I de fleste land hvor pengepolitikken er innrettet mot lav og stabil inflasjon er inflasjonsrapporter eller liknende publikasjoner en viktig del av sentralbankens kommunikasjon. Norges Bank redegjør for de avveininger og analyser som ligger bak gjennomføringen av pengepolitikken gjennom tre inflasjonsrapporter i året. Men hva er en god inflasjonsrapport? Naturlig nok vil en kvalitetskontroll her kreve en sammenlikning over landegrensene.

På oppdrag fra Norges Bank har Andrea Fracasso, Hans Genberg og Charles Wyplosz fra Graduate Institute of International Studies i Geneve skrevet rapporten ”How Do Central Banks Write?”¹. Gjennom å sammenlikne og vurdere inflasjonsrapporter fra 20 land med inflasjonsmål foreslår forfatterne et sett av kriterier for hva en god inflasjonsrapport bør inneholde.

Hva bør en god inflasjonsrapport inneholde?

Fracasso, Genberg og Wyplosz tar utgangspunkt i at inflasjonsstyring krever åpenhet og at sentralbanken må kunne stå til regnskap for sine vurderinger. I følge forfatterne må en god inflasjonsrapport inneholde:

1. en analyse av den økonomiske situasjonen
2. anslag på inflasjonsutviklingen og usikkerheten rundt anslaget
3. anslag på sentrale makroøkonomiske variable
4. en forklaring på hvordan sentralbanken vurderer utviklingen i forhold til tidligere analyser

I tillegg bør en inflasjonsrapport:

• inneholde et sammendrag
• vise kontinuitet: Inflasjonsrapportenes ulike deler som sammendrag, tabeller og inflasjonsanslag bør være sammenlignbare fra rapport til rapport og stå på samme sted hver gang, slik at det blir lett for leseren å finne frem.
• ikke være for lang
• inneholde rammer hvor spesielle temaer og nye ideer blir belyst

Vurdering av inflasjonsrapporter

I undersøkelsen er inflasjonsrapporter fra 20 land blitt vurdert. Fem høyere grads studenter har gått gjennom ett nummer av hver sentralbanks inflasjonsrapport og svart på 85 spørsmål til hver rapport. Spørsmålene gikk på følgende forhold:

• kvalitet på informasjonen
• mengden av informasjon
• hvor presist forutsetningene om de makroøkonomiske variablene er kommunisert
• hvor enkelt det er å finne informasjon om hvem som tar beslutningene, når beslutningene tas og politikkmålet
• hvordan horisont, usikkerhet, anslagsfeil og forutsetninger om rente og valutakurs er omtalt
• hvor omfattende og lesbart sammendraget er

Figur 1 viser de ulike lands plassering etter en totalvurdering. Samlet vurderes den norske inflasjonsrapporten som den 8. beste av de 20 inflasjonsrapportene. Den norske inflasjonsrapporten scoret høyt på at den virket overbevisende, viste bankens ekspertise og ga god informasjon. Den scoret mindre godt på diskusjon av tidligere pengepolitiske beslutninger og redegjørelse for eventuelle ulike syn og avveininger i den pengepolitiske komité.

Figur 1

Fracasso, Genberg og Wyplosz undersøker sammenhengen mellom kvaliteten på inflasjonsrapporten og forutsigbarheten i pengepolitikken, målt ved utslagene i markedsrentene rundt rentemøtene. De finner en positiv sammenheng mellom kvaliteten på inflasjonsrapporten og graden av forutsigbarhet i pengepolitikken. Det er imidlertid også eksempler på land som har en forutsigbar pengepolitikk uten at kvaliteten på inflasjonsrapporten blir vurdert som høy. En mulig forklaring på det er i følge forfatterne at sentralbankene i disse landene kommuniserer gjennom andre medier enn inflasjonsrapporten.

Endringer i inflasjonsrapporten

I lys av rapporten til Fracasso, Genberg og Wyplosz har vi endret inflasjonsrapporten på enkelte punkter. I forhold til Inflasjonsrapport 2/2002 (den som ble vurdert) har vi blant annet lagt til et sammendrag av rapporten, et underkapittel om gjennomføringen av pengepolitikken siden forrige rapport, samt strateginotatet som lå til grunn for den foregående perioden. Videre har vi innledningsvis tatt med en beskrivelse av beslutningsprosessen. Vedleggene er utvidet for å bedre innsikten i valg av forutsetninger. Vi har også inkludert en oversikt over tidligere utdypinger med markering av utdypinger som kan ha mer varig interesse. Disse endringene har etter vår oppfatning bidratt til at inflasjonsrapporten nå gir publikum et bedre og mer helhetlig grunnlag for å vurdere Norges Banks utøvelse av pengepolitikken.