3 De økonomiske utsiktene i Norge
Internasjonal lavkonjunktur og et høyt kostnadsnivå i norske bedrifter har bidratt til lavere aktivitet i norsk økonomi. Store deler av næringslivet er inne i en fase med konsolidering og kostnadsreduksjoner. Høy kostnadsvekst i offentlig sektor har ført til lav vekst i offentlig sysselsetting på tross av store nominelle utgiftsøkninger. I økonomien sett under regner vi med at arbeidsledigheten vil fortsette å øke, selv om det har vært betydelige lettelser i pengepolitikken det siste halve året. Renten var fram til denne rapporten gikk i trykken satt ned med 2 prosentpoeng siden desember i fjor, og det var forventninger om ytterligere reduksjoner. Kronekursen er om lag 6 prosent svakere enn lagt til grunn i referansebanen i den forrige inflasjonsrapporten.
Den svake konkurranseevnen rammer særlig industrien. Mange industribedrifter gjennomfører tiltak for å bedre lønnsomheten. Det gir redusert sysselsetting og lav investeringsaktivitet. I en del tjenesteytende næringer er det de siste årene bygget opp større kapasitet enn det utviklingen i etterspørselen gir grunnlag for. Investeringene faller i disse næringene, særlig i forretningsbygg. Denne utviklingen vil trolig fortsette den nærmeste tiden. Samlet sett venter vi at aktivitetsnivået i industrien vil falle gjennom hele prognoseperioden, mens aktiviteten i tjenesteytende næringer etter hvert vil ta seg opp. I den delen av tjenesteytende næringer som leverer varer og tjenester til husholdningene, vil aktiviteten trolig holdes oppe av fortsatt god vekst i det private konsumet. I varehandelen venter vi at både sysselsettingen og investeringene vil fortsette å øke.
Lavere skatteinngang enn ventet og høyere vekst i utgiftene førte til at det ble brukt mer oljepenger over statsbudsjettet i fjor enn det var lagt opp til i utgangspunktet. Budsjettpolitikken fremover er nå rettet inn mot å bringe underskuddet tilbake mot et nivå som samsvarer med forventet realavkastning fra petroleumsfondet. Det ser ut til at veksten i etterspørselen fra offentlig sektor vil bli moderat i årene fremover, og lavere enn tidligere forutsatt. Dermed ligger det an til at det i første rekke er det private forbruket som vil bidra til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe. Samlet sett venter vi at BNP for Fastlands-Norge vil vokse klart under trendmessig vekst i år. Produksjonsgapet, slik vi måler det, ventes å lukkes.
Bedriftene i Fastlands-Norge
De siste årene har lønnskostnadene utgjort en stadig større del av bedriftenes inntjening. I 2002 utgjorde lønnskostnadene over 90 prosent av faktorinntektene i industrien, se figur 3.1. Den særnorske veksten i lønnskostnadene har vedvart siden 1997, se figur 3.2. Fram til 2000 bidro svakere kronekurs til å motvirke lønnsomhetseffektene av den sterke veksten i lønnskostnadene. Siden styrket kursen seg. Det bidro til at det underliggende kostnadsproblemet kom klarere til syne og forsterket det. Samtidig er norsk industri blitt rammet av svekket etterspørsel fra utlandet på grunn av den internasjonale lavkonjunkturen.
Figur 3.1 Figur 3.2
Selv om årets lønnsoppgjør blir relativt moderat, ser det ut til at lønnveksten i Norge vil bli høyere enn det som er anslått for handelspartnerne. Det bidrar isolert sett til å forverre konkurranseevnen ytterligere. Svekkelsen av kronekursen de siste månedene virker i motsatt retning. Med en kronekurs på dagens nivå ut året ser det ut til at konkurranseevnen bedrer seg noe i 2003 i forhold til 2002. Den kostnadsmessige konkurranseevnen er likevel fortsatt svakere enn gjennomsnittet de siste 30 årene, se figur 3.2.
Det har lenge ligget an til en avskalling av konkurranseutsatt virksomhet på grunn av svekkelsen i konkurranseevnen og lav internasjonal etterspørsel. Produksjonen i industrien har falt sammenhengende siden 1998, og kapasitetsutnyttingen er rekordlav. Sysselsettingen i industrien har falt i flere år. Industrilederne har svært lave forventninger til utviklingen fremover, se figur 3.3. I Konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2003 så industrilederne for seg ytterligere fall i sysselsettingen. Fallende beholdning og tilgang av nye ordrer bygger opp under dette bildet. Mange bedrifter planlegger eventuelle nyinvesteringer i utlandet fremfor i Norge på grunn av det høye kostnadsnivået.
