4 Inflasjonsanslag
4.1 Prisimpulser
4.2 Nærmere om prisimpulsene
4.3 Risikovurderinger
4.1 Prisimpulser
Inflasjonen er fortsatt svært lav, men har økt noe de siste månedene. Norges Banks styringsrente er satt ned til 1,75 prosent. Kronekursen, målt mot et gjennomsnitt av valutaene til de 44 landene vi importerer mest fra, har svekket seg med om lag 10 prosent siden begynnelsen av 2003.
I Inflasjonsrapport 1/04, som ble publisert i mars, anslo vi at prisstigningen ville komme opp til inflasjonsmålet på 2½ prosent i løpet av våren 2006. Siden begynnelsen av mars har kronekursen styrket seg med om lag 3 prosent. Terminkursen tyder nå på forventninger om at kronekursen vil bli liggende om lag på dagens nivå i årene fremover, se figur 4.1. Samtidig har markedsaktørene justert opp sine renteforventninger, se figur 4.2. Dersom vi legger denne utviklingen til grunn for renten og valutakursen, er det utsikter til at inflasjonen vil holde seg lavere enn inflasjonsmålet fram til sommeren 2007.
Figur 4.1 Figur 4.2
Inflasjonen i Norge holdes nede av lave, og til dels negative, prisimpulser fra utlandet. Prisveksten på internasjonalt handlede varer målt ved andre lands eksportpriser har tatt seg opp, men er fortsatt lav. I tillegg kommer en stadig større andel av vår import av konsumvarer fra lavkostland i Asia og Sentral-Europa. Det demper virkningen på inflasjonen av at kronekursen er blitt svakere det siste halvannet året.
Prisstigningen på norskproduserte varer og tjenester holdes nede av sterk konkurranse. Det har gitt press på fortjenestemarginene. Mange bedrifter har gjennomført kostnadsreduserende tiltak, slik at produktiviteten har økt. Lønnsveksten har avtatt. Det er tegn til at norsk økonomi kan tåle høy vekst den nærmeste tiden uten at pris- og lønnsveksten tiltar vesentlig.
Prisstigningen anslås likevel å ta seg opp i tiden fremover. Svekkelsen av kronen gjennom 2003 vil gi økte priser på importerte konsumvarer. Justert for sesongvariasjoner, anslås veksten i KPI-JAE fra måned til måned å bli positiv de kommende månedene, se figur 4.3. Målt fra samme måned året før vil veksten i KPI-JAE øke nokså raskt fram mot årsskiftet, se figur 4.4.
Figur 4.3 Figur 4.4
Etter anslagene vil inflasjonen fortsette å øke i årene fra 2005 til 2007, men i en langsommere takt. Andre drivkrefter enn valutakursen vil trekke prisstigningen opp. Etterspørselen i norsk økonomi anslås å holde seg høy. Det ventes etter hvert å føre til at flere ressurser tas i bruk. Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil gi lavere ledighet. Da er det utsikter til noe høyere lønnsvekst. Produksjonsgapet vil etter hvert bli svakt positivt.
Økte råvarepriser trekker i retning av høyere importerte prisimpulser fremover. Utsiktene for lønnsveksten internasjonalt peker derimot mot en vedvarende moderat prisutvikling. Vridningen av importen mot lavkostland trekker ned prisene på de konsumvarene vi importerer. Vi venter at denne utviklingen fortsetter de nærmeste årene. Mot slutten av prognoseperioden legger vi til grunn at de internasjonale prisimpulsene normaliseres.
Styrkingen av kronekursen siden mars i år vil etter hvert dempe prisveksten på importerte konsumvarer. Med forutsetningen som er lagt til grunn for kronekursen, anslås prisene på disse varene å holde seg om lag uendret i 2005 og 2006, se figur 4.4. Etter hvert vil virkningen av kronestyrkingen siden mars avta. Da anslås høyere internasjonale prisimpulser å føre til høyere prisvekst på importerte konsumvarer.
