Inflasjonsrapport 2/2004

Utskrift

En foreløpig vurdering av anslagene i Inflasjonsrapport 1/04

Anslagene for prisveksten og den økonomiske utviklingen fremover danner grunnlag for beslutningene i pengepolitikken. Norges Bank legger vekt på at anslagene i inflasjonsrapportene skal være etterprøvbare, og at det skal være åpenhet om hva som ligger til grunn for anslagene. Årlig publiseres en artikkel i Penger og Kreditt der vi vurderer anslagene laget 1-3 år tilbake. I tillegg omtales anslagene i Årsberetningen. Norges Bank vil fra nå av også løpende vurdere anslagene i egne utdypninger i inflasjonsrapportene. Utgangspunktet vil være anslagene som ble laget i den foregående inflasjonsrapporten. Der informasjon er tilgjengelig, vil anslagene bli vurdert mot faktisk utvikling. I tillegg vil vi analysere endringen i anslagene og sammenligne Norges Banks og andre institusjoners anslag. Dette kan gi grunnlag for å lage bedre anslag i fremtiden, og bedre forståelsen av de forstyrrelsene økonomien har vært utsatt for.

Hvor godt har anslagene i Inflasjonsrapport 1/04 truffet den faktiske utviklingen?

I inflasjonsrapport 1/04 la vi til grunn at norsk økonomi var på vei inn i en oppgangskonjunktur. Vi anslo at BNP-veksten i Fastlands-Norge ville bli sterkere enn veksten i produksjonspotensialet i 2004, drevet av den ekspansive pengepolitikken og internasjonal oppgang. Produksjonsgapet var ventet å bli svakt positivt fra og med 2005. Vi ventet likevel at prisveksten ville holde seg lav en periode. Inflasjonen ville ta seg opp til 2 prosent mot slutten av 2004 og nå inflasjonsmålet i løpet av våren 2006.

Siden inflasjonsrapport 1/04 ble publisert i mars, har utviklingen i realøkonomien i Norge i store trekk vært som anslått. Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært om lag som vi så for oss i mars. Inflasjonen har også utviklet seg om lag som anslått. Prisene steg noe mer enn ventet i mars, men noe mindre enn ventet i april og mai. Prisveksten på importerte konsumvarer økte noe mer enn ventet, mens den innenlandske prisveksten har vært om lag som vi anslo, se figur 1. I anslagene tok vi ikke hensyn til særskilte midlertidige forhold som reduserte foreldrebetalinger i barnehager og direkte effekter av renten på husleiene. Disse to forholdene har anslagsvis trukket ned den samlede konsumprisveksten med 0,1-0,2 prosentpoeng i perioden.

Figur 1

Figur 2 sammenligner inflasjonsanslaget fra Inflasjonsrapport 1/04 og prediksjoner fra en enkel tidsseriemodell som fanger opp trendvekst og sesongsvingninger i KPI-JAE. En slik sammenligning kan være et grunnlag for å evaluere anslagene. Den enkle tidsseriemodellen traff den faktiske prisveksten best i begynnelsen av perioden, mens anslagene fra Inflasjonsrapport 1/04 traff den faktiske prisveksten best i slutten av perioden.

Figur 2

Endringer i anslagene fra Inflasjonsrapport 1/04 til 2/04

Anslagene i Inflasjonsrapport 1/04 og Inflasjonsrapport 2/04 er basert på en forutsetning om at renten følger terminrentene i markedet, og at kronekursen følger terminkursen. Terminrentene har økt i perioden fra mars til juni og kronekursen har styrket seg sammenlignet med terminkursbanen fra Inflasjonsrapport 1/04, se figur 3 og 4. Samlet sett uttrykker terminrentene og terminkursen nå en strammere pengepolitikk fremover enn det som lå til grunn for anslagene i forrige inflasjonsrapport.

Figur 3Figur 4

Anslagene i inflasjonsrapportene bygger også på andre viktige forutsetninger, blant annet om den internasjonale økonomiske utviklingen. Veksten internasjonalt har vært noe sterkere enn ventet siden forrige inflasjonsrapport. Sterkere vekst har bidratt til økte råvarepriser. Det kan gi noe høyere prisvekst på norske importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta. Oljeprisen har økt, og er ventet å holde seg høy lenger enn vi la til grunn for anslagene i forrige inflasjonsrapport.

