Inflasjonsrapport 2/2003

Utskrift

1 Utviklingen den siste tiden

1.1 Den økonomiske situasjonen
1.2 Konsumprisveksten
1.3 Finansmarkedene
1.4 Pengepolitikken

Utdyping:
Lav vekst i konsumprisene

1.1 Den økonomiske situasjonen

Etter flere år med høy vekst i etterspørselen og mangel på arbeidskraft er norsk økonomi nå inne i en nedgangskonjunktur. Så sent som for ett år siden var norsk økonomi preget av stor optimisme blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette resulterte i den høyeste lønnsveksten på nesten 30 år, kraftig vekst i privat konsum, høy og tiltakende låneetterspørsel og høy boligprisvekst. I tillegg ble utgiftsveksten over statsbudsjettet trappet opp, og det var gryende optimisme internasjonalt. I løpet av 2002 avtok veksten i BNP for Fastlands-Norge, og det har vært fall siden i fjor høst, se figur 1.1. Arbeidsledigheten er på vei opp. Produksjonsgapet, som uttrykker den prosentvise forskjellen mellom faktisk og trendmessig BNP, har lenge vært klart positivt. Slik vi beregner det, er produksjonsgapet nå lukket. Det innebærer at presstendensene som stort sett preget norsk økonomi fra 1998 til 2002 ikke lenger er fremtredende. Metoden for å beregne produksjonsgapet ble omtalt i en egen utdyping i Inflasjonsrapport 1/03.

Figur 1.1

Veksten i verdensøkonomien har lenge vært lav. Det siste halve året har den økonomiske utviklingen igjen vært svakere enn ventet. I flere land holdes aktiviteten oppe av svært lave renter og skattelettelser. I noen land er det forventninger om ytterligere rentereduksjoner.

Norsk økonomi var i flere år ute av fase med utviklingen hos handelspartnerne. Lønnsveksten i Norge har vært vesentlig høyere enn i andre land. På tross av et markert tilbakeslag hos mange av våre handelspartnere i fjor, tiltok årslønnsveksten i Norge til 5¾ prosent. Lønnsveksten holdt seg overraskende høy gjennom hele året, særlig i deler av industrien. Rentenivået i Norge har vært høyt i en internasjonal sammenheng, se figur 1.2. Gjennom 2001 og særlig i 2002 resulterte det i en markert styrking av kronekursen. Det har bidratt til at prisstigningen nå er meget lav, til tross for mange år med høy lønnsvekst. Siden desember i fjor har Norges Bank satt styringsrenten betydelig ned. Kronen har svekket seg markert så langt i år.

Figur 1.2

Lavkonjunktur internasjonalt og svak kostnadsmessig konkurranseevne bidrar til svak lønnsomhet i den konkurranseutsatte sektoren i Norge. Bedriftene tilpasser seg gjennom kostnadskutt, nedleggelser og utflytting av virksomheter. I tillegg omstiller mange tjenesteytende bedrifter. Deler av dette kan trolig føres tilbake til overinvesteringer på slutten av 1990-tallet. Til å begynne med var det i hovedsak IKT-sektoren som nedskalerte. Også luftfarten har over en viss tid skåret ned og kuttet kostnader. Etter hvert har nedgangen bredt seg til tradisjonelt mer skjermede næringer som leverer varer og tjenester til industrien. Omstillingene innen IKT-sektoren og luftfarten har samtidig vedvart.

Næringer som leverer varer og tjenester til husholdningene vokser fortsatt. Rentenedsettelsene siden desember bidrar til å stimulere det private forbruket. Innenfor varehandelen har sysselsettingen steget.

Den samlede sysselsettingen har falt det siste året, se figur 1.3. I første kvartal i år var 15 000 færre personer sysselsatt enn samme kvartal i fjor. Fallet er større enn lagt til grunn i den forrige inflasjonsrapporten. Den svake sysselsettings-utviklingen har ført til økning i arbeidsledigheten, se figur 1.4. Justert for normale sesongvariasjoner var 4,0 prosent av arbeidsstyrken registrert som arbeidsledige i mai. Ledighetsraten er nå 0,9 prosentpoeng høyere enn for ett år siden, men noe lavere enn gjennomsnittet på 1990-tallet. Veksten i ledigheten har tiltatt i år. Ledigheten økte med drøye 1000 personer per måned i gjennomsnitt fra juli 2001 til desember i fjor, korrigert for normale sesongvariasjoner. Fra januar til april økte ledigheten med nærmere 3000 personer i gjennomsnitt per måned, men økningen avtok i mai. De siste månedene har ledigheten økt særlig sterkt innen industri, bygg og anlegg, men det har også vært en ytterligere økning i de fleste andre næringer. Tilgangen på ledige stillinger annonsert i media har fortsatt å falle.