Figur 4.4
Oljeprisen har vært høy over lengre tid. Siden årsskiftet har den steget med om lag 15 prosent. Den direkte virkningen av oljeprisen på prisveksten måles ikke i KPI-JAE som er uten energipriser. Indirekte effekter, som for eksempel økte kostnader til drivstoff i transportnæringen, vil likevel gi en viss positiv impuls til prisveksten.
Med de forutsetningene vi har lagt til grunn for utviklingen i renten og kronekursen, anslås veksten i KPI-JAE å ta seg nokså langsomt opp i årene fra 2005 til 2007. Først mot slutten av prognoseperioden er det utsikter til at prisstigningen kommer opp til inflasjonsmålet.
Utviklingen i konsumprisindeksen inkludert avgifter og energi (KPI) har vært preget av de store variasjonene i elektrisitetsprisene siden inngangen av fjoråret, se figur 4.5. Denne effekten er nå i stor grad faset ut, og KPI-veksten har tatt seg opp. Den siste tiden har økte oljepriser bidratt til høyere bensinpriser. Denne utviklingen gir utsikter til at KPI vil øke noe raskere enn KPI-JAE den nærmeste tiden. Utover i prognoseperioden er det lagt til grunn at de to indeksene vokser i samme takt.
Figur 4.5
4.2 Nærmere om prisimpulsene
Lave, men økende internasjonale prisimpulser
Den lave prisveksten på importerte konsumvarer har vart ved siden midten av 1990-tallet. I denne perioden har prisveksten på disse varene vært betydelig lavere enn veksten i samlet KPI, se figur 4.6. Utviklingen kan i hovedsak forklares av lave prisimpulser fra utlandet. Lav vekst i kostnadene knyttet til distribusjon og salg av varene i Norge har trolig også bidratt. De siste to årene har kronestyrkingen i 2002 dempet prisveksten ytterligere.
Figur 4.6
De internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi, slik vi måler dem, har vært negative de siste årene. Målt i utenlandsk valuta falt prisene på konsumvarer som importeres til Norge anslagsvis med 1½ prosent i fjor.
De internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi ventes å ta seg gradvis opp i årene fremover. Anslagene er basert på at veksten i eksportprisene hos våre handelspartnere tiltar. Produsentprisene har begynt å øke internasjonalt, mye som følge av høyere priser på olje og andre råvarer. Etter hvert anslår vi at noe høyere kapasitetsutnytting også vil bidra til økt inflasjon ute. Virkningen på importprisene til Norge blir dempet av at importvridningen mot lavkostland anslås å fortsette. Det er trolig et potensial for videre vekst i importandelene fra Kina og land i Sentral-Europa med lave kostnadsnivåer. Denne vridningen har de siste årene bidratt til fallende forbrukerpriser på klær og sko, se figur 4.7.
Figur 4.7
Vi antar at det internasjonale prisfallet på varer innen IT og telekommunikasjon samt i lyd- og bildebransjen vil fortsette de nærmeste par årene. I Norge har prisene på lyd- og bildeutstyr falt med 5,5 prosent per år i gjennomsnitt siden midten av 1990-tallet. Forbrukerprisene på slike varer har også falt i andre land. Utviklingen skyldes trolig høy produktivitetsvekst og sterk internasjonal konkurranse.
I anslagene har vi lagt til grunn at prisfallet på klær, sko og lyd- og bildeutstyr vil fortsette de kommende to årene. Vi har imidlertid få holdepunkter for å vente at denne utviklingen vil vare ved på lang sikt. Prisene på disse varene anslås derfor å vokse mer i takt med prisene på andre konsumvarer vi importerer mot slutten av prognoseperioden. De samlede prisimpulsene fra utlandet ventes å ta seg opp til ¾ prosent i 2007, se figur 4.8.
