3 De økonomiske utsiktene i Norge
Etter en langvarig høykonjunktur stoppet veksten i norsk økonomi opp sist vinter. Kapasitetsutnyttingen har falt, se figur 3.1. Lønnsveksten i år ser ut til å bli vesentlig lavere enn i fjor. Prisstigningen er lav.
Figur 3.1
Siden desember i fjor er renten satt ned med i alt 4,5 prosentpoeng. Kronekursen har svekket seg med om lag 9 prosent siden årsskiftet. Sammen med et oppsving i internasjonal økonomi vil disse stimulansene bidra til høyere vekst i etterspørsel og produksjon fremover. Lettelsene i pengepolitikken har vært større og har kommet raskere enn det vi har erfaring med. Det er usikkert hvordan aktørene i økonomien tilpasser seg en så lav realrente som vi har nå.
Anslagene for utviklingen i årene fremover er betinget av hva vi legger til grunn om renten og valutakursen. I denne rapporten presenteres anslag basert på at renten følger terminrentene i markedet og at kronen utvikler seg i tråd med terminkursen. Terminrentene innebærer at den kortsiktige pengemarkedsrenten vil holde seg nokså lav det nærmeste året. Etter hvert øker terminrentene gradvis, i det vesentlige parallelt med økningen i rentene hos våre handelspartnere. Forutsetningen innebærer at den kortsiktige pengemarkedsrenten, som normalt er noe høyere enn foliorenten, vil holde seg rundt 3 prosent fram til midten av neste år, og øke til 3¾ prosent mot slutten av året. På to års sikt, fram mot slutten av 2005, er terminrenten 4½ prosent, se figur 3.2. Kronekursen er forutsatt å utvikle seg i tråd med terminvalutakursen, som avspeiler utviklingen i rentedifferansen mellom Norge og utlandet. Det innebærer en moderat svekkelse av kronekursen gjennom prognoseperioden, se figur 3.3. Ved utgangen av 2005 er kronen om lag 1 prosent svakere enn gjennomsnittet for de siste tre månedene. Se egen utdyping om valg av forutsetning for valutakursen.
Figur 3.2 Figur 3.3
Den markerte rentenedgangen vi har bak oss, ventes å stimulere det private forbruket. I næringer som leverer varer og tjenester til private husholdninger er det utsikter til relativt høy vekst. I andre deler av næringslivet er aktiviteten lav. I den konkurranseutsatte industrien dempes utsiktene til ny vekst av den sterke kostnadsøkningen de siste årene og lav etterspørselsvekst i viktige eksportmarkeder.
Mange tjenesteytende næringer har ledig kapasitet og merker sviktende etterspørsel fra industrien. Investeringene har falt. Økt konkurranse har i mange bransjer begrenset muligheten for å velte kostnadsveksten over i økte priser. I stedet har oppmerksomheten vært rettet mot å redusere kostnadene. Denne utviklingen antas å fortsette i tiden fremover og vil dempe veksten i sysselsettingen og investeringene. Mot slutten av prognoseperioden anslås imidlertid investeringene i bedriftene i Fastlands-Norge å ta seg opp og utgjøre en større del av den samlede etterspørselen.
I statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen å øke utgiftene med 5,4 prosent, eller noe mer enn den anslåtte trendveksten i verdien av BNP for Fastlands-Norge. Det reelle skatte- og avgiftsnivået holdes om lag uendret. Anslaget for veksten i offentlig konsum i 2003 er justert opp. For 2003 og 2004 sett under ett gir finanspolitikken trolig en viss stimulans til aktiviteten i norsk økonomi.
Samlet sett anslår vi veksten i BNP for Fastlands-Norge til ¾ prosent inneværende år1. Veksten var om lag null i første halvår, men anslås å ta seg opp i annet halvår og forbli høy i 2004. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 3 prosent neste år og til 2¾ prosent i 2005, se tabell 3.1. I 2006 ventes BNP for Fastlands-Norge å vokse i underkant av trendveksten som vi anslår til 2½ prosent. Denne utviklingen i samlet produksjon vil føre til at produksjonsgapet, slik vi beregner det, blir svakt positivt neste år og i 2005 og 2006.
Tabell 3.1
Husholdningenes forbruk holder veksten oppe
Etterspørselen fra husholdningene blir trolig den viktigste drivkraften i norsk økonomi fremover. Det er utsikter til sterk vekst i det private forbruket. Realinntektsveksten er fortsatt høy, selv om den ventes å bli noe lavere enn i de seneste årene. Husholdningenes rentebærende gjeld er vesentlig større enn deres rentebærende fordringer. Rentereduksjonene siden desember i fjor bidrar til å redusere husholdningenes utgifter. I tillegg vil lavere realrente erfaringsmessig føre til redusert sparing i husholdningene. De langsiktige rentene er også historisk sett lave og gjør det mulig for husholdningene å binde fast lånerenten på et relativt lavt nivå for flere år fremover.