Figur 1.3     Figur 1.4

Økt arbeidsledighet og svekket lønnsomhet i mange bedrifter medvirket trolig til at lønnstilleggene i årets mellomoppgjør ble moderate. Partene kan også ha lagt mer vekt på virkningene av lønnstillegg på den fremtidige utviklingen i renten, kronekursen og sysselsettingen. Lønnsforhandlingene resulterte i lave eller ingen tarifftillegg for store grupper. Som følge av at fjorårets lønnsoppgjør ga høye tillegg, noen med virkning fra i år, kan likevel veksten i lønningene regnet på årsbasis fra 2002 til 2003 anslås til 4½ prosent, se figur 1.5. Dette er lavere enn vi tidligere har anslått. Lønnsoppgjøret er nærmere drøftet i avsnitt 4.1.

Figur 1.5

1.2 Konsumprisveksten

Den underliggende prisveksten er lav. I mai var veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) 1,2 prosent. Dette er lavere enn vi så for oss i forrige inflasjonsrapport. Prisfall på importerte konsumvarer trekker den samlede prisveksten ned, se figur 1.6. Dette må ses i sammenheng med styrkingen av kronen gjennom fjoråret og svake prisimpulser fra utlandet. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har avtatt noe siden i fjor, men holder seg i overkant av 3 prosent. Det har sammenheng med den høye lønnsveksten vi har hatt i flere år.

Figur 1.6

Prisfall på importerte konsumvarer

Prisene på importerte konsumvarer i KPI har falt de siste to årene. Fram til utgangen av fjoråret hadde prisene falt mindre enn vi forventet basert på våre erfaringer for hvordan en sterkere kronekurs påvirker prisene på disse varene, se egen utdyping i Inflasjonsrapport 2/02. De siste månedene har prisfallet tiltatt, og det har vært kraftigere enn vi ventet i forrige inflasjonsrapport. Våre anslag fra mars i år tok i noen grad inn over seg at prisene inntil da hadde reagert mindre på valutakursen enn det vi burde vente basert på våre erfaringer. Virkningen fra valutakursen har vært sterkere de siste månedene. En vurdering av den lave prisveksten er gitt i en egen utdyping på side 15.

I mai var prisene på de importerte konsumvarene 3,8 prosent lavere enn året før. Spesielt har prisene på klær og audiovisuelt utstyr falt mye, se figur 1.7. I mai hadde disse prisene falt med henholdsvis 12,2 prosent og 8,6 prosent i forhold til samme måned året før. Dette prisfallet kan sannsynligvis ikke tilskrives valutakursen alene. Prisene på disse varene har falt sammenhengende siden midten av 1990-tallet, se figur 1.8. I mai var klesprisene 24 prosent lavere enn det gjennomsnittlige prisnivået i 1995, mens prisene på audiovisuelt utstyr var hele 33 prosent lavere. Klær utgjør 5,2 prosent av KPI og audiovisuelt utstyr utgjør 2,7 prosent.

Figur 1.7     Figur 1.8

Mye av prisfallet på disse varene skyldes andre forhold enn valutakursen. I tekstilbransjen er rammebetingelsene for import fra u-land og fremvoksende økonomier blitt vesentlig forbedret det siste tiåret. Det har ført til en vridning av importen fra høykostland til lavkostland og reduserte innkjøpskostnader for norske importører. Tilsvarende gjelder for lyd- og bildebransjen. De internasjonale produsentene har flyttet produksjon til lavkostland og har således kunnet senke sine priser ved salg til norske importører. I tillegg har teknologiforbedringer og intensivert internasjonal konkurranse bidratt til lavere priser. Styrkingen av valutakursen har kommet på toppen av de internasjonale forholdene, og dempet prisveksten ytterligere de siste to årene.

