Inflasjonsrapport 2/2003
Utskrift Print

Vedlegg IV: Detaljerte anslag og forutsetninger

Rapportforside

Tabell 7 - BNP-vekst i utlandet

Prosentvis vekst fra foregående år
 
USA
Japan
Tyskland
Frankrike
UK
Sverige
Handels-partnerne1)
Euro-
landene2)
1995
2,7
1,9
1,7
1,8
2,9
3,7
2,7
2,2
1996
3,6
3,4
0,8
1,1
2,6
1,1
2,2
1,4
1997
4,4
1,8
1,4
1,9
3,4
2,1
3,0
2,3
1998
4,3
-1,1
2,0
3,5
2,9
3,6
3,2
2,9
1999
4,1
0,1
2,0
3,2
2,4
4,5
3,2
2,8
2000
3,8
2,8
2,9
4,2
3,1
3,6
3,6
3,6
2001
0,3
0,4
0,6
1,8
2,1
1,1
1,3
1,5
2002
2,4
0,3
0,2
1,2
1,8
1,9
1,4
0,9
Anslag
2003
2
¾
0
1
1¾
1½
1¼
¾
2004
3¼
¾
1¼
1½
2½
2½
2¼
1½
2005
3½
1¼
2¼
2½
2½
2½
2¾
2½

1) Eksportvekter, Norges 25 viktigste handelspartnere
2) Kjøpekraftskorrigerte BNP-vekter fra IMF

Kilde: OECD og Norges Bank

Tabell 8 - Konsumpriser i utlandet

Prosentvis vekst fra foregående år
 
USA
Japan
Tyskland1)
Frankrike1)
UK2)
Sverige
Handels-partnerne3)
Euro-
landene4)
1995
2,8
-0,1
1,7
1,8
2,8
2,9
2,3
2,6
1996
2,9
0,1
1,2
2,1
2,9
0,8
1,8
2,3
1997
2,3
1,7
1,5
1,3
2,8
0,9
1,7
1,7
1998
1,5
0,7
0,6
0,7
2,7
0,4
1,2
1,2
1999
2,2
-0,3
0,6
0,6
2,3
0,3
1,4
1,1
2000
3,4
-0,7
1,5
1,8
2,1
1,3
2,2
2,4
2001
2,8
-0,7
2,1
1,8
2,1
2,6
2,5
2,5
2002
1,6
-0,9
1,3
1,9
2,2
2,4
2,0
2,4
Anslag
2003
2¼
-½
1
1¾
3
2¼
2
1¾
2004
2¾
-½
¾
1½
2½
1¼
1½
1½
2005
2½
-¼
1¾
2
2½
2
2
2

1) HICP, Harmonized Indices of Consumer Prices
2) RPIX, Retail Price Index excluding mortgage interest rates
3) Importvekter, Norges 25 viktigste handelspartnere
4) HICP. Vekter fra Eurostat (landets andel av eurolandenes forbruk)

Kilde: OECD og Norges Bank

Handlingsregelen for budsjettpolitikken og Norges Banks forutsetninger

Handlingsregelen

I mars 2001 (St.meld. nr. 29 (2000-201)) ble det innført nye retningslinjer (handlingsregelen) for budsjettpolitikken. I følge handlingsregelen skal det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid svare til forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Forventet realavkastning av Petroleumsfondet er anslått til 4 prosent.

Retningslinjen om å bruke forventet realavkastning av fondskapitalen tar utgangspunkt i en normal konjunktursituasjon. Det er presisert at i en situasjon med høy aktivitet i økonomien, bør en holde tilbake i budsjettpolitikken i forhold til dette, mens det ved et konjunkturtilbakeslag kan være behov for noe større bruk av oljeinntekter. Videre er det presisert at ved særskilt store endringer i fondskapitalen eller i faktorer som påvirker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra ett år til det neste, må en endret innfasing av petroleumsinntekter fordeles over flere år, basert på et anslag på størrelsen på realavkastningen i Petroleumsfondet noen år fram i tid.

Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2003 på 37,6 milliarder kroner. Dette er 13,4 milliarder kroner over forventet realavkastning av kapitalen i Statens petroleumsfond ved inngangen til 2003. Bruken av oljeinntekter i 2002 ble høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Samtidig er anslaget for underliggende skatteinngang i år nedjustert. Samlet er det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet økt med 8,9 milliarder kroner sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2003.

Forutsetningene i inflasjonsrapporten

Vi har lagt anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2003 til grunn for våre anslag. Målt i faste priser er det strukturelle underskuddet i 2003 anslått til å bli uendret fra 2002. Underskuddet utgjør 3,1 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge begge år. Målt ved den tradisjonelle budsjettindikatoren, har budsjettpolitikken således en nøytral innvirkning på økonomien i inneværende år. Statens reelle underliggende utgifter anslås om lag uendret fra 2002 til 2003. Veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2002 til 2003 anslås til 2 prosent, eller om lag 4 milliarder kroner. Vi antar at en vesentlig del av dette vil bli brukt til konsum. Som en teknisk forutsetning legger vi til grunn en årlig vekst i det offentliges kjøp av varer og tjenester på om lag 3/4 prosent i år, 11/2 prosent i 2004 og 13/4 prosent i 2005. Forutsetningen innebærer at offentlige utgifter som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge vil gå noe ned i år og neste år for så å holde seg om lag uendret i 2005.