Utsiktene til sterk vekst i konsumet fremover understøttes av økt optimisme i husholdningene. I følge TNS Gallups forventningsundersøkelse for 3. kvartal i år har tiltroen til utviklingen i landets økonomi tatt seg kraftig opp fra et lavt nivå tidligere i år, se figur 3.4. Samtidig ser et stort flertall av husholdningene positivt på utviklingen i egen økonomi. Dette vurderes også som et godt tidspunkt å gjøre større innkjøp på.
Figur 3.4
Veksten i kreditt til husholdningene er fortsatt høy, og vesentlig høyere enn inntektsveksten, se figur 3.5. Den sterke veksten i husholdningenes bruttogjeld avspeiler trolig utviklingen i boligmarkedet de senere årene, se utdyping i Inflasjonsrapport 2/03. Veksten i boligprisene avtok gradvis fra høsten i fjor, og målt ved tolvmånedersrater falt prisene noe i vår. Renteendringer vil normalt påvirke boligmarkedet nokså raskt, og etter rentereduksjonene i vår og i sommer er det tegn til at både boligprisene og antallet omsatte boliger igjen øker noe. I tillegg tyder informasjon fra vårt regionale nettverk på at markedet for rehabilitering av boliger har tatt seg opp. Rentereduksjonene og økt aktivitet i boligmarkedet vil trolig føre til en oppgang i boliginvesteringene i årene fremover.
Figur 3.5
Spareraten i husholdningene anslås å falle neste år og holde seg lav i 2005. Lav konsumprisvekst neste år bidrar til å holde veksten i realinntektene oppe til tross for moderat vekst i sysselsettingen og i lønningene. I sum venter vi sterk vekst i det private forbruket de to kommende årene. Mot slutten av prognoseperioden venter vi at spareraten stabiliserer seg, og at veksten i det private forbruket avtar.
Moderat oppgang i bedriftenes investeringer
Utviklingen i bedriftene i Fastlands-Norge har vært preget av lav vekst i produksjonen, fall i investeringene og svekket lønnsomhet i mange næringer. Høye kostnader, ettervirkninger av overinvesteringer i en del næringer og lav vekst i flere av de viktigste eksportmarkedene har bidratt til denne utviklingen. For å øke avkastningen på den investerte kapitalen har bedriftene gjennomført tiltak for å redusere kostnadene, i første rekke gjennom å redusere bemanningen. Sysselsettingen har falt. Noen bedrifter har flyttet hele eller deler av produksjonen ut av landet. Lav investeringsetterspørsel kommer til uttrykk i at veksten i kreditt til ikke-finansielle foretak har falt til et svært lavt nivå, se figur 3.5.
Figur 3.5
Det er imidlertid noen positive impulser. Renten er lav, og aksjekursene har økt kraftig siden bunnen i februar i år. Kronekursen har svekket seg og er tilbake rundt nivået den hadde på midten av 1990-tallet. Det er tegn til oppgang internasjonalt, og råvareprisene har økt, se figur 3.6. Lønnsveksten ser ut til å avta. Med utgangspunkt i det høye kostnadsnivået og ledig kapasitet i flere sektorer venter vi likevel at det vil ta tid før sysselsettingen og investeringene tar seg opp i næringslivet. Samlet sett anslår vi at investe-ringsetterspørselen vil bidra lite til veksten i norsk økonomi neste år. Først i 2005 og 2006 er det utsikter til ny vekst.
Figur 3.6
Forventningsindikatoren for industrien i 2. kvartal indikerte fortsatt pessimisme, men det var visse tegn til bedring. Utsiktene for de ulike næringene varierer, avhengig av hvilket marked de er rettet mot. Høy vekst i det private forbruket gir utsikter til økt inntjening i bedrifter som selger til norske husholdninger. Dette vil bidra til vekst i varehandelen og tjenesteytende næringer rettet mot husholdninger. Industrinæringer som har en stor del av sin omsetning i det innenlandske markedet vil også bli påvirket av den økte etterspørselen fra husholdningene, selv om en stor del av den økte etterspørselen dekkes av import. I næringsmiddelindustrien ga industrilederne uttrykk for større optimisme enn i andre deler av industrien.
Industrinæringer som produserer innsatsvarer har så vidt begynt å merke økt internasjonal etterspørsel. Den siste tiden har blant annet eksporten av aluminium tatt seg opp. Store utvidelsesprosjekter innen produksjon av aluminium gir grunnlag for økt eksport både i år og neste år.