I følge informasjon fra vårt regionale nettverk har deler av klesbransjen og lyd- og bildebransjen opplevd svikt i etterspørselen det siste halve året. Dette har resultert i økt salgsaktivitet, og kan bidra til å forklare prisfallet de siste månedene.

Prisene på sko har også falt betydelig det siste året. I mai var prisene 6,8 prosent lavere enn for et år siden. Internasjonalisering og importvridning gjelder i stor grad også skobransjen. Prisene på disse varene holdt seg imidlertid oppe fram til for omtrent et år siden. Det er derfor en viss sannsynlighet for ytterligere reduksjon i skoprisene fremover. Prisene på hvitevarer og husholdningsapparater har falt med om lag 3 prosent siden mai i fjor.

Prisveksten på biler, som utgjør 35 prosent av de importerte konsumvarene, har også avtatt, men likevel vært positiv i hele perioden etter at kronekursen styrket seg. Det siste året har bilprisene holdt seg om lag uendret, se figur 1.7. I en egen utdyping i forrige inflasjonsrapport så vi på erfaringene fra Storbritannia som også hadde en lang periode med appresiering. Der begynte bilprisene å falle først to år etter at pundet begynte å styrke seg. Hvis den samme tendensen er gjeldende for Norge burde bilprisene ha begynt å falle nå. Vi så tidligere for oss at bilprisene skulle begynne å falle på vårparten ettersom mange bilforhandlere allerede ved årsskiftet annonserte prisreduksjoner. Dette har ikke kommet til syne i konsumprisindeksen. En mulig forklaring er at det kan være problematisk å fange opp den faktiske utsalgsprisen i statistikken. Noe av prisreduksjonen kan ha kommet i form av gratis eller rabattert tilleggsutstyr. Det er også mulig at planlagte prisreduksjoner blir reversert som følge av at kronen har svekket seg igjen i det siste. På grunn av disse forholdene kan det hende at vi ikke vil oppleve et tilsvarende fall i bilprisene i Norge som i Storbritannia. På den annen side har den private bilimporten økt betydelig som følge av den store prisdifferansen mellom Norge og andre nærliggende land. Det kan fremtvinge prisreduksjoner hos norske forhandlere.

Kronestyrkingen ser heller ikke ut til å ha redusert prisene på importerte alkoholvarer som vin og brennevin. Korrigert for avgiftslettelser har prisene på alkoholvarer steget noe det siste året.

Innenlandsk prisvekst

Figur 1.9 viser prisveksten på norskproduserte varer og tjenester i konsumprisindeksen fordelt på undergrupper. Prisveksten på tjenester med lønn som dominerende kostnadsfaktor har holdt seg høy, og veksttakten er på linje med lønnsveksten. Blant annet har prisene på helsetjenester utenom institusjon steget med 6 prosent og prisene på forsikringstjenester steget med 8 prosent det siste året. Prisveksten på tjenester som ikke har lønn som dominerende kostnadsfaktor avtok gjennom 2002, men har steget noe de siste månedene. Spesielt har prisene på tjenester knyttet til kultur og fritid økt de siste månedene.

Figur 1.9

Husleiene bidrar også til å holde den innenlandske prisveksten oppe. Veksten i husleiene steg kraftig første del av fjoråret for deretter å falle utover høsten. Siden årsskiftet har veksten i husleiene igjen tatt seg opp. Det er nå tegn til at boligprisene flater ut. Det kan føre til at veksten i husleiene vil avta i tiden fremover.

Prisveksten på norskproduserte konsumvarer har avtatt. Det er i hovedsak varer som er påvirket av priser på verdensmarkedet, enten på grunn av stort importinnhold eller som følge av stor utenlandsk konkurranse, som bidrar til å trekke ned prisveksten på norskproduserte konsumvarer. Dette er en indirekte effekt av den sterke valutakursen og den svake internasjonale prisveksten. Likeledes vil konkurranse trolig føre til at norske produsenter av konsumvarer med importerte innsatsvarer over tid deler kursgevinstene med kundene.

