Inflasjonsrapport 2/2003

Utskrift

Hvorfor holder gjeldsveksten i husholdningene seg oppe?

Husholdningenes gjeldsvekst er høy. Siden 2000 har årsveksten vært over 10 prosent. Gjeldsveksten har holdt seg oppe til tross for svakere utvikling i norsk økonomi den siste tiden. Analyser utført i Norges Bank viser at utviklingen i boligmarkedet kan forklare det meste av husholdningenes gjeldsvekst. Selv om boligprisene nå har flatet ut eller er svakt avtakende, bidrar den kraftige prisoppgangen rundt 2000 til å holde gjeldsveksten oppe, se figur 3.8 på side 31 i denne rapporten.

Verdien av boliger utgjør den klart viktigste delen av husholdningenes formue. Når boligprisene øker kraftig, som i perioden 1993 til 2002, vokser husholdningenes formue i utgangspunktet mer enn deres gjeld. Det vil etter hvert slå ut i høyere gjeldsvekst gjennom flere kanaler. En del husholdninger kan utnytte den økte boligpanteverdien til å ta opp lån til forbruk og investeringer. Den viktigste effekten er imidlertid knyttet til kjøp og salg av boliger. Husholdninger som kjøper bolig for første gang eller kjøper seg opp i boligmarkedet, vil vanligvis lånefinansiere en betydelig del av kjøpesummen eller mellomlegget. Lånebehovet øker når boligprisene stiger. Husholdninger som kjøper seg ned eller går ut av boligmarkedet, får frigjort midler. Den gjelden de har å nedbetale påvirkes imidlertid ikke av at boligen har blitt mer verdt mens de har eid den. Dermed bidrar høyere boligpriser og -omsetning til å øke husholdningenes samlede lånebehov. Det er imidlertid et langt tidsetterslep i boligprisenes virkning på bruttogjelden. Det skyldes at det til enhver tid bare er en liten andel av boligmassen som blir omsatt. Selv om boligprisene stabiliserer seg etter en kraftig prisoppgang, vil det i lang tid være boliger som omsettes til et høyere prisnivå enn sist de ble omsatt. Boligprisøkningen de siste ti årene, kombinert med fortsatt høy omsetning, kan derfor bidra til gjeldsvekst i en lang periode. Gjelden vil også øke når nye boliger bygges og kjøpes.

For å belyse disse sammenhengene har Norges Bank estimert en modell for husholdningenes bruttogjeld, se vedlegget til denne rammen. Modellen inkluderer effekter av husholdningenes boligformue (pris og volum), antall boligomsetninger, realrenten, utviklingen i arbeidsledighetsraten, veksten i samlede lønnsinntekter og antall studenter og elever i alderen 20-24 år som andel av totalbefolkningen. Analysen er utført på kvartalsdata fra første kvartal 1994 til fjerde kvartal 2002. Figur 1 viser at modellen forklarer gjeldsveksten godt.

Figur 1

I modellen øker husholdningenes bruttogjeld med 1 prosent på lang sikt dersom boligprisene øker permanent med 1 prosent og de øvrige faktorene ligger fast. Om lag 3/4 av effekten er utspilt etter 5 år, mens nitti prosent av effekten er utspilt etter 8-9 år. En økning i realrenten med ett prosentpoeng vil redusere gjelden med 0,4 prosent etter ett år og med 1,7 prosent på lang sikt for gitte verdier av de øvrige forklaringsvariablene i modellen. En renteendring vil i tillegg påvirke gjeldsveksten indirekte gjennom flere av de andre variablene i modellen. Husholdningenes bruttogjeld avhenger positivt av studentandelen omtalt over. Det gjenspeiler etterspørselen etter studielån og at personer med høyere utdanning normalt har høyere boliglån enn de som ikke har studert (alle andre forhold like). Økt arbeidsledighet gir lavere gjeldsvekst på kort sikt, mens økt lønnsvekst trekker gjeldsveksten opp.