Industrinæringer som produserer investeringsvarer merker sterk konkurranse fra lavkostland. Samtidig er investeringsetterspørselen lav i Europa, som er det viktigste eksportmarkedet. Industrilederne i verkstedsindustrien har meldt om historisk lav kapasitetsutnytting og ordrebeholdning. Lav etterspørsel og kostnadsproblemer tilsier at investerings- og sysselsettingsveksten kan bli svakere i denne sektoren enn i industrien samlet sett. Utviklingen blir trolig særlig svak i verftsindustrien. Det er liten tilgang på ordrer for slike spesialskip som norske verft har konsentrert seg om. Ifølge Norges Banks regionale nettverk ser enkelte verft muligheter for flere kontrakter på litt lengre sikt, men aktivitetsnivået vil være svært lavt i høst og i vinter.
Oljeinvesteringene forventes å øke markert både i år og neste år, se figur 3.7. Investeringer i anlegg på land, som Snøhvit, Kårstø og Aukra, drar opp de samlede petroleumsinveste-ringene. Selv om importandelen for slike prosjekter er høy, vil det bidra til å holde aktiviteten i oljerelatert industri oppe. Vi venter at investeringene i petroleumssektoren vil nå en topp i 2004. Dagens lave leteaktivitet på norsk sokkel og nedtrapping av investeringene i landanlegg trekker i retning av at investeringene vil falle nokså markert når vi ser lenger fram. Markedet for drift og vedlikehold er derimot mer stabilt. Satsing på å holde produksjonen oppe i modne felt og opphugging av gamle plattformer gir også etterspørsel.
Figur 3.7
Den svake utviklingen i industrien har forsterket problemene i tjenesteytende næringer rettet mot bedriftsmarkedet. Blant annet har antall yrkesrelaterte hotellovernattinger gått ned, og inntektene fra yrkesrelaterte flyreiser har falt de siste to årene. I årene fram mot årtusenskiftet bygget mange tjenesteprodusenter opp kapasiteten betydelig, både i form av realkapital og antall ansatte, se figur 3.8. Sviktende etterspørsel har gitt betydelig overkapasitet i flere tjenesteytende bedrifter. Mange bedrifter har derfor sett det nødvendig å rasjonalisere driften. Det er nå tegn til bedring i lønnsomheten. Flere av de største selskapene innen privat tjenesteyting forbedret sine resultater i første halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk tyder også på positiv utvikling i lønnsomheten.
Figur 3.8
Flere forhold tilsier at det vil ta tid før bedring i lønnsomheten slår ut i nyansettelser og investeringer. Etter en periode med overkapasitet vil mange bedrifter være forsiktige med å øke kostnadene. Økt etterspørsel vil i noen grad kunne møtes innenfor eksisterende kapasitet, ved at veksten i produktiviteten øker. Informasjon fra det regionale nettverket tyder på at både varehandelen og annen tjenesteyting kan dekke økt etterspørsel uten å øke sysselsettingen. Vi venter likevel at høyere aktivitet vil føre til at sysselsettingsveksten i tjenesteytende næringer tar seg opp i løpet av neste år.
Mulighetene for investeringsvekst i tjenesteytende næringer begrenses av at det er svært mange ledige næringslokaler, særlig i det sentrale østlandsområdet. Leieprisene har falt, se figur 3.9 og 3.10. Igangsettingen av nye byggeprosjekter har gått ned. Næringslokaler utgjør en stor andel av investeringene i tjenesteytende næringer. Lavere rente vil isolert sett stimulere investeringsetterspørselen, men en vesentlig del av de tomme næringslokalene må trolig fylles opp før en kan vente ny vekst. Det tilsier at investeringene i næringsbygg først vil ta seg opp etter en periode med vekst i sysselsettingen. Vi venter at investeringene i tjenesteytende næringer først vil begynne å øke igjen fra 2005.
Figur 3.9 Figur 3.10
Stabil merbruk av oljeinntekter
Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet over tid skal svare til den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet. Samtidig skal finanspolitikken bidra til å jevne ut svingninger i produksjon og sysselsetting. Siden retningslinjene for budsjettpolitikken ble innført våren 2001, har handlingsrommet i budsjettpolitikken fremover blitt redusert. Anslaget på forventet realavkastning av petroleumsfondet er justert betydelig ned siden Revidert nasjonalbudsjett 2001. For 2010 er reduksjonen på 15 milliarder kroner. I tillegg viser tallene for de strukturelle underskuddene fra 2001 til 2003 at det ble brukt mer oljepenger enn det en mekanisk anvendelse av handlingsregelen tilsier. Budsjettopplegget for 2004 innebærer at merbruken av oljeinntekter vil være den samme som i 2003.
