Norges Banks anslag på produksjonsgapet
Utdyping:
Produksjonsgapet er forskjellen mellom faktisk produksjon og det nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon over tid. Nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon kalles ofte potensiell produksjon.1 Potensiell produksjon – og dermed også produksjonsgapet – kan ikke observeres og må anslås.
Den potensielle produksjonen vil over tid vokse i tråd med produktivitetsveksten, utviklingen i arbeidsstyrken og andre forhold som påvirker produksjonsmulighetene i økonomien. I prin-sippet kan potensiell produksjon endres brått, for eksempel som følge av skift i arbeidstilbudet eller produktiviteten. Enkelte skift kan være enkle å identifisere, som arbeidstidsforkortelsen i 1987 og ferieutvidelsene i 2001 og 2002, men de fleste endringer i potensiell produksjon er vanskelige å anslå. Det en ofte gjør i praksis er derfor å anslå den trendmessige utviklingen i produksjonen, noe som innebærer en viss ”glatting” av potensiell produksjon.
Produksjonsgapet som omtales i inflasjons-rapportene representerer Norges Banks samlede vurdering av ressursutnyttelsen i norsk økonomi. Utgangspunktet for vurderingene er en teknisk beregning av trenden i BNP for Fastlands-Norge basert på årstall. En slik trend kan beregnes på mange måter. Norges Bank benytter et Hodrick-Prescott filter (HP-filter), se utdypning i Inflasjonsrapport 1/03. HP-metoden forutsetter at en kan dekomponere en tidsserie i en trendkomponent og en syklisk komponent. Ved bruk av metoden må en velge en parameter som måler omfanget av variasjon i den trendmessige produksjonen – det vil si hvor glatt trenden skal være. Slik Norges Bank bruker metoden tillater den gradvise endringer i den trendmessige produksjonen. Kortsiktige fluktuasjoner antas å gjenspeile sykliske variasjoner i etterspørselen og slår ikke ut i den beregnede trendveksten.
De rent tekniske beregningene danner bare et utgangspunkt for Norges Banks anslag på produksjonsgapet. Vi justerer HP-beregningene i lys av informasjon om forhold som påvirker tilbudssiden i norsk økonomi. Blant annet har vi korrigert for utvidelse av ferie og anslåtte endringer i den underliggende produktivitetsveksten. Slike forhold slår umiddelbart ut i den potensielle produksjonen, men slår bare gradvis ut i estimatet for potensiell produksjon ved mekanisk bruk av HP-filteret. For 2004 har vi oppjustert trendveksten fra 2½ prosent til 3 prosent som følge av at den underliggende produktivitetsveksten synes å være sterkere enn normalt.
Beregninger basert på kvartalstall kan i prinsippet gi bedre informasjon om konjunkturomslag enn beregninger basert på årstall. Kvartalstallene for BNP er imidlertid relativt variable, også når en korrigerer for sesongvariasjon. Figur 1 viser Norges Banks anslag på produksjonsgapet sammen med en beregning basert på HP-filteret og sesongjusterte kvartalstall.2 Konjunkturbevegelsene og –utslagene er relativt like, men kvartalstallene svinger mye fra ett kvartal til det neste.
Figur 1
Vi vurderer utviklingen i det beregnede produksjonsgapet mot andre indikatorer for ressursutnyttelsen i økonomien, se utdyping i Inflasjonsrapport 3/03. Slike sentrale indikatorer omfatter lønnsveksten, yrkes- og sysselsettingsfrekvensene og arbeidsledigheten. Lønnsveksten kan være en indikator for hvordan partene i arbeidslivet vurderer sysselsettingen og knappheten på arbeidskraft. Figur 2 viser produksjonsgapet sammen med et lønnsgap. Lønnsgapet er beregnet som differansen mellom veksten i timelønnskostnader i industrien i Norge og blant handelspartnerne fram til og med 2000. Deretter er lønnsgapet definert som lønnsvekst i industrien som avvik fra 4,5 prosent. Lønnsgapet samsvarer godt med produksjonsgapet. Figur 3 viser et sysselsettingsgap basert på sysselsettings-frekvensen.3 Også dette gapet er sterkt korrelert med produksjonsgapet.
Figur 2 Figur 3
Samlet viser beregningene at ressursutnyttelsen i norsk økonomi har avtatt fra et høyt nivå. Den er nå på linje med eller litt lavere enn nivået i årene 1995-97, før kostnadsveksten tiltok. Norges Bank anslår nå produksjonsgapet til -¾ prosent i 2003 og -¼ prosent i 2004.