Høye strømpriser holder KPI oppe

Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen inkludert avgifter og energivarer (KPI) har vært betydelig høyere enn tolvmånedersveksten i KPI-JAE i år, se figur 1.10. En tørr høst i fjor ga lite tilsig til vannmagasinene, og spesielt kalde vintermåneder medførte høy etterspørsel etter strøm. Dette ga en kraftig økning i strømprisene rundt årsskiftet, se figur 1.11. Tolvmånedersveksten i elektrisitetsprisene slik de måles i KPI steg til 82,5 prosent i januar. Siden da har prisene falt betydelig og bidratt til å trekke tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen ned fra 5,0 prosent i januar til 2,1 prosent i mai. Det har vært relativt store nedbørsmengder de siste månedene, og vannmagasinene er nå på vei til å fylles opp. Det vil kunne holde spotprisene på elektrisitet nede fremover. Bensinprisene har også falt som følge av nedgangen i oljeprisen. Tolvmånedersveksten i bensinprisene har gått ned fra 10,5 prosent i februar til minus 2,8 prosent i mai.

Figur 1.10     Figur 1.11

Forløpet i energiprisene vil føre til at KPI-veksten vil ligge over veksten i KPI-JAE de nærmeste månedene og under veksten i KPI-JAE i 2004. Tolvmånedersveksten i strømprisene vil trolig være negativ fra utgangen av inneværende år og godt ut i 2004. Bensinprisene vil trolig også ha negativ tolvmånedersvekst en stund fremover.

1.3 Finansmarkedene

Den importveide kronekursen (I-44) er om lag 6 prosent svakere enn det som ble lagt til grunn i referansebanen i forrige inflasjonsrapport. En vesentlig del av svekkelsen kom etter sentralbanksjefens foredrag ved Centre for Monetary Economics/BI i Oslo 3. juni. I dette foredraget ga sentralbanksjefen uttrykk for at perioden med lettelser i pengepolitikken ville vare ved, og at hovedstyret i Norges Bank nøye ville vurdere å ta større skritt i rentesettingen. Etter foredraget falt pengemarkedsrentene markert, og kronekursen svekket seg.

Fra det sterkeste nivået like etter årsskiftet fram til 19. juni har den importveide kronekursen svekket seg med nærmere 9 prosent. Utviklingen henger sammen med at rentedifferansen mot utlandet har gått betydelig ned i den samme perioden, se figur 1.12. Fallet i oljeprisen, internasjonal børsoppgang og høyere forventet variabilitet mellom hovedvalutaene kan også ha bidratt. Se egen utdyping i Inflasjonsrapport 1/03 for en nærmere drøfting av faktorer bak utviklingen i kronekursen.

Figur 1.12

Målt ved I-44 er en vesentlig del av kronestyrkingen gjennom 2002 blitt reversert i år. Utviklingen mot amerikanske dollar og euro har imidlertid vært svært forskjellig, se figur 1.13. Målt mot euro er kronen svakere enn den var ved inngangen til fjoråret. Det samme er tilfelle mot svenske og danske kroner. Mot amerikanske dollar har kronen derimot styrket seg betydelig i den samme perioden. Dette gjenspeiler et kraftig fall i dollarens verdi mot de fleste valutaer, særlig det siste halve året. Forholdet mellom euro og dollar har kommet tilbake til kursnivået ved euroens introduksjon i januar 1999.

Figur 1.13

Selv om renten er satt ned i Norge, er nivået fortsatt høyere enn hos mange av våre handelspartnere. Gjennom fjoråret var den relativt sett høye renten trolig hovedårsaken til at kronen styrket seg. Svak utvikling i aksjemarkedet bidro til at en del aktører trakk seg ut av aksjer og ønsket å plassere sine midler midlertidig i andre typer fordringer. I en vurdering av renteavkastning opp mot forventet valutakursbevegelse kan markedsaktørene ha sett plasseringer i norske kroner som et gunstig alternativ.

Også andre land med relativt sett høye renter har hatt betydelig styrking av sine valutaer siden begynnelsen av 2002, se figur 1.14. New Zealand og Island hadde også relativt sett høye renter og kraftig styrking av sine handelsveide valutakurser gjennom 2002. For disse landene har styrkingen fortsatt i år. Også valutaene til Australia og Canada og euroområdet har styrket seg markert så langt i år. I noen grad må denne utviklingen ses i sammenheng med den kraftige svekkelsen av amerikanske dollar. Sammenlignet med våre handelspartneres kursbevegelser fremstår ikke kronestyrkingen siden begynnelsen av 2002 nå som spesielt stor.

