3 De økonomiske utsiktene i Norge
Ramme:
- Økt antall virkedager i 2004
Lav rente og internasjonal oppgang stimulerer aktiviteten i norsk økonomi. Etterspørselen ser ut til å vokse noe raskere enn vi anslo i mars.
Mange bedrifter har effektivisert driften de siste årene. Det har ført til at de har hatt, og trolig fortsatt har, mulighet til å øke produksjonen nokså mye uten særlig vekst i realkapital og sysselsetting. Vi har lagt til grunn en sterkere vekst i produksjonspotensialet enn normalt i inneværende år. Det bidrar til at det ikke oppstår vesentlig press på realressursene, selv om vi venter høy vekst i produksjonen i år. Produksjonsgapet anslås å nærme seg null, men vil fortsatt være svakt negativt i 2004. Se egen utdyping om Norges Banks anslag på produksjonsgapet på side 45.
Pengepolitikken vil stimulere aktiviteten i norsk økonomi en tid fremover. Anslagene for utviklingen fram til 2007 er basert på en forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrenten. Forutsetningen innebærer at renten øker gradvis gjennom prognoseperioden, se figur 3.1. Vi har lagt til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminkursen, noe som gir en nokså stabil kurs fremover, se figur 3.2.
Figur 3.1 Figur 3.2
Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås å bli forholdsvis høy i år og neste år. Privat konsum bidrar mest, stimulert av lav rente og sterk reallønnsvekst. Utviklingen i forbruket vil bidra til god vekst i aktiviteten i bedrifter i varehandelen og tjenesteytende næringer rettet mot husholdningene. Konjunkturoppgangen internasjonalt vil trolig gi positive impulser til norsk konkurranseutsatt næringsliv. Oljeinvesteringene vil fortsette å vokse sterkt, og det vil gi positive impulser til den norske leverandørindustrien. Når etterspørselen i norsk økonomi øker, vil den ledige kapasiteten i mange tjenesteytende næringer etter hvert bli bygget ned. En normalisering av veksten i produksjonspotensialet tilsier at både sysselsettingen og investeringene vil ta seg opp. Vi venter noe lavere arbeidsledighet, og at produksjonsgapet vil bli svakt positivt fra 2005 til 2007, se figur 3.3.
Figur 3.3
Husholdningene
Veksten i husholdningenes forbruk holdt seg oppe i fjor, til tross for økt jobbusikkerhet og stigende arbeidsledighet. Det begrenset nedgangen i norsk økonomi. Forbruksveksten ble stimulert av rentereduksjonene gjennom 2003. Rentene har nå kommet ned på et lavt nivå. Utsiktene på arbeidsmarkedet er bedret. Veksten i forbruket har tiltatt ytterligere. Boliginvesteringene har begynt å øke igjen.
Ramme:
Økt antall virkedager i 2004
I 2004 er det 3 flere virkedager enn i 2003. Det er en økning på 1,2 prosent. Økningen i virkedagene vil isolert sett føre til at produksjon og antall utførte timeverk, slik de registreres i nasjonalregnskapet, vil øke fra 2003 til 2004.
Økningen i antall virkedager vil imidlertid ikke slå fullt ut i timeverkene eller i produksjonen. I en del sektorer som sykehus, deler av transport, deler av industri, restaurant og hoteller mv. og kraftproduksjon er det nær kontinuerlig drift. I disse sektorene vil det bare være virkningen av at 2004 er et skuddår som påvirker sysselsettingen og produksjonen. I jordbruk vil det være andre forhold enn virkedager som er viktig for produksjonen. I en del sektorer kan det også tenkes at virkningen på produksjonen blir motvirket av at produktiviteten går ned eller at arbeidstiden faller.
Andre økonomiske størrelser enn produksjon og sysselsetting kan også påvirkes av et endret antall virkedager. Mange arbeidstakere har fast månedslønn. Dette innebærer at lønn per time vil falle når antall virkedager øker. Dersom et økt antall virkedager også fører til mindre overtidsbruk, vil lønnskostnaden falle ytterligere. Den samlede virkningen på lønnskostnadene per produsert enhet vil også avhenge av hvordan produktiviteten påvirkes.
Den underliggende veksten i økonomien påvirkes lite av at antall virkedager endres mellom år. Selv om produksjonen øker, innebærer et økt antall virkedager at ressursgrunnlaget også øker. Produksjonsgapet påvirkes dermed lite. Bedriftenes prissetting vil trolig påvirkes relativt lite av midlertidige svingninger i lønnskostnadene per produsert enhet som følge av et endret antall virkedager.
Norges Bank har således funnet det mest hensiktmessig å ikke ta hensyn til virkedagene i prognosene. Våre anslag for BNP, sysselsetting og andre størrelser skal oppfattes som den underliggende veksten i økonomien og kan således betraktes som kalenderkorrigerte.
