Inflasjonsrapport 2/2004

Utskrift

1 Utviklingen den siste tiden

Ramme:
- Prisutviklingen den siste tiden

Prisveksten har som ventet holdt seg lav

Prisveksten er lav. Veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 0,1 prosent fra mai i fjor til mai i år, se figur 1.1. Utviklingen de siste månedene har vært om lag som anslått i forrige inflasjonsrapport. Endret handelsmønster og høy produktivitetsvekst i produksjonen av enkelte varer, bidrar fortsatt til prisfall på mange av de konsumvarene vi importerer. Økt konkurranse i flere næringer bidrar også til den lave prisveksten.

Figur 1.1

Siden februar har månedsveksten i KPI-JAE tatt seg opp. Svekkelsen av kronekursen fra januar i fjor til mars i år bidrar til høyere prisvekst på importerte konsumvarer omsatt i Norge. Samtidig har prisene på disse varene målt i utenlandsk valuta begynt å falle mindre.

Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester avtar imidlertid fortsatt. Økt konkurranse forklarer trolig mye av denne utviklingen. Lavere lønnsvekst bidrar også. Prisveksten på tjenester har falt særlig kraftig det siste året, se figur 1.2. Nyetableringer og økt konkurranse har bidratt til lavere priser på flyreiser og teletjenester. Se egen utdyping på side 13 for en nærmere omtale av konsumprisutviklingen de siste månedene.

Figur 1.2

Fortsatt ledig kapasitet i norsk økonomi, men høyere vekst

Den samlede produksjonen er trolig litt under det nivået som er forenlig med stabil inflasjon over tid. Veksten i norsk økonomi avtok i 2002 og var lav i første halvdel av 2003. Siden da har aktiviteten tatt seg opp. Økonomien blir stimulert av lav rente og oppgangen internasjonalt. Etterspørselen i norsk økonomi ser ut til å vokse noe raskere enn vi anslo i mars.

Lave renter stimulerer husholdningenes etterspørsel. Låneveksten holder seg oppe på et høyt nivå. Boliginvesteringene har begynt å øke igjen. Lav prisvekst har samtidig ført til høy reallønnsvekst, til tross for relativt lave nominelle tillegg i årets lønnsoppgjør. Det er sterk vekst i privat konsum.

Det er tegn til at fastlandsbedriftenes investeringer tar seg opp. Oppgangskonjunkturen internasjonalt bidrar til økt optimisme i næringslivet i Norge. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk bekrefter dette bildet. Aktiviteten har økt i de fleste næringer, og utsiktene fremover beskrives som gode.

Arbeidsledigheten synes å ha flatet ut, etter å ha økt gjennom 2002 og 2003. Til tross for økt aktivitet og stigende etterspørsel er det fortsatt liten vekst i antall sysselsatte personer, se figur 1.3. I offentlig sektor har sysselsettingen falt. Mange virksomheter, både i offentlig og privat sektor, effektiviserer driften. Den lave sysselsettingsveksten, sammen med økningen i produksjonen, tyder på at bedriftene ennå høster gevinster fra slike tiltak. Mange bedrifter i vårt regionale nettverk har tidligere rapportert at de kan øke produksjonen nokså mye uten vesentlig vekst i sysselsettingen. Veksten i produksjonspotensialet synes derfor å være noe høyere enn normalt. Likevel vokser BNP for Fastlands-Norge nå trolig noe mer enn den potensielle produksjonen. Produksjonsgapet, slik vi vurderer det, er fortsatt negativt, men i ferd med å lukkes gradvis.

Figur 1.3

Positive vekst- og prisimpulser fra utlandet

Veksten internasjonalt har tatt seg opp, anført av høy vekst i USA og deler av Asia. Utover våren har renteforventningene steget i mange land. Det kan gjenspeile forventinger om høyere vekst og økt inflasjon.

I USA har positive arbeidsmarkedstall og tegn til høyere inflasjon bidratt til høyere renteforventninger. Markedsaktørene venter nå at styringsrenten i USA blir hevet i løpet av sommeren 2004, se figur 1.4. De ser ut til å vente at rentene heves med om lag 1¼ prosentpoeng i USA og ½ prosentpoeng i Storbritannia innen utgangen av 2004. I euroområdet ser markedsaktørene ut til å vente en renteøkning på ¼ prosentpoeng rundt årsskiftet 2004/2005.

