2 Den internasjonale utviklingen
Den økonomiske oppgangen fortsetter, se figur 2.1. Oppsvinget har blitt bredere, først og fremst fordi veksten de siste månedene også har tiltatt i flere av landene i euroområdet. Veksten hos våre viktigste handelspartnere er noe sterkere enn tidligere ventet, og vekstanslagene for 2004 er oppjustert.
Figur 2.1
Konsumprisveksten har tiltatt de siste månedene. Dette skyldes i første rekke kraftige prisøkninger på flere råvarer, først og fremst olje. Samtidig reflekterer prisøkningene sterkere prisvekst i Kina. Det underliggende prispresset er fortsatt moderat. Som en følge av de høye råvareprisene, er likevel anslagene for prisveksten oppjustert. Det ventes nå en noe tidligere renteoppgang i USA og i euroområdet enn i forrige inflasjonsrapport, se figur 2.2. Den vedvarende høye oljeprisen utgjør trolig den største risikofaktoren for utsiktene fremover, både med hensyn til den generelle økonomiske utviklingen og prisveksten.
Figur 2.2
Fortsatt høy vekst i USA
Den økonomiske aktiviteten i USA er fortsatt høy, men veksttakten har avtatt klart fra 3. kvartal i fjor. I 1. kvartal i år var BNP om lag 5 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. Privat etterspørsel er fortsatt den viktigste drivkraften, understøttet av lave renter og skattelettelser. Veksten i private investeringer har avtatt noe, men er fortsatt høy. Veksttakten i privat konsum har holdt seg godt oppe.
Utviklingen i arbeidsmarkedet har vist en klar bedring siden årsskiftet. Sysselsettingen har tatt seg opp, og arbeidsstyrken har økt de siste månedene. Prisveksten tiltar, i første rekke påvirket av høyere råvarepriser, men også høyere priser på helsetjenester og importpriser.
Fremover venter vi at den økonomiske veksten vil avta noe, i første rekke som følge av en avdemping av veksten i privat konsum. Amerikanske myndigheter har lagt opp til en strammere finanspolitikk neste år, målt ved det strukturelle budsjettunderskuddet, se figur 2.3. Samtidig ventes det en viss innstramming i pengepolitikken.
Figur 2.3
Tiltakende vekst i euroområdet
I euroområdet har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp. I 1. kvartal var BNP 1,3 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. Det var særlig kraftig vekst i Frankrike og Spania, men et klart oppsving også i Tyskland. For området sett under ett var nettoeksporten den viktigste drivkraften, men også privat konsum bidro positivt. Investeringene falt derimot igjen i 1. kvartal, etter solid vekst mot slutten av fjoråret.
Inflasjonen har økt markert de siste månedene, se figur 2.4. Dette skyldes først og fremst den kraftige oljeprisøkningen. Samtidig bidrar høyere priser på helsetjenester til prisveksten, slik at også den underliggende prisveksten har tiltatt siden årsskiftet.
Figur 2.4
I inneværende år ventes det fortsatt moderat økning i veksttakten i BNP. God vekst internasjonalt ventes å bidra til økt nettoeksport, til tross for den betydelige styrkingen av euroen fram til januar i år. Euroområdet eksporterer i særlig grad investeringsvarer, som generelt har vist seg å være mer følsomme for endringer i etterspørselen enn for valutakursendringer. Samtidig ventes investeringene å ta seg opp, som følge av høyere overskudd i foretakene. Fra 2005 ventes privat konsum i større grad å bidra til vekst, i første rekke som følge av et bedret arbeidsmarked.
Sterkere vekst i Danmark, Sverige og Storbritannia
I Danmark har innenlandsk etterspørsel tatt seg markert opp det siste året, mens det har vært en avdemping av eksporten hittil i år. Fremover ligger det an til høyere vekst i BNP, først og fremst understøttet av ekspansiv finanspolitikk. I Storbritannia har sentralbanken satt opp renten tre ganger hittil i år på bakgrunn av fortsatt oppgang internasjonalt, sterk vekst i privat og offentlig konsum og investeringer, og høy aktivitet i boligmarkedet. De siste månedene har også industriproduksjonen tiltatt. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på flere tiår. Samtidig har lønnsveksten vært moderat. Tilstrammingene i pengepolitikken ventes etter hvert å dempe veksten i det private konsumet. I Sverige er utviklingen mer ujevn. Produksjonen har tatt seg opp, spesielt i eksportindustrien, og ordretilgangen er god. Sysselsettingen øker imidlertid ikke. Konsumprisveksten har vært lav og avtakende og var negativ i februar. De siste månedene har prisveksten, målt ved Riksbankens målvariabel UND1X, økt noe igjen, se figur 2.5. BNP-veksten ventes å tilta fremover som følge av økt internasjonal etterspørsel. Innenlandsk etterspørsel ventes også å tilta understøttet av den ekspansive pengepolitikken.
