Sammendrag
Den økonomiske veksten har tatt seg opp i USA og en del asiatiske
land. I landene i euroområdet er veksten lav, men det er nå tegn
til at bunnen kan være nådd. Verdensøkonomien synes imidlertid
sårbar for nye forstyrrelser.
I Norge har kapasitetsutnyttelsen i fastlandsøkonomien falt og er
nå på nivå med årene 1995-1997, før kostnadsstigningen
tiltok. Produksjonsgapet, slik vi har beregnet det, er igjen lukket, se figur
1. Lønnsveksten har samtidig kommet ned på et mer opprettholdbart
nivå.
Figur 1
Renten er satt ned siden forrige inflasjonsrapport, og realrenten er nå
lav. Kronekursen har kommet tilbake til nivået på midten av 1990-tallet.
Pengepolitikken stimulerer veksten i norsk økonomi.
Foreløpige tall tyder på at den samlede produksjonen i Fastlands-Norge
økte i 2. kvartal. Det er god vekst i det private forbruket, og husholdningene
er mer optimistiske enn tidligere i år. Sterk vekst i inntektene, lav
prisvekst på konsumvarer og redusert rente gir grunnlag for høy
vekst i husholdningenes forbruk fremover. Fallet i sysselsettingen kan se
ut til å ha avtatt. Forventningsundersøkelser og informasjon
fra Norges Banks regionale nettverk tyder på at aktiviteten i store
deler av næringslivet fortsatt er lav, men at utsiktene vurderes som
noe bedre.
Det kan ta tid før økt etterspørsel og produksjon gir
vesentlige utslag i sysselsettingen og investeringene. Næringslivet
bærer med seg virkningene av at lønnskostnadene har økt
kraftig over flere år. Samtidig er det fortsatt ledig kapasitet i en
del bransjer. Trolig kan bedriftene i noen grad møte økt etterspørsel
med eksisterende kapasitet. Det er imidlertid grunn til å vente at høyere
etterspørsel etter hvert vil føre til ny vekst i sysselsettingen
og i investeringene. I offentlig sektor kan lavere lønnsvekst gi grunnlag
for høyere sysselsetting, siden en mindre del av veksten i utgiftene
går med til å dekke høyere lønninger.
I denne rapporten presenteres anslag basert på at renten følger
terminrentene i markedet, og at kronen utvikler seg i tråd med terminkursen.
Terminrentene innebærer at den kortsiktige pengemarkedsrenten vil holde
seg nokså lav det nærmeste året. Etter hvert øker
terminrentene gradvis, i det vesentlige parallelt med økningen i rentene
hos våre handelspartnere. Forutsetningen innebærer at den kortsiktige
pengemarkedsrenten, som normalt er noe høyere enn foliorenten, vil
holde seg rundt 3 prosent fram til midten av neste år, og øke
til 3¾ prosent mot slutten av året. På to års sikt,
fram mot slutten av 2005, er terminrenten 4½ prosent.
Kronekursen er forutsatt å utvikle seg i tråd med terminvalutakursen,
som avspeiler utviklingen i rentedifferansen mellom Norge og utlandet. Det
innebærer en moderat svekkelse av kronekursen gjennom prognoseperioden.
Ved utgangen av 2005 er kronen om lag 1 prosent svakere enn gjennomsnittet
for de siste tre månedene.
Den underliggende prisveksten er lav og vil være lav en tid fremover,
se figur 1. Den utviklingen som er lagt til grunn for rente- og valutakursutviklingen,
bidrar til at prisveksten etter hvert bringes tilbake mot inflasjonsmålet
på 2½ prosent. Rentereduksjonene har redusert renteforskjellen
mellom Norge og utlandet. Målt ved den importveide indeksen (I-44) har
kronen svekket seg med 9 prosent siden årsskiftet. Prisveksten ventes
å ta seg opp som følge av fallet i kronekursen.
Høyere aktivitetsvekst i norsk økonomi vil etter hvert også
bidra til å trekke inflasjonen opp. De pengepolitiske lettelsene vil
i første omgang stimulere det private forbruket. Det vil gi økt
aktivitet i næringer som selger varer og tjenester til husholdningene.
Når den internasjonale etterspørselen etter hvert tar seg opp,
og den ledige kapasiteten i tjenesteytende næringer er bygget tilstrekkelig
ned, vil etterspørselen etter arbeidskraft kunne stige i flere deler
av økonomien. Arbeidsledigheten anslås etter hvert å komme
noe ned igjen.
Stigningen i prisene målt i utenlandsk valuta på de varene vi
importerer, ventes å ta seg opp etter hvert som oppgangen i internasjonal
økonomi får feste. Også økt aktivitet i norsk økonomi
og et ytterligere fall i verdien av kronen vil bidra til at prisveksten anslås
å nå opp til inflasjonsmålet om to år. Det er deretter
utsikter til at prisveksten vil bli liggende om lag på inflasjonsmålet,
se figur 2.
Figur 2