Figur 4.8
Prisene på importerte konsumvarer i KPI-JAE påvirkes også av innenlandske forhold. I gjennomsnitt utgjør varekostnaden anslagsvis om lag halvparten av prisen på importerte konsumvarer. Den resterende delen av prisen forbrukerne betaler består i hovedsak av kostnader knyttet til salg og distribusjon i Norge. Disse kostnadene har trolig vokst lite de siste årene, blant annet som følge av sterk produktivitetsvekst i varehandelen. I mange bransjer har sammenslåinger og kjedesamarbeid gitt lavere innkjøpskostnader og bedre utnytting av stordriftsfordeler i logistikk og lagerhold.
I anslagene legger vi til grunn at den innenlandske kostnadsveksten etter hvert vil normaliseres. En mer normal produktivitetsutvikling i varehandelen vil bidra til at utsalgsprisene på de konsumvarene vi importerer tar seg opp.
Valutakursutviklingen vil bringe prisveksten opp
Fram til neste vår venter vi at tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer vil øke raskt som følge av svekkelsen av kronekursen i fjor. Endringer i kronekursen kommer relativt fort til syne i importprisene slik de måles i utenrikshandelsstatistikken, se figur 4.9. Som følge av svekkelsen av kronen gjennom 2003, har disse prisene økt siden i fjor sommer. Erfaringsmessig slår endringer i valutakursen ut i importprisene om lag et halvt år tidligere enn i konsumprisene. Det var derfor ventet at prisfallet på importerte konsumvarer ville bli gradvis mindre fra begynnelsen av 2004. Utviklingen i valutakursen gjennom fjoråret trekker i retning av at prisene på importerte konsumvarer fortsetter å øke gjennom 2004.
Figur 4.9
Med den valutakursutviklingen som lå til grunn for analysene i Inflasjonsrapport 1/04, anslo vi at valutakursen ville gi et vesentlig positivt bidrag til konsumprisveksten i 2005 og 2006. Målt ved den importveide indeksen I-44, er kronen om lag 3 prosent sterkere enn i begynnelsen av mars i år. Terminkursen innebærer at kronen blir liggende rundt dagens nivå i årene fremover. Endringen i kronekursen fører isolert sett til at prisene på importerte konsumvarer vil øke mindre i årene fremover enn vi så for oss i mars, se figur 4.10.
Figur 4.10
Økt konkurranse demper inflasjonen
Veksten i norsk økonomi har økt. Vi anslår at produksjonsgapet blir svakt negativt i år, men lukkes fram mot 2005. Normalt vil kostnadene øke igjen når den ledige kapasiteten bygges ned. Konkurransen er imidlertid skjerpet i flere næringer som følge av nyetableringer og endringer i rammebetingelser. Veksten i lønnskostnadene per produsert enhet har falt det siste året, se figur 4.11. Det har bidratt til å trekke prisveksten på norskproduserte varer og tjenester ned. Vi har lagt til grunn at økt konkurranse og rasjonalisering gir sterkere vekst i produksjonspotensialet i år enn normalt. En slik utvikling vil bidra til fortsatt lavt prispress på norskproduserte varer og tjenester en tid fremover. Fra 2005 legger vil til grunn at produksjonspotensialet vokser mer på linje med historiske erfaringer.
Figur 4.11
Inflasjonsforventningene på lang sikt avviker ikke vesentlig fra inflasjonsmålet
Konsumprisveksten har vært lavere enn inflasjonsmålet siden sommeren 2002. Prisstigningen er nå svært lav. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i denne rapporten, vil det ta noe tid før prisveksten kommer opp til inflasjonsmålet. Hvis inflasjonen blir liggende under målet i lengre tid, er det fare for at inflasjonsforventningene får feste på et for lavt nivå. Det kan i seg selv gjøre det mer krevende å bringe inflasjonen tilbake til målet.