De siste par årene har utviklingen i husholdningenes disponible inntekter vært sterkt påvirket av store svingninger i utbetalingene av aksjeutbytte fra foretakene. Endringer i skattereglene bidro til unormalt høye utbetalinger i 2002 og trolig også i 2003. Utbyttebetalingene er svært ujevnt fordelt mellom husholdningene. Det ser også ut til at det meste av de ekstraordinære utbetalingene er ført tilbake til bedriftene. Det tilsier at endringene i inntektsveksten som følge av utbyttebetalingene i liten grad har påvirket det samlede private forbruket. Det kommer også til uttrykk i at spareraten, slik den måles i nasjonalregnskapet, økte fra om lag 4 prosent i 2001 til 9,5 prosent i 2002, og var nær 8 prosent i fjor. Hvis de ekstraordinære utbyttebetalingene holdes utenfor, kan spareraten de to siste årene anslås til 5-6 prosent. I anslagene for veksten i husholdningenes realinntekter fremover har vi sett bort fra virkningen av at utbyttebetalingene trolig vil falle nokså mye i årene fremover.
Tabell 3.1
Veksten i de disponible realinntektene vil bli nokså høy i år, selv med et moderat lønnsoppgjør, se figur 3.4. Det skyldes i hovedsak at renteutgiftene faller og at prisveksten ventes å bli lav. Utover i prognoseperioden venter vi økt sysselsetting og et noe strammere arbeidsmarked. Da vil trolig lønnsinntektene øke noe mer, men veksten i realinntektene vil dempes av høyere prisvekst og stigende netto renteutgifter. Realinntektsveksten anslås til 3 prosent både i 2005 og 2006.
Figur 3.4
Stor aktivitet i boligmarkedet og høye boligpriser har bidratt til sterk vekst i kreditten til husholdningene. Gjeldsbelastningen har økt, særlig i grupper med lave og midlere inntekter. For disse gruppene slår endringer i renten og dermed i disponibel inntekt trolig nokså mye ut i konsumet. Når rentenivået etter hvert normaliseres, ventes derfor veksten i privat konsum å avta, selv om det er utsikter til økt sysselsetting og en viss nedgang i ledigheten.
Samlet sett venter vi at det private forbruket vil vokse med 5¼ prosent fra 2003 til 2004, i takt med realinntektene. Neste år blir realinntektsveksten trolig lavere. Konsumveksten anslås imidlertid å holde seg relativt høy, og vi anslår et visst fall i spareraten. Utviklingen i spareraten i år og neste år preges av at realinntektene vokser særlig sterkt i år, og at vi legger til grunn at husholdningene ønsker å jevne ut konsumet over tid. I 2006 og 2007 venter vi at konsumet vil vokse mer på linje med veksten i realinntektene.
Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk tyder på at aktiviteten i boligmarkedet er høy. Boligprisene ser ut til å øke nokså mye fra 2003 til 2004, se figur 3.5. Se Norges Banks rapport Finansiell Stabilitet 1/2004 for en nærmere drøfting av hva som påvirker utviklingen i boligprisene. Etter at boliginvesteringene falt i første del av fjoråret, tyder foreløpige nasjonalregnskapstall på at de tok seg klart opp allerede mot slutten av fjoråret. Utviklingen trekker i retning av at investeringene i boliger kan øke noe mer i år enn vi tidligere har lagt til grunn.
Figur 3.5
Gradvis økning i bedriftenes investeringer
Høy vekst i lønnskostnadene over flere år og økt konkurranse har ført til svekket lønnsomhet i mange bedrifter. Behov for konsolidering har ført til at både sysselsettingen og investeringene har falt. Bedriftene i Fastlands-Norge reduserte sine investeringer med over 8 prosent fra 2002 til 2003. Mens gjeldsveksten har vært høy i husholdningene, har bedriftene redusert sin gjeld, se figur 3.6. Tolvmånedersveksten i kreditt til ikke-finansielle foretak har vært negativ siden november 2003.
Figur 3.6
Mange bedrifter effektiviserer driften. En del av bedriftene i vårt regionale nettverk melder nå om bedret lønnsomhet. Veksten i lønnskostnadene per produsert enhet har gått ned. Det gjenspeiler både lavere lønnsvekst og at mange bedrifter produserer mer effektivt enn før.
Bedret lønnsomhet og utsikter til god vekst i etterspørselen fra utlandet og fra husholdningene trekker i retning av økte investeringer i næringslivet fremover. Siden begynnelsen av 1990-tallet har investeringsandelen i Fastlands-Norge svingt i tråd med konjunkturene, slik de kommer til uttrykk ved utviklingen i arbeidsledigheten, se figur 3.7. I den konjunkturoppgangen vi nå er inne i, anslås investeringene som andel av BNP å øke på linje med det vi har sett i tidligere oppgangsperioder.