Tabell 2.1Figur 2.5
Fortsatt vekst i Asia
Veksten i Japan har fortsatt å overraske positivt. I 1. kvartal var BNP-veksten 5,0 prosent målt fra samme kvartal i fjor, den sterkeste veksten siden 1991. De viktigste drivkreftene bak veksten har vært eksport og investeringer i eksportbedriftene. De siste kvartalene har også privat konsum bidratt positivt. Bidraget fra offentlig etterspørsel har vært svakt negativt. En viss bedring i arbeidsmarkedet ventes å bidra til videre oppgang i privat forbruk fremover. Konsumprisene fortsetter å falle, men produsentprisene stiger moderat, se figur 2.6. Økt internasjonal etterspørsel og tiltakende vekst i privat konsum ventes å bidra til moderat vekst gjennom prognoseperioden. På litt lengre sikt står imidlertid Japan fortsatt overfor store utfordringer, først og fremst knyttet til omfanget av misligholdte lån i bankvesenet, de store offentlige underskuddene og den høye offentlige gjelden.
Figur 2.6
BNP-veksten i Kina var 9,8 prosent i 1. kvartal, målt fra samme periode året før, se figur 2.7. Privat konsum vokste sterkt, men investeringsveksten er fortsatt den viktigste drivkraften. Investeringene utgjør nå trolig mellom 40 og 50 prosent av BNP. De kinesiske myndighetene har iverksatt tiltak for å dempe veksttakten og unngå overoppheting av økonomien. Bankene er samtidig sårbare for en kraftig økonomisk oppbremsing, blant annet som følge av høy andel dårlige lån til statsforetak. Prisøkninger på mat og råvarer har bidratt til høyere vekst i konsumprisene de siste månedene. I mai var konsumprisene 4,4 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Overkapasitet i industrisektoren og mye ledige arbeidskraftressurser, kan likevel gi press nedover på prisene på lengre sikt.
Figur 2.7
Også i resten av Asia har aktivitetsveksten vært høy, med en anslått vekst i 1. kvartal på mellom 4 og 7,5 prosent målt fra samme kvartal året før i store deler av Sør- og Sørøst-Asia. Veksten i Asia har vært drevet av økt nettoeksport, men også innenlandsk etterspørsel har begynt å ta seg opp. I India har særlig produksjonen av IKT-tjenester økt kraftig de siste årene.
Høy oljepris
Oljeprisen har holdt seg på et historisk høyt nivå over lengre tid og er nå klart høyere enn anslått i forrige inflasjonsrapport. Siden mars har også prisen på olje for fremtidig levering, terminprisen, økt markert, se figur 2.8 og utdyping side 53. Hovedårsaken til økningen i spotprisene er at etterspørselen etter olje er blitt større enn ventet, samtidig som produksjonsveksten utenfor OPEC er blitt lavere enn ventet. Lagrene er fortsatt lave, spesielt i USA. Kapasitetsskranker i raffinerier og annen infrastruktur har også bidratt til høyere oljepriser. Den pågående uroen i Midtøsten gir i tillegg en risikopremie på olje. Vi legger til grunn at oljeprisen fremover utvikler seg i tråd med prisen på olje for fremtidig levering.
Figur 2.8
Høyere råvarepriser gir økt usikkerhet
Den kraftige prisstigningen på råvarer i første kvartal i år har bidratt til økt usikkerhet om den fremtidige utviklingen i produksjon og inflasjon. En økonomisk oppgang vil ofte være preget av stigende råvarepriser etter hvert som etterspørselen tiltar. Dette er i tråd med utviklingen blant annet i 1994, se figur 2.9. I denne konjunkturoppgangen er det også enkelte spesielle forhold, særlig knyttet til utviklingen i Kina, som trekker prisene opp. De store investeringene i produksjonskapasitet i Kina har vært en av de viktigste drivkreftene bak lavere priser på forbruksvarer de siste årene. Den sterke økningen i etterspørselen etter råvarer har imidlertid ikke blitt motsvart av økte investeringer innen utvinning og produksjon. Dette har bidratt til å presse opp prisene på ferdigvarer, sammen med andre flaskehalser i produksjonen i Kina. Disse forholdene ventes å bidra til høyere priser på eksportvarene fra Kina også i noen tid fremover.
Figur 2.9
Størst usikkerhet knytter det seg til utviklingen i oljeprisen. En viktig forklaring på økningen i oljeprisen den siste tiden er høy vekst internasjonalt. Realprisen på olje er samtidig ikke spesielt høy. Beregninger fra OECD og det internasjonale energibyrået, IEA, trekker likevel i retning av at en prisstigning på 10 dollar, på linje med økningen det siste året, vil gi en reduksjon i globalt BNP på 0,5 prosentpoeng. Euroområdet vil rammes noe hardere enn USA, som en følge av høyere import av olje.
Høyere oljepris har allerede medført at produsentprisene har tatt seg opp, se figur 2.6. OECD og IEA beregner at effekten av oljeprisøkningen på konsumprisene i OECD-området vil være om lag 0,5 prosentpoeng det første året. Virkningene de neste årene vil imidlertid avhenge av i hvilken grad lønnsveksten påvirkes. Vi har lagt til grunn at den ledige produksjonskapasiteten og produktivitetsforbedringer vil bidra til å dempe effekten av høyere oljepris på lønnsveksten, se figur 2.10, og dermed på veksten i konsumprisene. Det er imidlertid en risiko for at prisimpulsene kan bli sterkere enn lagt til grunn.
Figur 2.10 Figur 2.11