Inflasjonsforventninger kan måles på ulike måter. I TNS Gallups forventningsundersøkelse blir ulike aktører spurt om deres inflasjonsforventninger på 1, 2 og 5 års sikt. Undersøkelsene tyder på at inflasjonsforventningene fortsatt er godt forankret rundt inflasjonsmålet på lang sikt, se figur 4.12. På kortere sikt venter aktørene i økonomien at inflasjonen vil være noe lavere enn inflasjonsmålet på 2½ prosent. I 2. kvartal i år ventet både ekspertpanelet og partene i arbeidslivet som deltar i undersøkelsen, at konsumprisveksten vil ligge under 2 prosent på 1 års sikt. På 2 års sikt venter de at konsumprisveksten vil øke noe, men fremdeles ikke komme helt opp til inflasjonsmålet, se figur 4.13. Se egen utdyping på side 48 for en nærmere drøfting av inflasjonsforventningene internasjonalt og i Norge.
Figur 4.12 Figur 4.13
Lav inflasjon demper lønnsveksten
Lønnsveksten har kommet ned, etter å ha vært høy i en årrekke. Resultatene fra de områdene som er ferdigforhandlet i årets lønnsoppgjør trekker i retning av at årslønnsveksten i år blir om lag 3¾ prosent i gjennomsnitt for alle grupper.
Høyere vekst i norsk økonomi tilsier et noe strammere arbeidsmarked fremover. Det slår normalt ut i økte lønnskrav. Forventninger om fortsatt lav inflasjon kan virke motsatt. I årets lønnsoppgjør la partene trolig til grunn at konsumprisveksten fra 2003 til 2004 ville bli lavere enn inflasjonsmålet. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslo før lønnsoppgjøret at KPI-veksten i år ville bli 1 prosent. Disse forventingene bidro trolig til å holde de nominelle tilleggene nede. Med de forutsetningene om rente og kronekurs som er lagt til grunn i denne rapporten, er det utsikter til at prisveksten vil ligge under inflasjonsmålet både i 2005 og 2006. En slik utvikling vil trolig gi lavere lønnstillegg enn i en situasjon der inflasjonen forventes å være nær 2½ prosent.
Neste år anslås arbeidsledigheten målt ved AKU å falle til 4 prosent. Økningen i årslønnen anslås til 4½ prosent, se figur 4.14. Arbeidsledigheten ventes å holde seg stabil på 4 prosent i 2006 og 2007. Likevel anslås lønnsveksten å bli noe høyere i disse årene, som følge av forventninger om høyere inflasjon.
Figur 4.14
Anslagene innebærer at konsumentenes reallønn vil øke nokså mye, se figur 4.15. Den lave prisveksten på importerte konsumvarer holder KPI-veksten nede og skaper rom for at konsumentenes reallønn kan vokse mye samtidig som lønnsomheten i bedriftene holdes oppe. Prisene norske bedrifter får for sine varer og tjenester anslås å øke mer enn samlet KPI. Sett i forhold til prisveksten på norske bedrifters produkter, er lønnsveksten vesentlig lavere og mer i tråd med den anslåtte utviklingen i produktiviteten.
Figur 4.15
I forbindelse med lønnsoppgjøret i år har Regjeringen uttrykt at det i løpet av året vil fremmes forslag om obligatorisk tjenestepensjon med visse minimumsstandarder for alle lønnsmottakere som ikke allerede har bedre ordninger. Virkningen på bedriftenes kostnader er usikker. En innføring av tjenestepensjon som ikke motsvares av lavere lønnstillegg, vil kunne gi en vekst i arbeidskostnadene som er høyere enn vi anslår.
4.3 Risikovurderinger
Våre fremskrivninger av prisveksten er basert på forutsetninger om terminrente og terminkurs, våre anslag for innenlandsk pris- og kostnadsutvikling og internasjonale prisimpulser. Det er vesentlig usikkerhet knyttet til disse forholdene. Det er også usikkerhet knyttet til våre analyser av sammenhengene i økonomien. Samlet sett vurderer vi usikkerheten rundt inflasjonsanslagene som balansert. Figur 4.16 illustrerer usikkerheten rundt anslagene for inflasjonen beregnet ut fra historiske avvik mellom anslag og faktisk utvikling i KPI-JAE.