Tabell 1 dekomponerer veksten i husholdningenes bruttogjeld fra 2001 til 2002. Dekomponeringen er basert på den økonometriske modellen og den historiske utviklingen i forklaringsfaktorene. Beregningene viser at gjeldsveksten på 101/4 prosent i hovedsak kan henføres til vekst i boligprisene. Siden boligprisveksten var klart lavere enn gjeldsveksten i 2001 og 2002, illustrerer dette at økte boligpriser påvirker gjelden med et betydelig tidsetterslep. Den kraftige boligprisøkningen gjennom 1990-årene, og spesielt prisøkningen på 25-30 prosent fra 1998 til 2000, bidrar til å holde gjeldsveksten oppe. Vekst i boligomsetningen og økt boligkapital bidro også positivt til gjeldsveksten i 2002. De øvrige forklaringsfaktorene bidro lite til gjeldsveksten i fjor.

Tabell 1

Tidsetterslepet fra boligprisutviklingen til gjeldsveksten er også illustrert i figur 2. Figuren viser en fremskrivning av gjeldsveksten under forutsetning om at boligprisene holder seg konstante i årene framover. Arbeidsledigheten og lønnsinntektene er forutsatt å utvikle seg som i banen med konstant rente og kronekurs i denne rapporten (jf. avsnitt 4.2). De øvrige forklaringsfaktorene holdes uendret på nivået fra fjerde kvartal i fjor. Fremskrivningen indikerer at det tar tre år før gjeldsveksten er halvert dersom boligprisene skulle holde seg konstante framover (og gitt de øvrige forutsetningene som er lagt til grunn). Analysen som er presentert her tyder dermed på at utviklingen i boligprisene kan være en ledende indikator for husholdningenes låneetterspørsel. Analysen sier imidlertid ikke noe om de potensielle makroøkonomiske ubalansene som følger av høy gjeldsoppbygging i husholdningene.

Figur 2

Teknisk vedlegg: Estimeringsresultater

Modellen omtalt over er gitt ved:

gjeldt	=	0,066 2(boligpris +boligvolum)t - 0,087 (gjeld-boligpris-boligvolum)t-1
		(5,83)                                                    (13,60)
	+	0,017 boligomsetningt-1 - 0,147 REALRENTEt - 0,017 ledighetsratet-1
		(5,51)                                   (3,47)                               (4,07)
	+	0,017 lønnsinntektt-1 + 0,037 studentandelt-1 - 0,270 gjeldt-1
		(3,09)                                (4,62)                                  (3,38)
	-	0,036 -0,016D1t
		(0,89) (9,22)

Estimeringsperiode: 1994.1 – 2002.4 (kvartalsstall).

Absolutte t-verdier er oppgitt i parentes under estimatene.
er en differensoperator: X_t = (X_t – X_t-1), 2X_t = (X_t – X_t-2).

Variablene er definert ved:

gjeld	= Husholdningenes bruttogjeld (Kilde: Norges Bank, NB)
boligpris	= Indeks for boligpriser (Kilde: Statistisk sentralbyrå, SSB)
boligvolum	= Boligkapitalen målt i faste priser (Kilde: SSB)
boligomsetning	= Antall boligomsetninger (Kilde: SSB og NBBL)
REALRENTE	= RENTE·(1 – ) – e
RENTE	= Bankenes gjennomsnittlige utlånsrente på rateform (Kilde: NB)
	= 0,28 = Skattefradrag for gjeldsrenter
e	= 0,025 = Anslag på forventet inflasjonsrate (lik inflasjonsmålet på 2,5 prosent)
ledighetsrate	= Arbeidsledighetsrate (AKU) (Kilde: SSB)
lønnsinntekt	= Totale lønnsinntekter i økonomien (Kilde: SSB)
studentandel	= Antall studenter og elever i alderen 20-24 år som andel av totalbefolkningen (veid gjennomsnitt over fem kvartaler) (Kilde: SSB)
D1	= Variabel som er lik 1 i første kvartal, 0 ellers.

Små bokstaver angir at variabelen er målt på logaritmisk skala.