Det finnes et stort antall andre tekniske metoder enn HP-filteret for å beregne produksjonsgapet. Norges Bank arbeider med flere av disse metodene.4 Figur 4 og 5 viser Norges Banks anslag på produksjonsgapet og beregninger basert på følgende metoder:
- Band-pass filteret5. Dette filteret antar at en økonomisk tidsserie kan dekomponeres i langsiktige bevegelser (trendvekst), mellomlangsiktige bevegelser (konjunktursykler) og helt kortsiktige svingninger som sesongvariasjon og tilfeldige bevegelser. Filteret fjerner de langsiktige og de helt kortsiktige bevegelsene i dataserien, slik at konjunkturbevegelsene blir rendyrket.
- Uobserverte komponenters metode6 (”unobserved components” – UC). Metoden tar utgangspunkt i en statistisk modell for trendkomponenten, den sykliske komponenten, sesongkomponenten (hvis en benytter kvartalstall) og tilfeldige bevegelser. Komponentene estimeres med Kalman-filteret. Modellen bestemmer dermed hvor glatt trenden skal være. HP-filteret kan betraktes som et spesialtilfelle av denne metoden.
- Produktfunksjonsmetoden7. Med denne metoden beregnes trendmessig produksjon som en funksjon av trendmessig utvikling i arbeidskraft, kapital og total faktorproduktivitet. Figur 4 viser OECDs anslag på produksjonsgapet basert på denne metoden.
Figur 4 Figur 5
De alternative beregningene viser de samme hovedbevegelsene i konjunkturforløpet som Norges Banks anslag på produksjonsgapet.8 Konjunkturutslagene er imidlertid noe forskjellige. Beregningene basert på UC-metoden og Band-pass filteret antyder at ressursutnyttelsen i norsk økonomi var lavere i 2003 enn på begynnelsen av 1990-tallet. Dette har ikke støtte i andre indikatorer for ressursutnyttelsen.
Norges Bank arbeider med å videreutvikle beregningene av produksjonsgapet. Vi arbeider blant annet med å utvikle mer omfattende modeller hvor informasjon om produksjonsutviklingen suppleres med informasjon om prisstigning og sysselsetting. Dette kan gi en bedre forankring av det beregnede produksjonsgapet i forhold til andre indikatorer for ressursutnyttelsen. Det kan være spesielt nyttig mot slutten av perioden, hvor usikkerheten knyttet til HP-beregningene er størst. Slike metoder vil også gjøre det lettere å skille mellom tilbudsside- og etterspørselsjokk.
Vurderingene av produksjonsgapet i økonomien vil alltid være usikre, og må bygge på betydelig innslag av skjønn selv om metodegrunnlaget forbedres. Norges Bank legger vekt på å informere om metodene som benyttes og om det skjønnet som utøves.
Referanser
Baxter, M. og R. King (1999): “Measuring business cycles: approximate Band-pass filters for economic time series”. Review of Economics and Statistics 81, s. 575-593.
Bernhardsen, T., Ø. Eitrheim, A. S. Jore og Ø. Røisland (2004): “Real time data for Norway: challenges for monetary policy”. Bundesbank Discussion Paper Series, utkommer i løpet av høsten 2004. Artikkelen er også tilgjengelig på Norges Banks internettsider, www.norges-bank.no.
Bjørnland, H. (2000): “Detrending methods and stylized facts of business cycles in Norway - an international comparision”. Empirical Economics 25, 369-392.
Bjørnland, H. (2002): “Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?”. Plenumsforedrag holdt på det 24. forskermøtet for økonomer, 7. januar 2002. (http://folk.uio.no/hildecb/cycles.pdf).
Gali, J. (2002): “New perspectives on monetary policy, inflation and the business cycle”. Discussion paper no. 3210, Centre for Economic Policy Research (CEPR). (http://www.enpc.fr/ceras/thoenig/GALI.pdf).
Harvey, A. C. og A. Jaeger (1993): “De-trending, stylized facts and the business cycle”. Journal of Applied Econometrics 8, 231-247.
Frøyland, E. og R. Nymoen (2000): ”Produksjonsgapet i norsk økonomi – ulike metoder, samme svar?”. Penger og kreditt 1/2000, s. 22-28.
Giorno, C., P. Richardson, D. Roseveara og P. van den Nord (1995): ”Estimating potential output, output gaps and structural budget balances”. Working Papers no. 152, OECD
Fotnoter