Figur 4.16
Kronekursen har svingt vesentlig de siste årene og bidratt til svingninger i inflasjonen og i inflasjonsanslagene. Styrkingen av kronekursen siden Inflasjonsrapport 1/04 ble ferdigstilt i mars, er den viktigste årsaken til at inflasjonen fremover nå anslås lavere. I perioden siden begynnelsen av mars har det vært vesentlige endringer i kronekursen, se figur 4.17. Kursforventningene fremover, slik de kommer til uttrykk i terminkursen, har også variert mye. Disse svingningene kan ha sammenheng med endringer i den forventede renteforskjellen mellom Norge og handelspartnerne, men andre forhold, som endringer i oljeprisen, har trolig også bidratt.
Figur 4.17
Anslagene for inflasjonen er følsomme for endringer i kronekursen. Dersom kronekursen utvikler seg annerledes enn forutsatt i denne rapporten, vil det påvirke utsiktene for inflasjonen. Dersom verdien av kronen faller tilbake mot nivået den hadde i begynnelsen av mars, vil det være utsikter til at inflasjonen kommer raskere tilbake til målet enn anslått i denne rapporten. Tilsvarende vil en videre styrking av kursen trekke i retning av lavere inflasjon enn anslått gjennom prognoseperioden.
Det beregnede gjennomslaget fra kronekursen til konsumprisene er også usikkert. Blant annet har vi nokså kort erfaring med hvordan aktørene setter sine priser når pengepolitikken er innrettet mot inflasjonsstyring.
Lettelsene i pengepolitikken som er gjennomført siden desember 2002, er betydelige. Erfaringene med så store og raske lettelser i pengepolitikken og et så lavt nominelt rentenivå er begrenset. Dersom anslagene undervurderer virkningen stimulansene har på den samlede etterspørselen, kan kapasitetsutnyttingen øke raskere. Det kan da oppstå knapphet på arbeidskraft tidligere enn vi har lagt til grunn, slik at lønnsveksten blir høyere enn anslått.
På den annen side kan det i lønnsforhandlingene bli lagt større vekt på industriens konkurranseevne og den lave prisveksten enn vi har lagt til grunn. Da kan lønnsveksten bli lavere enn anslått.
Anslagene for utviklingen i produksjonspotensialet er usikre. Dersom produksjonspotensialet vokser mindre enn vi legger til grunn, kan prisveksten øke mer enn anslått. På den annen side kan den høye veksten i produksjonspotensialet fortsette i flere år fremover. Det vil gi grunnlag for at produksjonen kan bli høyere uten at lønns- og prisveksten tiltar.
Den internasjonale konjunkturoppgangen synes å ha fått sterkere feste. Oppgangen internasjonalt kan føre til høyere inflasjon ute enn antatt. Det vil kunne gi høyere prisimpulser fra våre handelspartnere. Etterspørselen etter norske eksportvarer kan også øke mer enn anslått.
Den markerte prisøkningen på olje og en del andre råvarer skyldes dels spesielle faktorer som uro i Midtøsten, men er også en følge av økt etterspørsel. Prisimpulsene utenfra kan bli sterkere enn antatt dersom prisoppgangen på olje og andre råvarer varer ved.
Kinesiske myndigheter har i år iverksatt tiltak for å dempe den økonomiske veksten og unngå overoppheting av økonomien. Dersom veksten i Kina bremser kraftig opp, kan det bidra til lavere etterspørsel og lavere råvarepriser. Dette kan bidra til lavere inflasjon også i Norge. Det er også mulig at vridningene av vår import mot lavkostland blir mer omfattende enn lagt til grunn, slik at importprisene ikke tar seg opp i tråd med våre anslag.