Figur 3.7
I varehandelen og deler av tjenesteytende sektor er aktiviteten blitt holdt oppe av god vekst i husholdningenes etterspørsel. Det private forbruket vil trolig fortsette å vokse sterkt de nærmeste årene. Boliginvesteringene ser også ut til å ta seg opp. Det tilsier at aktivitetsveksten i varehandelen og en del tjenesteytende bedrifter vil fortsette. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at investeringene i disse næringene har begynt å øke. Importen av investeringsvarer som kontormaskiner og datautstyr har tatt seg opp den senere tiden, samtidig som importen av kjøretøyer til næringslivet er høy.
Investeringene i tjenesteytende næringer vil trolig dempes noe av at mange kontorlokaler fortsatt står ledige. Det begrenser behovet for investeringer i nye bygg. Som følge av denne overkapasiteten, ventes investeringene i tjenesteyting og varehandel å utgjøre en noe mindre andel av verdiskapingen enn de har gjort i gjennomsnitt de siste ti årene. Likevel ventes varehandel og tjenesteyting å bidra sterkest til veksten i fastlandsbedriftenes investeringer fremover.
I industrien er det også tegn til en mer positiv utvikling, men bildet er ikke like entydig. Deler av industrien møter økt etterspørsel fra utlandet. Blant annet bidrar høy vekst i USA og i flere av landene i Asia og Øst-Europa til økt etterspørsel og høyere priser på en del råvarer. Både industriens konjunkturbarometer og vårt regionale nettverk gir signaler om økt optimisme blant produsenter av innsatsvarer. Situasjonen er ikke like positiv i andre industrinæringer. Selv om konkurranseevnen er styrket i det siste, demper høye lønnskostnader fortsatt aktiviteten. Produksjonen av investeringsvarer og konsumvarer utvikler seg fortsatt nokså svakt, se figur 3.8. Samlet sett har industriproduksjonen sluttet å falle, men viser ennå ikke vesentlig vekst. Økt optimisme og noe høyere kapasitetsutnytting trekker likevel i retning av at investeringene i industrien kan vokse moderat i årene fremover.
Figur 3.8
Investeringene i petroleumsutvinning inkludert rørtransport ble svært høye i 2003. Etter en vekst på 16 prosent fra 2002, nådde de 63,3 mrd. kroner i fjor. Veksten skyldes hovedsakelig større investeringer i anlegg på land, mens investeringene i letevirksomhet ble de laveste på mange år. Både i inneværende år og neste år antar vi at investeringene i utvinning og rørtransport vil fortsette å vokse. Utbyggingene av Snøhvit og Ormen Lange er viktige bidragsytere. Når disse to store utbyggingene er avsluttet, vil de samlede petroleumsinvesteringene trolig falle. I anslagene legger vi til grunn at oljeprisen vil holde seg nokså høy i årene fremover. En slik utvikling vil trolig dempe fallet i investeringene.
Sterkere stimulans fra finanspolitikken
Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet over tid skal svare til den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet. Samtidig skal finanspolitikken bidra til å jevne ut svingninger i produksjon og sysselsetting.
Statsregnskapet for 2003 viser et vesentlig større strukturelt, oljekorrigert underskudd enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004, se figur 3.9. Underskuddet for i år ligger også an til å bli større enn tidligere anslått. I det vedtatte budsjettet for 2004 er bruken av oljeinntekter anslått å bli 22 milliarder kroner høyere enn det en mekanisk anvendelse av handlingsregelen tilsier. Stimulansen fra finanspolitikken i perioden fra 2002 til 2004 sett under ett blir sterkere enn lagt opp til i Nasjonalbudsjettet 2004.
Figur 3.9
Den underliggende verdiveksten i statsbudsjettets utgifter anslås til rundt 5 prosent både i 2003 og 2004. Dette er høyere enn verdiveksten i BNP for Fastlands-Norge i samme periode, se figur 3.10, men på linje med trendveksten.
Figur 3.10
I anslagene for veksten i de offentlige utgiftene fra og med 2005, legger vi til grunn uendret strukturelt, oljekorrigert underskudd, og at utgiftene til offentlig forvaltning vokser i takt med trendveksten i verdien av BNP for Fastlands-Norge. Basert på denne forutsetningen, anslår vi realveksten i utgiftene til offentlig forvaltning til om lag 1½ prosent fra og med 2005.
Sysselsettingen i offentlig forvaltning falt med ½ prosent fra 2002 til 2003, og har de siste par årene ikke gitt det samme stabile bidraget til den samlede sysselsettingsveksten som tidligere, se figur 3.11. Det kan skyldes at kommuneøkonomien ble svekket som følge av sterk vekst i lønnskostnadene over flere år. Sysselsettingen er også redusert gjennom effektivisering og utsetting av offentlige oppgaver til private aktører.