Figur 1.4

Sterkere vekst internasjonalt har bidratt til økte råvarepriser. Oljeprisen er høy. Prisene på olje for fremtidig levering har økt mye de siste månedene, se egen utdyping på side 53. Økt oljepris bidrar til høyere inflasjon hos mange av våre handelspartnere, men også til å bremse oppsvinget internasjonalt. For norsk økonomi kan imidlertid forventninger om at oljeprisen holder seg høy lenge, virke positivt på aktivitetsnivået og investeringene i petroleumsvirksomheten.

Prisene på en del metaller økte mye mot slutten av 2003 og i begynnelsen av 2004. Senere har prisene holdt seg oppe på et høyt nivå. Deler av norsk industri påvirkes positivt gjennom økt etterspørsel og høyere priser.

Høyere råvarepriser har ført til at produsentprisene hos våre viktigste handelspartnere har tatt seg opp. Eksportprisene viser også tegn til å øke. Likevel er de internasjonale impulsene til norske konsumpriser fortsatt lave.

Forventninger om strammere pengepolitikk fremover

Renteforventningene i Norge har økt i løpet av våren. Markedsaktørene ser nå ut til å vente en renteøkning på ¼ prosentpoeng mot slutten av 2004. Det innebærer en styringsrente på rundt 2 prosent ved utgangen av året.

Renten på norske tiårs statsobligasjoner har steget med rundt 0,5 prosentpoeng siden mars i år, se figur 1.5. Renten er nå om lag slik den var i desember 2003. Obligasjonsrentene i Norge har økt om lag som i USA, og mer enn i andre europeiske land. Det kan tyde på forventinger om et raskere økonomisk oppsving i Norge og USA. Rentedifferansen mellom Norge og handelspartnerne ventes å bli positiv i begynnelsen av 2006.

Figur 1.5

Siden Inflasjonsrapport 1/04 ble ferdigstilt i begynnelsen av mars, har kronen styrket seg med om lag 3 prosent målt ved den importveide indeksen I-44, se figur 1.6. En del av kronestyrkingen har trolig sammenheng med forventninger om renteøkninger i Norge. Det er imidlertid grunn til å tro at den høye oljeprisen, og forventninger om en vedvarende høy oljepris, også har virket inn.

Figur 1.6

Høyere oljepris har gitt økte overskudd på driftsregnskapet med utlandet som isolert sett skulle bidra til å styrke kronen. De økte overskuddene motvirkes imidlertid av økt langsiktig kapitalutgang via Statens petroleumsfond samt plasseringer ute for oljevirksomheten. Tall for utenrikshandelen tyder på at importen til Fastlands-Norge har økt kraftig i det siste. Det trekker i retning av økt etterspørsel etter valuta som isolert sett kan bidra til å svekke kronen. Porteføljeinvesteringer kan imidlertid lett dominere utviklingen i kronekursen på kort sikt.

Våre anslag for den økonomiske utviklingen fremover er basert på tekniske forutsetninger om utviklingen i renten og kronekursen. Vi legger markedsaktørenes forventninger om utviklingen til grunn, slik de kommer til uttrykk i terminrenten og terminkursen.

Utviklingen i finansmarkedene siden Inflasjonsrapport 1/04 ble lagt fram, tyder på at det nå er forventinger om en mindre ekspansiv pengepolitikk fremover. Terminrentene har økt for årene fremover. Økningen er størst for de siste årene i prognoseperioden.

Terminkursen kan avledes fra den forventede renteforskjellen mellom Norge og handelspartnerne. Som i Inflasjonsrapport 1/04 tyder terminkursen på forventninger om en nokså stabil utvikling i kronekursen fremover. Kronen har imidlertid styrket seg siden mars. Terminkursen innebærer dermed forventinger om at kronekursen blir liggende på et sterkere nivå fremover enn lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport.

Prisutviklingen den siste tiden

Tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 0,1 prosent i mai, se figur 1. Selv om tolvmånedersveksten har holdt seg lav hittil i år, har månedsveksten i KPI-JAE tatt seg noe opp siden februar.

Figur 1

Prisveksten på importerte konsumvarer dempes av endret handelsmønster og høy produktivitetsvekst i produksjonen av enkelte konsumvarer. Økt konkurranse i Norge bidrar til at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester også er lav.