Figur 3.3
Oljeinvesteringene vil dempe noen av de negative effektene av svak konkurranseevne inneværende år. Utbyggingen av Kristin-feltet, Snøhvit-feltet og Ormen Lange vil fortsatt gi etterspørselsimpulser til verfts- og verkstedsindustrien de nærmeste årene. Leting og utvikling av nye felt er på et lavt og fallende nivå, men markedet for drift og vedlikehold vokser. Oljeinvesteringene antas å vokse kraftig i år, for så å flate ut de nærmeste årene. Selv om mye av oljeinvesteringene trolig slår ut i økt import, vil det gi visse etterspørselsimpulser til norsk industri.
Tjenesteytende næringer rammes av fallende etterspørsel fra industrien. I tillegg er det en del tjenesteytende næringer som fortsatt sliter med overkapasitet etter kraftig oppbygging av realkapital mot slutten av 1990-tallet. Investeringene som andel av bruttoproduktet tok seg kraftig opp fram til 1998. Den kraftige investeringsveksten reflekterte forventninger om høy vekst i etterspørselen. Da disse forventningene ikke ble innfridd og lavkonjunkturen internasjonalt satte inn, måtte kapasiteten reduseres. Siden 2001 har investeringene i tjenesteytende næringer falt. Økt konkurranse og betydelige strukturendringer i næringer som telekommunikasjon og luftfart har også bidratt til redusert lønnsomhet og behov for rasjonalisering. Konsolideringen innen finansnæringen er trolig heller ikke over. I den siste rapporten fra Norges Banks regionale nettverk oppgir tjenesteytende bedrifter fortsatt at kapasiteten utnyttes mindre enn normalt. Mange bedrifter har hatt, og vil fortsatt ha, behov for å korrigere kapasiteten. Høye kapitalkostnader i fjor, lav etterspørsel og sterk kostnadsvekst har ført til svak lønnsomhet og behov for effektivisering. Antall bedrifter som går konkurs øker fortsatt, og en økende andel næringslokaler står tomme, se figur 3.4. Innenfor deler av tjenesteytende sektor, spesielt innenfor IKT, reiseliv og luftfart, har det vært nedbemanninger og noe mer ventes å komme.
Figur 3.4
Investeringsfallet i fastlandsbedriftene gjenspeiles i kredittstatistikken. Veksten i bedriftenes bruttogjeld har avtatt betraktelig de siste månedene. I april var tolvmånedersveksten 4,0 prosent mot 7,2 prosent i januar, se figur 3.5.
Figur 3.5
Vi ser ikke for oss at den negative utviklingen i investeringer og sysselsetting i tjenesteytende næringer vil snu det nærmeste året, til tross for rentenedsettelsene siden desember. Lavere rente bidrar isolert sett til å øke investeringsetterspørselen. I en situasjon der bedriftene ønsker å bygge ned kapasiteten, kan imidlertid de direkte virkningene av pengepolitikken være mindre enn når nedgangen skyldes svikt i andre etterspørselskomponenter.
Husholdningene
Høy vekst i realinntektene over flere år har gitt høy vekst i det private forbruket. Det har bidratt til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe, og det samme vil trolig gjelde fremover. Mens mange næringer sliter med lav etterspørsel og nedbemanner, opplever varehandelen etterspørselsvekst.
I 2002 ga kraftig lønnsvekst i kombinasjon med skatte- og avgiftslettelser svært høy vekst i husholdningenes disponible realinntekter, se figur 3.6. Noe av dette gikk i følge nasjonalregnskapet til økt sparing, men det var likevel sterk vekst i det private forbruket. Veksten i privat konsum ble som vi ventet oppjustert i nasjonalregnskapet for 2002. Tall fra Norges Bank over husholdningenes sparing anvendt til netto finansinvesteringer indikerer imidlertid at sparingen ikke gikk markert opp i fjor. Der er derfor fortsatt en viss usikkerhet knyttet til tallene for konsum og sparing i fjor.