Figur 3.11
Verdiveksten i kommunenes samlede inntekter anslås til nærmere 7 prosent fra 2003 til 2004, etter en vekst på 4 prosent i fjor. Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra 2003 til 2004 anslås til 3¾ prosent. Dette er den sterkeste reelle inntektsveksten siden 1997.
Høy inntektsvekst kan gi grunnlag for at aktiviteten øker i år, etter å ha vært om lag uendret i 2002 og 2003. Dette innebærer også at sysselsettingen i kommunene kan øke fremover. På den annen side er underskuddene på kommunale budsjetter store, og gjelden øker. Vi legger til grunn at om lag halvparten av veksten i inntektene i år blir brukt til å redusere underskuddene. Det kommunale konsumet anslås å øke med 1¼ prosent.
Bedring i arbeidsmarkedet
Sysselsettingen har økt lite siden i fjor sommer, selv om veksten i produksjonen har vært høy. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap var sysselsettingen i første kvartal i år 0,3 prosent lavere enn første kvartal i fjor. Industrisysselsettingen har falt, mens sysselsettingen har økt innen undervisning, helse- og sosialtjenester og i varehandelen.
Rapporter fra vårt regionale nettverk tyder på moderat vekst i sysselsettingen fremover. Tilgangen på utlyste stillinger i media er fortsatt lav. Våre kontakter vurderer imidlertid utsiktene som noe bedre enn i begynnelsen av året. Dette gjelder særlig privat tjenesteyting. Vi venter at sysselsettingen øker med ½ prosent fra 2003 til 2004, se figur 3.12. Dette tilsvarer en vekst i antall sysselsatte på 13 000 personer. En slik utvikling innebærer at sysselsettingen vil vokse nokså moderat i forhold til etterspørsel og produksjon. I årene fremover venter vi at forskjellen mellom veksten i produksjonen og veksten i antall sysselsatte personer vil bli noe mindre. Sysselsettingen anslås å øke med 1¼ prosent neste år, og ¾ prosent i 2006 og 2007.
Figur 3.12
Veksten i tilbudet av arbeidskraft har vært lav det siste året etter flere år med vekst på linje med, eller sterkere enn, veksten i befolkningen, se figur 3.13. Yrkesfrekvensen falt med 0,6 prosentpoeng i fjor, til 72,9 prosent. Utviklingen må ses i lys av svakere økonomisk utvikling. Erfaringsmessig fører svekkelse av arbeidsmarkedet til at noen velger å trekke seg ut av arbeidsstyrken, for eksempel for å ta utdanning. Økt økonomisk aktivitet fremover vil trekke arbeidstilbudet opp.
Figur 3.13
Også strukturelle endringer påvirker arbeidstilbudet. Fra 1980 til 2003 økte tilbudet av arbeidskraft i gjennomsnitt noe mer enn befolkningen i alderen 16 til 74 år. Forskjellen skyldes blant annet økt yrkesdeltakelse blant kvinner. I tillegg ga endringer i befolkningssammensetningen positive bidrag til arbeidstilbudet. Økningen i antall uførepensjonister har trukket i motsatt retning. I gjennomsnitt har veksten i antall uførepensjonister trukket ned veksten i arbeidstilbudet med 0,2 prosentpoeng per år fra 1980 til 2003, se figur 3.14.
Figur 3.14
Økning i antall uførepensjonister vil trolig fortsette å dempe veksten i arbeidsstyrken i årene fremover. Endringer i befolkningssammensetningen vil etter hvert også bidra til å trekke arbeidstilbudet noe ned. Dessuten er mye av potensialet for økt yrkesdeltaking blant kvinner uttømt.
Samlet sett anslår vi at arbeidsstyrken vokser med 1 prosent neste år. I 2006 og 2007 ventes arbeidsstyrken å vokse noe mindre enn befolkningen i arbeidsfør alder. Med en slik utvikling i arbeidstilbudet og i sysselsettingen, vil ledigheten gå svakt ned i år og neste år. Målt ved arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) anslås ledigheten til 4 prosent i årene fra 2005 til 2007.
Veksten i antall utførte timeverk har vært vesentlig lavere enn veksten i antall sysselsatte, se figur 3.15. Økt utbredelse av deltidsarbeid kan forklare noe av utviklingen, men en markert økning i sykefraværet har også bidratt. De siste ti årene har sykefraværet i gjennomsnitt økt med rundt ¼ prosent i året. I anslagene har vi lagt til grunn at økt sykefravær og økende omfang av deltidsarbeid fortsatt vil begrense veksten i timeverkene noe, men mindre enn de siste ti årene.
Figur 3.15