Tabell

Tabell 9 - Beregningstekniske forutsetninger

Historisk utvikling
I-441)
Foliorente
1996
99,6
4,5
1997
99,2
3,4
1998
101,7
5,5
1999
100,4
6,3
2000
103,3
6,2
2001
100,2
7,2
2002
91,6
6,7
   
2002 1.kv
97,3
6,5
        2.kv
92,5
6,5
        3.kv
89,1
7,0
        4.kv
87,7
6,9
 
2003 1.kv
88,7
6,0
Beregningstekniske forutsetninger i to alternative scenarier for pengepolitikken
Konstant kurs
Terminkurs
Konstant rente
Basert på terminrenter2)
2003 2.kv
91,8
91,8
5,1
5,1
        3.kv
93,5
93,7
4,0
3,2
        4.kv
93,5
93,9
4,0
3,1
 
2004 1.kv
93,5
94,2
4,0
3,2
        2.kv
93,5
94,5
4,0
3,4
        3.kv
93,5
94,8
4,0
3,5
        4.kv
93,5
95,2
4,0
3,6
 
2005 1.kv
93,5
95,5
4,0
3,7
        2.kv
93,5
95,8
4,0
3,8
        3.kv
93,5
96,1
4,0
3,8
        4.kv
93,5
96,4
4,0
3,9

1) Importveid valutakursindeks, 44-land. Vektene er beregnet på grunnlag av import fra 44 land, som dekker 97 prosent av total import. Vektene er løpende og basert på årlige importandeler.
2) Tremåneders terminrenter er beregnet ut fra fire pengemarkedsrenter og fem statsobligasjonsrenter med ulik løpetid observert 19. juni. Vi har trukket 0,25 prosentpoeng fra terminrentene for å få et uttrykk for forventet foliorente.

Kilde: Norges Bank

Figur     Figur

Tabell 10 - Anslag på makroøkonomiske hovedstørrelser med en foliorente på 4 prosent og valutakurs lik gjennomsnittet fra 3.- 19. juni.

 
Milliarder
kroner
Prosentvis endring fra foregående år
(der ikke annet fremgår)
  
Anslag
 
2002
2002
2003
2004
2005
Realøkonomi
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1)
1211
2,1
1
2½
3¼
- Privat konsum
685
3,6
3
3½
3½
- Offentlig konsum
332
3,2
¾
1½
1¾
- Bruttoinvesteringer i Fastlands-Norge
193
-4,6
-5½
1¼
4
Oljeinvesteringer2)
53
-4,6
15
0
0
Eksport av tradisjonelle varer
200
1,3
-2½
-¼
2¼
Import
415
1,7
1½
1
3¾
BNP Fastlands-Norge3)
1207
1,3
1
2
2½
Arbeidsmarkedet
Sysselsetting
0,2
-¾
0
½
Arbeidsstyrke, AKU
0,7
0
¼
½
Registrert ledighet (rate)
3,2
4¼
4½
4½
AKU-ledighet (rate)
3,9
4½
5
5
Priser og lønninger
KPI4)
1,3
2¼
1¼
2
KPI-JAE5)
2,3
1¼
1¾
2
Årslønn6)
5,7
4½
4
4½

Tabell 11 - Anslag på makroøkonomiske hovedstørrelser med terminrente og terminkurs

 
Milliarder
kroner
Prosentvis endring fra foregående år
(der ikke annet fremgår)
  
Anslag
 
2002
2002
2003
2004
2005
Realøkonomi
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1)
1211
2,1
1¼
3½
3¾
- Privat konsum
685
3,6
3¼
4½
4¼
- Offentlig konsum
332
3,2
¾
1½
1¾
- Bruttoinvesteringer i Fastlands-Norge
193
-4,6
-5
3
5¼
Oljeinvesteringer2)
53
-4,6
15
0
0
Eksport av tradisjonelle varer
200
1,3
-2
1
2½
Import
415
1,7
2
2¼
4¼
BNP Fastlands-Norge3)
1207
1,3
1
2½
3
Arbeidsmarkedet
Sysselsetting
0,2
-¾
¼
¾
Arbeidsstyrke, AKU
0,7
0
½
½
Registrert ledighet (rate)
3,2
4¼
4½
4¼
AKU-ledighet (rate)
3,9
4½
5
4¾
Priser og lønninger
KPI4)
1,3
2¼
1½
2½
KPI-JAE5)
2,3
1¼
2
2½
Årslønn6)
5,7
4½
4½
5

1) Privat og offentlig konsum og brutto realinvesteringer i Fastlands-Norge
2) Utvinning og rørtransport
3) Anslagene er ikke korrigert for svingninger i kraftproduksjon. I 2003 bidrar kraftproduksjon til å trekke ned BNP-veksten med anslagsvis 1/2 prosentpoeng.
4) Ikke korrigert for innføring av maksimalpris på barnehageplasser.
5) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Ikke korrigert for innføring av maksimalpris på barnehageplasser.
6) Årslønnsveksten er basert på TBUs definisjoner og beregninger.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Norges Bank

Norges Bank, Bankplassen 2, PB 1179 Sentrum, 0107 Oslo, tlf (+47) 22 31 60 00
Sist oppdatert 21.10.2003