Figur 3.6
Årets lønnsoppgjør ser ut til å komme ut lavere enn de siste årene. Samtidig er prisveksten målt ved konsumprisindeksen høyere som følge av sterk vekst i strømprisene ved årsskiftet. Økningen i den disponible realinntekten blir derfor betydelig lavere i år enn i fjor. På den annen side er renten satt betydelig ned siden desember, og det er forventninger om ytterligere fall. Lavere rente frigjør inntekter til økt konsum i husholdningene. Normalt bidrar det også til redusert sparing. I år venter vi at spareraten vil falle noe, både som følge av lavere rente og lavere vekst i realinntektene. I første kvartal i år viste konsumet likevel en nokså svak utvikling. Høye strømpriser i vintermånedene kan ha bidratt til at husholdningene midlertidig har redusert sitt konsum av andre varer og tjenester. Strømprisene har falt utover våren. I april økte varekonsumet i husholdningene kraftig. Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til forløpet i varekonsumet som følge av påskens plassering i år i forhold til i fjor. Fall i strømprisene og lavere rente vil trolig bidra til at konsumveksten holder seg oppe fremover.
I følge TNS Gallups forventningsundersøkelse er husholdningene det siste året blitt langt mer pessimistiske til den økonomiske utviklingen i landet, se figur 3.7. Samtidig er et flertall av husholdningene i undersøkelsen positive i synet på sin egen økonomi, og denne andelen har økt de siste kvartalene. Normalt gir forventningsundersøkelsen en god indikasjon på utviklingen i privat konsum de nærmeste månedene. Avviket mellom synet på egen økonomi og landets økonomi har imidlertid vært unormalt stort den senere tiden. Det er dermed usikkert hva undersøkelsen indikerer for det private forbruket fremover.
Figur 3.7
Husholdningenes låneopptak holder seg oppe til tross for svakere økonomisk utvikling og en klar utflating i boligprisene. Tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 10,2 prosent ved utgangen av april, se figur 3.8. De siste årene har husholdningenes gjeld økt mer enn den disponible inntekten, se figur 3.9. Det ser ut til at en vesentlig del av husholdningenes låneopptak kan knyttes til omsetningen av brukte boliger. Boligprisene har økt kraftig siden begynnelsen av 1990-årene. Husholdningenes samlede bruttogjeld øker som følge av at en stadig større del av boligmassen omsettes til et høyere prisnivå. Den prisøkningen vi har bak oss, bidrar fortsatt til å holde kredittveksten oppe. Så lenge omsetningen av boliger holder seg oppe, vil en utflating i boligprisene bare gi en langsom reduksjon i kredittveksten. Hvis omsetningen av boliger derimot skulle falle, vil kredittveksten trolig avta raskere. Disse sammenhengene er drøftet nærmere i en egen utdyping på side 47 i denne rapporten.
Figur 3.8 Figur 3.9
Vi venter at det private forbruket vil være en viktig drivkraft i økonomien fremover. Hvor sterk veksten i konsumet blir, avhenger blant annet av utviklingen i renten. Erfaringsmessig er det private forbruket en av komponentene i samlet etterspørsel der endringer i renten har størst virkning. Uten ytterligere lettelser i pengepolitikken fremover er det grunn til å vente at sysselsettingen fortsetter å falle inn i neste år og at lønnsveksten blir moderat. Det bidrar til redusert inntektsvekst i husholdningene og lavere konsumvekst. På den annen side vil lav prisstigning bidra til å holde veksten i realinntektene oppe. Samtidig virker rentereduksjonene siden desember i fjor positivt på forbruksveksten. I sum er det utsikter til at konsumveksten vil holde seg forholdsvis høy i årene fremover. Med nye lettelser i pengepolitikken vil det private konsumet bli stimulert ytterligere. Utsiktene for årene fremover er drøftet nærmere i avsnitt 4.2 og 4.3.
Offentlig sektor
Lønnsutviklingen de siste årene har påvirket veksten i den offentlige tjenesteproduksjonen. Selv om bevilgningene over statsbudsjettet har økt kraftig, har offentlige virksomheter hatt begrenset mulighet til å øke sysselsettingen fordi lønnsutgiftene har steget så markert. Verdiveksten i offentlige utgifter var nær 7 prosent både i 2001 og 2002. Mye av dette har gått med til økte lønnsutgifter og til overføringer til husholdningene. I fjor var veksten i offentlig sysselsetting den laveste på mer enn 30 år.
Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet over tid skal svare til den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet. Da retningslinjene ble innført våren 2001, pekte anslagene mot at handlingsregelen ville gi rom for å øke det strukturelle budsjettunderskuddet med nærmere ½ prosent av BNP for Fastlands-Norge årlig over perioden 2001 til 2005. Anslagene indikerte dermed at finanspolitikken, gjennom offentlige utgifter og skatteletter, ville gi en positiv stimulans til etterspørselen i norsk økonomi hvert år i mange år fremover.
Figur 3.10
I 2001 og 2002 var bruken av oljepenger høyere enn den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet. Utgiftene ble høyere enn opprinnelig lagt til grunn, og underliggende skatteinngang lavere. Til tross for at Regjeringen i sitt reviderte budsjettforslag for 2003 legger opp til en nøytral finanspolitikk inneværende år, innebærer budsjettforslaget et strukturelt underskudd som ligger høyere enn det en mekanisk anvendelse av handlingsregelen skulle tilsi. Samtidig er anslaget på den forventede realavkastningen av Statens petroleumsfond nedjustert blant annet som følge av utviklingen i de internasjonale aksjemarkedene. Med en videreføring av det strukturelle budsjettunderskuddet på 2003-nivå vil det ta tre år før bruken av oljeinntekter igjen bringes i samsvar med den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet. Et slikt opplegg krever en nøytral finanspolitikk også i 2004 og 2005, se figur 3.11. Veksten i offentlig forbruk og sysselsetting – som tidligere har vært en drivkraft for økningen i sysselsettingen samlet sett – ser ut til å bli vesentlig mindre enn hva vi tidligere har lagt til grunn, se figur 3.12.
Figur 3.11 Figur 3.12
Arbeidsmarkedet
Sysselsettingen har falt siden inngangen til 2002, og det er utsikter til ytterligere fall fremover. Etterspørselen etter arbeidskraft er svak. Tilgangen på stillinger annonsert i media har falt sammenhengende siden 2001, se figur 3.13. Svakere arbeidsmarked med færre utlyste stillinger gjør det vanskelig for arbeidssøkere å komme i arbeid. Lavere etterspørsel etter arbeidskraft gjør at arbeidsledigheten vil øke markert fra 2002 til 2003.
Figur 3.13
Utviklingen i ledigheten fremover avhenger også av tilveksten til arbeidsstyrken. I løpet av 1990-tallet kom andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som enten er sysselsatt eller ønsker jobb, opp på et historisk høyt nivå. De siste årene har yrkesfrekvensen vært stabilt høy. Den høye yrkesdeltakelsen setter i seg selv klare begrensninger for veksten i arbeidsstyrken fremover. Høy avgang til ulike pensjons- og trygdeordninger vil dempe veksten i den effektive arbeidsstyrken.
I perioder med stigende ledighet er det erfaringsmessig noen som velger å trekke seg ut av arbeidsstyrken, for eksempel for å ta utdanning. Dette viser seg blant annet i AKU-tallene hvor yrkesfrekvensen for personer mellom 16 og 19 år har falt med 4 prosentpoeng det siste året. Disse forholdene kan bidra til at veksten i arbeidsstyrken blir mindre enn det demografien alene skulle tilsi. Det vil i så fall kunne dempe veksten i ledigheten fremover.
Selv om tilveksten til arbeidsstyrken er forholdsvis lav, venter vi at arbeidsledigheten vil øke fremover. Hittil i år har ledigheten steget markert, og andelen som er langtidsledige har økt. Siden årsskiftet har økningen i ledigheten tiltatt blant annet for industriarbeidere og bygge- og anleggsarbeidere. Det må ses i sammenheng med svekket konkurranseevne etter mange år med sterk vekst i lønnskostnadene og styrkingen av kronekursen gjennom fjoråret. I industrien har vi ikke sett virkningene av den svake lønnsomheten fullt ut, og vi venter derfor at ledigheten i industrien vil fortsette å øke. I en del tjenesteytende næringer ser det ut til at oppgangen i ledigheten vil vare ved lenger enn vi tidligere har trodd. Dette har til en viss grad sammenheng med den svake internasjonale utviklingen i konsulent- og revisjonsselskaper, IKT og reiseliv.
Figur 3.14 Figur 3.15