Hovedtrekk i det økonomiske bildet
Inflasjonen er lav. Siden forrige inflasjonsrapport har prisveksten utviklet seg om lag som anslått. Prisveksten dempes av styrkingen av kronen i 2002, prisfall på importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta og sterk konkurranse i mange næringer i Norge.
Lav rente og internasjonal oppgang stimulerer aktiviteten i norsk økonomi. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var etterspørselen i fastlandsøkonomien sterkere enn ventet mot slutten av fjoråret og tidlig i 2004. Produksjonsgapet anslås å nærme seg null, men vil fortsatt være svakt negativt i 2004.
Konjunkturoppgangen internasjonalt har fått bedre feste. Oppsvinget blir stadig bredere, særlig fordi veksten de siste månedene også har tiltatt i flere av eurolandene. Veksten for Norges viktigste handelspartnere har vært noe sterkere enn vi tidligere har lagt til grunn, og vekstanslagene for 2004 er oppjustert. Sterkere økonomisk vekst har bidratt til økte råvarepriser. Oljeprisen er høy. Renteforventningene har økt i mange land.
Pengepolitikken i Norge er innrettet mot å få inflasjonen tilbake til målet. Foliorenten er satt ned til 1,75 prosent. Anslagene i denne inflasjonsrapporten er basert på en forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrentene i markedet. Forutsetningen innebærer at renten øker gradvis gjennom prognoseperioden. Vi har lagt til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminkursen, noe som gir en nokså stabil kurs fremover. Terminrentene er høyere nå enn ved forrige inflasjonsrapport, og kronen er på et sterkere nivå. Samlet sett uttrykker derfor terminrentene og terminkursen en noe strammere pengepolitikk fremover enn det som lå til grunn for anslagene i forrige inflasjonsrapport. Det har ført til at anslagene for veksten i realøkonomien og inflasjonen i 2005 og 2006 er noe lavere enn i forrige inflasjonsrapport.
Veksten i norsk økonomi anslås likevel å ta seg markert opp i år og å holde seg forholdsvis høy neste år. Den viktigste impulsen kommer fra privat konsum, stimulert av lav rente og høy reallønnsvekst. Konjunkturoppgangen internasjonalt vil trolig gi positive impulser til norsk konkurranseutsatt næringsliv. Oljeinvesteringene vil fortsette å vokse sterkt de nærmeste årene. Vi venter at investeringsaktiviteten i bedriftene i Fastlands-Norge etter hvert vil ta seg opp.
De siste årene har mange bedrifter effektivisert driften. Det har ført til at de har hatt, og trolig fortsatt har, mulighet til å øke produksjonen nokså mye uten særlig vekst i realkapitalen og sysselsettingen. Det er utsikter til god vekst i produktiviteten i 2004. Vi har lagt til grunn en sterkere vekst i produksjonspotensialet enn normalt inneværende år. Kapasitetsutnyttingen vil trolig øke, men produksjonsgapet, slik vi anslår det, vil fortsatt være svakt negativt i 2004.
Veksten i produktiviteten antas etter hvert å normaliseres. Vedvarende høy vekst i etterspørselen vil da føre til at flere ressurser tas i bruk. Bedriftenes investeringer antas å øke. Høyere etterspørsel etter arbeidskraft vil gi lavere ledighet. Det gir utsikter til noe høyere lønnsvekst. Vi venter at produksjonsgapet vil bli svakt positivt i årene 2005 til 2007.
Med de forutsetningene som er lagt til grunn, vil det ta tid før inflasjonen kommer tilbake til målet. Fram mot årsskiftet anslås likevel veksten i KPI-JAE å tilta raskt, i hovedsak på grunn av kronesvekkelsen i 2003. Vi venter at inflasjonen fortsetter å øke i årene 2005 til 2007, men i en langsommere takt. Fortsatt lav prisvekst på importerte konsumvarer i utenlandsk valuta, effekter på prisene av sterkere konkurranse i norsk økonomi og fallet i lønnsveksten i inneværende år vil trolig bidra til å dempe inflasjonen i årene fremover. I forrige inflasjonsrapport anslo vi at inflasjonen ville komme opp til inflasjonsmålet i løpet av våren 2006. Basert på forutsetningene om sterkere kronekurs og høyere renter, viser anslagene i denne rapporten at inflasjonen tar seg opp, men vil ligge under målet fram til sommeren 2007.