Figur 1.14

Svekkelsen av norske kroner i år må ses i lys av at renten er satt betydelig ned, og at markedsaktørene priser inn ytterligere rentereduksjoner. Når renten i Norge nærmer seg handelspartnernes renter, fremstår norske kroner som et mindre attraktivt plasseringsalternativ. Samtidig kan bedre utvikling i aksjemarkedene ha bidratt til at investorene ønsker å plassere mindre i rentebærende fordringer.

Forventninger om ytterligere rentereduksjoner i Norge kommer til uttrykk i terminrenter beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedet. Siden forrige inflasjonsrapport har de beregnede terminrentene i Norge falt ytterligere. Terminrentene tyder på forventninger om at kortsiktige pengemarkedsrenter faller til om lag 3¼ - 3½ prosent mot slutten av året, for deretter å stige, se figur 1.15. Prisingen av fremtidige renteavtaler (FRA-renter) viser om lag det samme bildet. Fremtidsrentene er trolig forenlig med forventninger om en bunn for foliorenten på ned mot 3 prosent. Også hos Norges viktigste handelspartnere ventes det ytterligere fall i pengemarkedsrentene. Differansen mellom norske og utenlandske terminrenter ventes likevel å falle i tiden fremover.

Figur 1.15

Både internasjonalt og i Norge har rentene på langsiktige statsobligasjoner falt siden forrige inflasjonsrapport, til historisk svært lave nivåer, se figur 1.16. Fallende langsiktige renter kan gjenspeile at markedsaktørene ser en økt sannsynlighet for en lengre periode med svært lav prisstigning. Det kan også uttrykke at markedsaktørene tror det vil ta lengre tid før den økonomiske aktiviteten tar seg opp. Det tilsier i så fall lave realrenter over lang tid. I aksjemarkedene har imidlertid kursene økt siden årsskiftet, både internasjonalt og i Norge. På Oslo Børs har aksjekursene steget med vel 17 prosent siden årsskiftet, noe mer enn økningen internasjonalt. Oppgang i aksjekursene kan tyde på forventninger om økt lønnsomhet og bedre inntjening i bedriftene framover. Alternativt kan oppgangen i aksjemarkedet være et tegn på at investorenes vilje til å ta risiko har økt noe.

Figur 1.16

1.4 Pengepolitikken

I 2002 var pengepolitikken i Norge forholdsvis stram, særlig gjennom den sterke kronen. For å motvirke prispress som følge av høy lønnsvekst ble renten i Norge holdt oppe. Samtidig var den internasjonale utviklingen svak, og rentene ble satt kraftig ned hos mange av våre handelspartnere. Det ga en økende rentedifferanse som bidro til å styrke kronekursen. Mot slutten av fjoråret ble utsiktene for norsk økonomi svakere. Uten lettelser i pengepolitikken var det utsikter til at prisstigningen to år fram ville bli lavere enn inflasjonsmålet. Da ble renten satt ned. Kronen svekket seg markert i januar og februar i år.

Lettelsene i pengepolitikken har fortsatt. Siden den forrige inflasjonsrapporten ble ferdigstilt har Norges Bank satt styringsrenten ned to ganger til med til sammen ett prosentpoeng. Disse beslutningene var basert på den analysen som ble presentert i Inflasjonsrapport 1/03, hvor det ble lagt fram to alternative utviklingsbaner for norsk økonomi, basert på ulike forutsetninger om innretningen av pengepolitikken. I referansebanen ble det lagt inn en antagelse om konstant foliorente på 5,5 prosent og kronekurs lik gjennomsnittet for februar. Konsumprisveksten ble anslått å holde seg under 2½ prosent i hele prognoseperioden. Med antagelse om pengepolitiske lettelser i tråd med forventningene hos markedsaktørene var det utsikter til at inflasjonen ville komme noe over målet to år fram i tid. I begge banene ble prisveksten anslått å ligge under målet på 2½ prosent gjennom mesteparten av prognoseperioden. Det skyldtes at den markerte kronestyrkingen i årene før ville gi et fall i prisveksten på importerte konsumvarer som kunne vare ved i 3-4 år. For den nærmeste tiden ville dette mer enn motvirke det prispresset som følger av at lønnsveksten i Norge har vært høy over flere år. Med disse utviklingsbanene som referanse ble det trukket opp et opplegg for rentesettingen i perioden fra mars til juni. En foliorente i intervallet 4¾ - 5½ prosent ved utgangen av denne perioden ble sett som riktig, se figur 1.17. Se Strateginotat 1/03 i vedlegg II på side 57 i denne rapporten for en nærmere redegjørelse.