Avtagende prisfall på importerte konsumvarer

I mai var prisene på importerte konsumvarer 2,0 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Svekkelsen av kronekursen i fjor har trolig bidratt til at prisfallet på slike varer, målt ved endring de siste tolv månedene, har avtatt siden årsskiftet. Biler, klær, sko og lyd- og bildeutstyr utgjør en stor andel av de konsumvarene som importeres. Prisfallet innen de fleste av disse varegruppene har avtatt den siste tiden, se figur 2. Prisene på biler har økt med nesten en prosent siden mai i fjor. I mai var prisene på klær og sko 7,7 prosent lavere enn i samme måned i fjor. Tolvmånedersveksten i prisene på klær og sko var nede i -12,2 prosent i november i fjor. Prisfallet på lyd- og bildeutstyr har ikke avtatt like mye. Dette skyldes trolig at teknologiforbedringer og sterkere internasjonal konkurranse bidrar til lavere priser på slike produkter. I mai var prisene på lyd- og bildeutstyr 7,2 prosent lavere enn for ett år siden.

Figur 2

Fortsatt lav innenlandsk prisvekst

Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har avtatt fra 1,7 prosent i januar til 1,0 prosent i mai, målt ved endring de siste tolv månedene, se figur 1.

Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte varer som er påvirket av verdensmarkedsprisene var 1,5 prosent i mai. Ettervirkninger av den sterke kronekursen, lave prisimpulser fra utlandet og lavere lønnsvekst har trolig gitt lavere vekst i innsatskostnadene til norske produsenter. Dette danner grunnlag for lavere vekst i utsalgsprisene. For eksempel steg prisene på møbler med 0,7 prosent fra mai i fjor til mai i år.

Prisveksten på norskproduserte konsumvarer som ikke direkte er påvirket av verdensmarkedsprisene er også blitt noe lavere. Blant annet er dagligvarenæringen preget av at en ny internasjonal lavprisaktør er i ferd med å etablere seg i Norge. Det har ført til press nedover på prisene på noen varer. Særlig har prisene på øl falt mye, med 9,4 prosent det siste året.

Veksten i husleiene har vært lav det siste året, men bidrar fortsatt til å holde den innenlandske prisveksten oppe. Tolvmånedersveksten i husleiene har avtatt fra 4,2 prosent i mai i fjor til 1,7 prosent i mai i år. Nedgangen i veksten i husleiene må blant annet sees i sammenheng med rentenedgangen siden desember 2002.¹

Prisveksten på tjenester med lønn som dominerende kostnadsfaktor har holdt seg oppe, og var i mai 4,8 prosent høyere enn i mai i fjor. Tolvmånedersveksten i prisene på håndverkstjenester har ligget på om lag 3 prosent siden januar. Tolvmånedersveksten på hår- og skjønnhetspleie var 4,4 prosent i mai. Prisveksten på helsetjenester utenom institusjon har falt noe, men ligger fortsatt svært høyt, på nesten 9 prosent.

Figur 3

Prisveksten på tjenester med andre viktige kostnadsfaktorer enn lønn har avtatt siden i fjor vår. Nyetableringer og økt konkurranse har bidratt til lavere priser på flyreiser. Siden mai i fjor har billettprisene falt med 27 prosent, se figur 4. Prisene på forsikringstjenester bidrar fortsatt til å holde de samlede tjenesteprisene oppe, men tolvmånedersveksten har avtatt betydelig det siste halve året. I mai var prisveksten på forsikringstjenester 4,2 prosent.

Figur 4

Midlertidige forstyrrelser

Veksten i KPI-JAE er for tiden påvirket av enkelte særskilte midlertidige forstyrrelser og direkte effekter av renteendringer som Norges Bank ser bort fra i utøvelsen av pengepolitikken.

Innføring av maksimalsatser for foreldrebetalinger i barnehagene i 2004 og 2005 har en engangsvirkning på konsumprisene, og kan ses som en særskilt, midlertidig forstyrrelse. Den direkte virkningen av renten på husleiene kan betraktes som en direkte effekt fra renten til konsumprisene. Disse to forholdene har anslagsvis trukket ned den samlede konsumprisveksten med 0,1-0,2 prosentpoeng siden januar i år. Sett over det siste året, er bidraget trolig noe større. Korrigert for disse effektene var tolvmånedersveksten i KPI-JAE trolig i underkant av ½ prosent i mai.

Høyere vekst i KPI

Konsumprisene inkludert avgiftsendringer og energivarer (KPI) har vært påvirket av store svingninger i energiprisene siden begynnelsen av fjoråret. Tolvmånedersveksten i KPI har tatt seg opp etter at de høye strømprisene som ble registrert ved inngangen til fjoråret er faset ut. I mai var strømprisene 2,6 prosent høyere enn i mai i fjor. Som følge av høy og økende oljepris har bensinprisene steget noe. I mai var prisene på bensin 14,1 prosent høyere enn i samme måned året før. Fra mai i fjor til mai i år steg KPI med 1,0 prosent, se figur 5.

Figur 5

Fotnoter