Inflasjonsrapport 2/2004

Utskrift

Hva ligger bak oppgangen i terminprisene på olje?

Oljeprisen er høy. Prisen på olje for øyeblikkelig levering – spotprisen – har hittil i år vært over 33 dollar fatet i gjennomsnitt. Gjennomsnittsprisen så langt i dette tiåret er 28 dollar, mens gjennomsnittsprisen på 1990-tallet var i overkant av 18 dollar.¹

Oljeprisen for fremtidig levering – terminprisen – har også økt betydelig. Figur 1 viser terminprisen for referanseoljen i USA (West Texas Intermediate) med forfall 6 til 7 år fram i tid.² Mens denne terminprisen lå under 20 dollar på 1990-tallet, ligger den nå over 28 dollar.

Figur 1

Normalt er det en nær og positiv sammenheng mellom spotprisen og terminprisen på olje. Terminprisen med forfall flere år fram i tid er samtidig gjennomgående mer stabil enn spotprisen og terminpriser med kortere tid til forfall. Terminprisen med mellomlangt til langt forfall har imidlertid steget markert det siste året for samme nivå på spotprisen. Figur 2 viser kurven for terminkontrakter med stigende tid til forfall på tre forskjellige tidspunkt med samme spotpris: i august 2000, i mars 2003 og i juni i år.

Figur 2

Terminprisene indikerer at oljeprisen kan holde seg høy fremover. Det er flere faktorer som kan bidra til å forklare dette:

• Etterspørselen etter olje ventes å øke fra store, fremvoksende økonomier, særlig i Asia. Kina alene har stått for nesten halvparten av veksten i den globale oljeetterspørselen de siste fem årene. Flere av de fremvoksende økonomiene i Asia ventes å få høy økonomisk vekst fremover. Samtidig har de en vesentlig høyere energiintensitet i produksjonen enn de fleste landene i OECD.
• Veksten i oljetilbudet utenfor OPEC ventes å avta raskere enn hva som tidligere ble antatt. En rapport fra Energy Intelligence Research³ anslår at oljetilbudet utenfor OPEC vil stabiliseres etter 2005 - veksten i oljetilbudet fra det tidligere Sovjetunionen og landene i Vest-Afrika og Latin-Amerika vil oppveies av fall i oljetilbudet fra Nordsjøen og Nord-Amerika.
• Anslagene for verdens oljereserver ble nylig oppjustert av British Petroleum⁴, men enkelte internasjonale oljeselskaper har justert ned anslagene for sine oljereserver nokså kraftig i det siste. En del analytikere hevder også at de store internasjonale oljeselskapene vil kunne få vanskeligheter med å øke sine reserver gjennom egne funn (i motsetning til gjennom oppkjøp av andre selskaper) og at deres produksjonsvekst dermed kan hemmes.
• Behovet for å øke kapasiteten i utvinning, produksjon og transport av råolje og raffinerte produkter vil kreve store nyinvesteringer i årene som kommer. Kapasitetsskranker kan gi høy oljepris i en overgangsfase, samtidig som en høyere oljepris er nødvendig for å gjøre slike investeringer lønnsomme. De økte terminprisene kan således reflektere en økt langtidsgrensekostnad for olje utenom de oljerike landene i Midt-Østen.
• OPEC har i de senere årene vist økt vilje og evne til å holde oljeprisen oppe. Avveiingen mellom en høy oljepris og tap av markedsandel for OPEC – som historisk har vært en av hovedutfordringene for kartellet – ser også ut til å bli enklere i årene som kommer. Med liten ledig produksjonskapasitet i OPEC bortsett fra i Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater, vil de fleste landene i kartellet prioritere en høy pris fremfor økt markedsandel.⁵ Det er også indikasjoner på at OPEC-landene trenger en høy oljepris ut fra statsfinansielle hensyn, selv om produksjonskostnadene i disse landene er lave. Vel så viktig er det at behovet for OPECs oljeproduksjon ventelig vil øke når den globale oljeetterspørselen fortsetter å vokse, mens oljetilbudet utenfor OPEC stagnerer.
• Den politiske usikkerheten har økt i flere OPEC-land. I det siste er det særlig økt frykt for terror og politisk uro i Saudi Arabia som har påvirket oljeprisen. Men også sabotasje, terror og politisk usikkerhet i Irak betyr at utsiktene for landets løpende og fremtidige oljeproduksjon er nedjustert sammenlignet med forventningene for ett år siden. Også andre land i OPEC – spesielt Venezuela og Nigeria i de senere årene – har hatt og vil fortsatt kunne oppleve politiske uroligheter som kan påvirke oljeproduksjonen. Markedsaktørene ser i økende grad ut til å vente at disse forholdene mer varig vil prege oljeprisen, og at en risikopremie nå også er innbakt i de langsiktige terminprisene.

Fotnoter