Figur 1.17

På Norges Banks hovedstyremøte 5. mars ble det besluttet å redusere foliorenten med 0,5 prosentpoeng, til 5,5 prosent. Informasjonen som kom i løpet av mars og april bekreftet i stor grad bildet av svak vekst og utsikter til lav prisstigning fremover. Utviklingen i næringslivet ble drevet av høyt kostnadsnivå, lav lønnsomhet og dårlige tider ute. Nye nasjonalregnskapstall tydet på at den økonomiske veksten hadde stoppet opp mot slutten av 2002. Løpende statistikk tydet ikke på bedring i de første månedene av 2003. Resultatene som kom fra lønnsoppgjøret i industrien pekte i retning av at lønnsveksten i 2003 ville bli vesentlig lavere enn i fjor.

Den internasjonale utviklingen var svak, og det så ut til å bli mer langvarig enn tidligere antatt. Aktiviteten ble holdt oppe ved lave renter og ekspansiv finanspolitikk i flere land. Rentene ble satt ytterligere ned i euroområdet, Danmark, Sverige og New Zealand. I flere land var det forventninger om videre rentenedsettelser. Den importveide kronekursen styrket seg svakt gjennom mars og april.

I møtet 30. april besluttet Norges Banks hovedstyre å redusere styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, til 5,0 prosent. Denne beslutningen var i tråd med Strateginotat 1/03. Med en rente på 5 prosent så Norges Bank det fortsatt som mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt ville bli lavere enn 2½ prosent enn at den ville bli høyere.

Informasjonen som kom i perioden fra 30. april til 3. juni forsterket inntrykket av svakere utvikling i økonomien enn tidligere antatt. Utsiktene for internasjonal økonomi fortsatte å svekke seg. Rentene ble som ventet satt ned i euroområdet, Danmark, Sverige og New Zealand. Forventningene om renteutviklingen framover i USA og euroområdet ble ytterligere nedjustert av markedsaktørene, se figur 1.18 og 1.19. Også i Norge ble markedsaktørenes renteforventninger justert ned, se figur 1.20. Virkningene på rentedifferansen ble imidlertid dempet av renteutviklingen ute. Kronekursen hadde ikke svekket seg etter at foliorenten ble satt ned 30. april, men snarere vist en sterkere tendens.

Figur 1.18     Figur 1.19     Figur 1.20

Lønnsoppgjørene i varehandelen og i stat og kommune ble klare henholdsvis 30. april og 1. mai. Disse bekreftet at årslønnsveksten ser ut til å bli lavere enn vårt tidligere anslag på 5 prosent. I april og mai fortsatte arbeidsmarkedet å utvikle seg svakere enn ventet i den forrige inflasjonsrapporten. Informasjonen fra Norges Banks regionale nettverk bekreftet inntrykket av lav aktivitet i mange deler av næringslivet. Lønnsoppgjøret i finansnæringen ble klart 26. mai, og ga en ytterligere bekreftelse på at lønnsveksten i år vil bli lavere enn vi så for oss i den forrige inflasjonsrapporten.

Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 15. mai. I budsjettet ble det lagt fram et opplegg som indikerte at budsjettpolitikken vil virke om lag nøytralt på konjunktursituasjonen i inneværende år og de to neste årene. I forrige inflasjonsrapport ble det lagt til grunn at finanspolitikken ville virke ekspansivt de nærmeste årene. Veksten i sysselsettingen i offentlig sektor ser nå ut til å bli klart lavere fremover enn tidligere antatt.

Samlet sett ga informasjonen som kom utsikter til svakere lønnsvekst og prisvekst de nærmeste to årene enn anslått i forrige inflasjonsrapport. I et foredrag ved Centre for Monetary Economics/BI i Oslo 3. juni ga sentralbanksjefen uttrykk for at perioden med lettelser i pengepolitikken ville vare ved, og at hovedstyret i Norges Bank nøye ville vurdere å ta større skritt i rentesettingen. Etter foredraget falt rentene i pengemarkedet. Kronekursen svekket seg markert.