Anslagene i Inflasjonsrapport 2/04 avviker ikke vesentlig fra anslagene i Inflasjonsrapport 1/04. Endringene i anslagene kan i hovedsak føres tilbake til ny løpende statistikk og endringer i forutsetningene for rente, valutakurs og den internasjonale utviklingen. De viktigste endringene i anslagene fra Inflasjonsrapport 1/04 til Inflasjonsrapport 2/04 er:

• Produksjonsgapet i 2003 vurderes nå som noe mer negativt.
• Anslaget for BNP-veksten for Fastlands-Norge i 2004 er noe oppjustert. For 2005-2006 er anslagene nedjustert.
• Anslagene for prisveksten er nedjustert for 2005-2007.

Produksjonsgapet i 2003 noe mer negativt

Anslaget på produksjonsgapet i 2003 er nedjustert med ¼ prosentpoeng, se figur 5. Produksjonsgapet er en usikker størrelse. Alternative metoder for å beregne produksjonsgapet gir ulike resultater. Våre anslag for produksjonsgapet tar utgangspunkt i en teknisk beregning, men vi gjør også skjønnsmessige justeringer basert på annen informasjon.¹ Nedjusteringen av anslaget for produksjonsgapet i 2003 gjenspeiler at produktivitetsveksten var høy i andre halvdel av 2003. Vi har lagt til grunn at dette ikke bare reflekterte en normal konjunkturell økning i produktiviteten. Den potensielle veksten i økonomien kan dermed ha økt noe mer enn vi tidligere har anslått.

Figur 5

Høyere vekst i BNP Fastlands- Norge i 2004, men lavere vekst i 2005 og 2006

• Anslaget for veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2004 er noe oppjustert. Løpende statistikk har gitt grunnlag for å øke anslaget på veksten i private investeringer i 2004. Sterkere vekst internasjonalt vil gi økt eksport.
• Sterkere krone og oppjusterte renteforventninger trekker ned den anslåtte veksten i 2005 og 2006 sammenlignet med anslagene i Inflasjonsrapport 1/04.

Lavere vekst i KPI-JAE i 2005 og 2006

• Anslagene for prisveksten på importerte konsumvarer i 2005 og 2006 er nedjustert, i hovedsak som følge av sterkere kronekurs, se figur 6. Oppjusterte anslag på prisveksten på disse varene målt i utenlandsk valuta virker i motsatt retning, men oppveier ikke effekten av kronestyrkingen.
• Anslagene for prisveksten på norskproduserte varer og tjenester er også nedjustert, se figur 6. Mindre ekspansiv pengepolitikk og lavere prisvekst har ført til at anslagene for lønnsveksten er blitt justert noe ned både for 2005 og 2006. Dette trekker anslaget for innenlandsk prisvekst ned sammenlignet med forrige inflasjonsrapport. Indirekte effekter av sterkere kronekurs bidrar også til å trekke prisveksten noe ned i disse årene, mens indirekte effekter av høyere oljepris isolert sett bidrar til å trekke prisveksten noe opp i 2005.

Figur 6

Andre institusjoners anslag

En kan også vurdere anslagene i Inflasjonsrapport 1/04 ved å sammenlikne dem med anslag fra andre institusjoner.

Figur 7 og 8 viser de to siste publiserte anslagene for veksten i KPI-JAE og BNP Fastlands-Norge fra Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Finansdepartementets anslag er fra 3. oktober 2003 og 11. mai 2004. Både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank publiserte anslag 11. mars 2004.² Statstisk sentralbyrå publiserte nye prognoser 17. juni. Ettersom de tre institusjonene publiserer anslag på ulike tidspunkter kan informasjonsgrunnlaget som ligger til grunn for anslagene være ulikt. Dette innebærer at en slik enkel sammenligning må tolkes med varsomhet.

Figur 7Figur 8

Det er relativt små forskjeller i anslagene for veksten i BNP for Fastlands-Norge. Alle institusjonene har etter hvert nedjustert sine anslag for veksten i KPI-JAE i 2004.