Sammendrag
De økonomiske utsiktene har forverret seg siden forrige inflasjonsrapport.
Internasjonalt har utviklingen vært svakere enn ventet. Veksten er lav
i USA og har stoppet opp i Japan og i euroområdet. Verdensøkonomien
er de siste par årene blitt påvirket av flere negative forhold.
Investeringene er lave fordi produksjonskapasiteten økte raskt i de
gode tidene på slutten av 1990-tallet. Energiprisene har vært
høye. Terror og krig og lungesykdommen SARS har gitt usikkerhet og
dempet aktivitet. Det er utsikter til svært lav inflasjon hos våre
handelspartnere. Aktiviteten har vært søkt holdt oppe ved betydelige
rentereduksjoner og ekspansiv innretning av finanspolitikken i mange land.
Vi venter at stimulansene fra den økonomiske politikken etter hvert
vil trekke veksten internasjonalt opp. Det ser imidlertid ut til å kunne
ta lengre tid enn vi tidligere hadde regnet med.
Situasjonen i norsk økonomi er endret det siste året. Flere
år med etterspørselsdrevet konjunkturoppgang, høy kapasitetsutnyttelse
og en særnorsk kostnadsvekst førte til at pengepolitikken gjennom
fjoråret var stram, og strammere enn i mange andre land. Norske bedrifters
konkurranseevne er svekket etter mange år med særnorsk høy
lønnsvekst. Pengepolitikken har bidratt til å dempe etterspørselsveksten
fra husholdninger og bedrifter. I offentlig sektor har høye lønnsutbetalinger
gitt den laveste veksten i aktiviteten på mange år til tross for
sterk vekst i budsjettrammene. Mange foretak søker å redusere
sine kostnader. Det skjer både gjennom lav investeringsaktivitet og
gjennom reduksjoner i sysselsettingen. I mange tjenesteytende næringer
ser tilpasningene ut til å vare ved lenger enn vi tidligere hadde ventet.
Hittil i år har sysselsettingen utviklet seg svakere enn vi anslo i
forrige inflasjonsrapport. Den internasjonale utviklingen har forsterket nedgangen.
Etterspørselen etter arbeidskraft faller, og arbeidsledigheten har
økt.
Økt arbeidsledighet og svekket lønnsomhet i mange bedrifter
medvirket trolig til at lønnstilleggene i årets mellomoppgjør
ble moderate. Partene kan også ha lagt mer vekt på virkningene
av lønnstillegg på den fremtidige utviklingen i renten, kronekursen
og sysselsettingen. Lønnsveksten i 2003 ser ut til å bli klart
lavere enn i årene før, og lavere enn vi så for oss i forrige
inflasjonsrapport.
Sterk vekst i den disponible realinntekten i fjor og lettelsene i pengepolitikken
siden desember bidrar til at forbruksveksten har holdt seg oppe. Selv om utviklingen
i arbeidsmarkedet isolert sett vil virke dempende på konsumet, venter
vi at det private forbruket vil være den viktigste drivkraften i norsk
økonomi i årene framover.
I en periode fremover vil den underliggende prisveksten være lavere
enn inflasjonsmålet, selv med betydelige lettelser i pengepolitikken
den siste tiden. Perioden med sterk kronekurs i fjor og tidlig i år
bidrar fortsatt til å holde prisveksten nede. Virkningen vil trolig
være sterkest i sommer og tidlig i høst, og avtar deretter. I
2003 vil prisstigningen målt ved KPI-JAE bli lav. For årene etter
vil den lave renten og fallet i kronekursen bidra til at prisstigningen tar
seg opp.
I denne rapporten presenterer vi to alternative baner for utviklingen i norsk
økonomi fremover, basert på ulike forutsetninger om renten og
kronekursen. I den ene banen legger vi til grunn at foliorenten er 4 prosent
med en konstant kronekurs lik gjennomsnittet for perioden 3.-19. juni. Denne
perioden er valgt fordi kronekursen svekket seg markert etter foredraget sentralbanksjefen
holdt ved Centre for Monetary Economics/BI 3. juni. Med disse forutsetningene
er det utsikter til at veksten i norsk økonomi tar seg gradvis opp
i årene fremover. Rentereduksjoner på til sammen 3 prosentpoeng
siden desember i fjor anslås å gi forholdsvis høy vekst
i det private konsumet de kommende to årene. Etter en periode med avskalling
og nedbemanninger i næringslivet vil investeringene etter hvert begynne
å vokse igjen. Økningen i arbeidsledigheten vil stoppe opp neste
år. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås å ta seg opp
i 2004 og være om lag lik trendveksten i 2005. Kapasitetsutnyttelsen
i fastlandsbedriftene vil falle. Denne utviklingen kommer til uttrykk i at
produksjonsgapet, slik vi har beregnet det, vil lukkes i år og være
svakt negativt de to kommende årene, se figur 1.
Figur 1
Selv om veksten i økonomien etter hvert tar seg opp, er det med disse
forutsetningene utsikter til at den underliggende prisveksten vil holde seg
lavere enn inflasjonsmålet gjennom hele prognoseperioden. Det følger
av dempet lønnsvekst, lav internasjonal prisvekst og ettervirkninger
av styrkingen av kronen gjennom fjoråret. På to års sikt
anslås veksten i KPI-JAE til vel 2 prosent, se figur 1.
I den andre banen legger vi til grunn lettelser i pengepolitikken i tråd
med det som følger av terminrentene i markedet og tilhørende
terminkurser for norske kroner. Disse forutsetningene innebærer en gradvis
nedgang i foliorenten ned mot 3 prosent i slutten av inneværende år,
og en viss økning deretter. Kronekursen svekker seg gradvis med om
lag 3 prosent fram til utgangen av 2005.
Lettelser i pengepolitikken i denne størrelsesorden vil gjøre
at veksten i norsk økonomi tar seg raskere opp de neste par årene.
Det private forbruket vil bli stimulert. Med svakere kronekurs vil lønnsomheten
i konkurranseutsatt sektor gradvis bedres. Sysselsettingen anslås å
øke noe neste år. Arbeidsledigheten kan etter hvert komme noe
ned igjen.
Lavere arbeidsledighet vil kunne bidra til at lønnsveksten tar seg
opp igjen. Legger vi det til grunn, er det utsikter til at lettelser i pengepolitikken
slik markedsaktørene forventer er tilstrekkelige til at veksten i KPI-JAE
blir lik inflasjonsmålet på to års sikt, se figur 2. Dersom
de ventede lettelsene i pengepolitikken ikke slår ut i høyere
lønnsvekst, er det derimot utsikter til at inflasjonen blir liggende
noe under målet også to år fram i tid, se figur 3.
Figur 2 Figur
3