjoner. Det
skyldes dels at andre land også har redusert sine renter. I tillegg
så det en tid ut som om virkningen på kronen av fallet i rentedifferanse
mellom Norge og utlandet i år var mindre enn virkningen av økningen
i fjor. Men i juni svekket kronen seg igjen.
Oljeprisen har så langt holdt seg godt oppe i denne internasjonale
konjunkturnedgangen. Det har i noen grad skjermet norsk næringsliv.
Likevel setter utviklingen ute preg på norsk økonomi. Krig, terror
og spredning av sykdom har skapt usikkerhet. Markedene for tradisjonell eksport
er svake, samtidig som de store strukturendringene i internasjonale tjenesteytende
næringer som luftfart og IKT fortsatt får negative virkninger
for produksjon og sysselsetting i vårt land. Økt konkurranse
over landegrensene har redusert bedriftenes muligheter for å sette priser
etter egen kostnadsutvikling. Norsk næringsliv er også mer sårbart
nå fordi lønnskostnadene har steget 15 prosent mer de seks siste
årene enn hos våre handelspartnere. Gjennomslaget av rentereduksjonene
kan også ha blitt dempet av at boligprisene og husholdningenes gjeld
er kommet opp på et svært høyt nivå.
Selv om inflasjonen har vært lav den siste tiden, tyder indikatorer
på at inflasjonsforventningene hos aktørene i det økonomiske
livet er noenlunde stabile rundt 2½ prosent. Fall i prisstigningen
ute, med stigende oppmerksomhet i flere land om faren for deflasjon, samt
vedvarende lav inflasjon i Norge vil kunne endre det.
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi tilsier derfor at perioden
med lettelser i pengepolitikken vil vare ved. Norges Bank tar nå også
større skritt i rentesettingen. I penge- og valutamarkedene er det
forventninger om lettelser i pengepolitikken både gjennom lavere rente
og svakere kronekurs. Det kommer til uttrykk blant annet i de norske obligasjonsrentene
og i framtidsmarkedene for plasseringer og lån og for kjøp og
salg av valuta. Markedets forventninger kan finne støtte i de analysene
vi legger fram i denne inflasjonsrapporten. Utfallet av årets lønnsoppgjør
kan gi holdepunkt for å vente mer moderate lønnsoppgjør
framover enn i årene fra 1998 til 2002 og i samsvar med det målet
som er satt for utviklingen i inflasjonen over tid. Med slike utsikter kan
det også være grunnlag for en lettere pengepolitikk enn det aktørene
i penge- og valutamarkedene nå ser ut til å vente.
Svein Gjedrem
23. juni 2003