Gjennom andre halvdel av 1990-tallet økte investeringsveksten i flere land, blant annet drevet av sterk vekst i aksjemarkedet og fallende priser på investeringsvarer innenfor IKT-sektoren. Mot slutten av tiåret snudde utviklingen, og fall i investeringene har vært en viktig faktor bak den økonomiske nedgangen siden 2000. Figur 1 viser at investeringene i USA denne gangen falt mer enn hva som har vært vanlig ved tidligere konjunkturnedganger i etterkrigstiden. Dette til tross for at avdempningen i den samlede BNP-veksten har vært mindre enn tidligere.

Figur 1

Den kraftige nedgangen i investeringene kan være et resultat av for høye investeringsrater gjennom oppgangskonjunkturen, som følge av urealistiske forventninger om fremtidig inntjening. En slik utvikling har likhetstrekk med en investeringsdrevet konjunktursykel, som beskrevet av den såkalte østerrikske skole¹. En resesjon har ifølge denne teorien opprinnelse i en tidligere konjunkturoppgang, karakterisert ved for lave renter og sterk kredittdrevet investeringsvekst. Når kapitalavkastningen viser seg å bli lavere enn ventet, vil faktisk kapitalbeholdning overstige ønsket kapitalbeholdning slik at det oppstår et kapitaloverheng. Det vil skje en korreksjon, og investeringene faller. Flere faktorer kan tilsi at blant annet USA har vært i en slik situasjon. For eksempel viser figur 2 at private investeringer (utenom boliger) som andel av BNP økte med 6 prosentpoeng fra bunnen av konjunktursyklen i 1991 til toppen i 2000. I 2000 var andelen over 3 prosentpoeng høyere enn det historiske gjennomsnittet.

Figur 2

Som en reaksjon på konjunkturnedgangen og avtagende prispress ble styringsrentene satt ned i flere land. I USA har de kortsiktige rentene falt med om lag 5 prosentpoeng siden 2000. Også de langsiktige rentene har falt betydelig. I tillegg har finanspolitikken vært ekspansiv, særlig i USA, men også i andre land. Så langt har dette ikke ført til ny oppgang i investeringene. I USA har investeringene først i det siste vist tegn til utflating etter fallet de to foregående årene. Erfaringene er i tråd med hva den østerrikske skole sier om bruk av etterspørselsstimulerende midler: Ekspansiv penge- og finanspolitikk kan ikke hindre en korreksjon i kapitalbeholdningen, bare bidra til å dempe den ved å trekke tilpasningen ut i tid.

Utviklingen i investeringene fremover vil derfor i betydelig grad bestemmes av størrelsen på dette kapitaloverhenget. Målt ved forventningene til toneangivende markedsaktører, ventes investeringsveksten å ta seg opp mot slutten av inneværende år og videre neste år². Dette indikerer at aktørene ikke lenger tror at kapitaloverhenget vil dempe investeringsveksten. OECD peker på at investeringer i IT og telekommunikasjon har rask depresieringsrate³, slik at kapitalen må erstattes forholdsvis hyppig.

Flere faktorer tilsier imidlertid at det fortsatt finnes et betydelig kapitaloverheng. I USA er investeringene som andel av BNP fortsatt over sitt historiske nivå, selv om andelen har falt mye siden toppunktet. I tillegg er overkapasiteten, særlig innen industrien, fortsatt betydelig. Dette reflekteres blant annet i svært lav underliggende vekst i produsentprisene. Innenfor andre næringer er det vanskeligere å vurdere situasjonen, på grunn av mangelfull statistikk. Samlet sett er det stor usikkerhet om kapitaloverhenget. Investeringene er derfor en betydelig usikkerhetsfaktor for vekstanslagene.