De siste årene har statsbudsjettets underliggende utgifter økt mer enn veksten i verdien av BNP for Fastlands-Norge, se figur 3.11. Den nominelle utgiftsveksten var særlig sterk i 2002, men falt markert i 2003. I statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen å øke utgiftene med 5,4 prosent, eller noe mer enn den anslåtte trendveksten i verdien av BNP for Fastlands-Norge.
Figur 3.11
Det reelle skatte- og avgiftsnivået holdes om lag uendret fra 2003 til 2004 etter å ha blitt redusert med til sammen 22 milliarder, eller 1,8 prosent av BNP for Fastlands-Norge, de to foregående årene.
Også når det korrigeres for konjunktursvingningene, har finanspolitikken stimulert den økonomiske aktiviteten. Dette kommer til uttrykk i at det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet har økt, se figur 3.12. Budsjettunderskuddet påvirkes imidlertid fra år til år av store engangstiltak som kan ha liten virkning på etterspørselen etter varer og tjenester. Ifølge Finansdepartementet bidro slike tiltak til en særskilt styrking av budsjettet i 20032. For 2003 og 2004 sett under ett gir finanspolitikken trolig en viss stimulans til aktiviteten i norsk økonomi.
Figur 3.12
Prisveksten på offentlig kjøp av varer og tjenester er i stor grad påvirket av lønnsutviklingen. Lønn utgjør en vesentlig del av utgiftene, og stønader til husholdninger reguleres i forhold til lønnsutviklingen. De siste årene har prisveksten på offentlig sektors utgifter vært høy. Det reflekterer blant annet at lønnskostnadene i offentlig sektor har steget mye, både nominelt og reelt. Rommet for reell vekst i offentlig konsum og investeringer og andre bevilgninger reduseres når lønnsveksten er høy. Det gjenspeiles i utviklingen i statsbudsjettets underliggende utgifter deflatert med prisveksten for utgiftene, se figur 3.13.
Figur 3.13
Utgiftsveksten har imidlertid finansiert økte realinntekter i husholdningene gjennom høyere reallønn hos offentlig ansatte og økte reelle overføringer. Den virkningen fanges bedre opp når verdiveksten i offentlige utgifter omregnes til realvekst ved hjelp av deflatoren for BNP for Fastlands-Norge, se figur 3.13.
I anslagene har vi lagt til grunn at offentlig sektors forbruk av varer og tjenester vil vokse reelt med 2 prosent i 2004. For 2005 og 2006 legger vi beregningsteknisk til grunn uendret reelt skatte- og avgiftsnivå og at offentlig konsum vokser med 1½ prosent per år. Denne forutsetningen innebærer at verdiveksten i offentlige utgifter vil være om lag på linje med verdiveksten i inntektene.
Gradvis høyere sysselsetting og redusert ledighet
Den samlede sysselsettingen har falt siden inngangen til 2002. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap var det i 1. halvår sysselsatt 19 000 færre personer enn i 1. halvår i fjor. Fra 2002 til 2003 ligger det an til at sysselsettingen vil falle med om lag 1 prosent.
Tilgangen på utlyste stillinger i media har falt siden 2001, se figur 3.14. Etterspørselen etter arbeidskraft har falt både i industrien og i privat tjenesteyting. Også i offentlig sektor har den høye lønnsveksten bidratt til lav vekst i aktivitetsnivået og i sysselsettingen. Det største fallet i antall sysselsatte i offentlig sektor har kommet innenfor undervisning. Innenfor helse- og sosialsektoren har sysselsettingen økt. Sysselsettingen øker også fortsatt innenfor varehandelen.
Figur 3.14
Svekkelse av arbeidsmarkedet fører erfaringsmessig til at noen velger å trekke seg ut av arbeidsstyrken, for eksempel for å ta utdanning. Tall fra Samordna opptak viser at søkningen til høyere utdanning har økt de siste par årene. Yrkesfrekvensen, det vil si andelen av befolkningen som er i arbeidsstyrken, har falt. Fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år gikk yrkesfrekvensen ned med nær ett prosentpoeng, til litt over 73 prosent. Yrkesfrekvensen er imidlertid fortsatt relativt høy historisk sett. Det er særlig i aldersgruppene 16-19 år og 25-39 år at yrkesfrekvensen har falt det siste året. Samtidig har yrkesfrekvensen økt i aldersgruppen 20-24 år. Det kan tyde på at en større andel enn før av de som tar utdanning er i aldersgruppen 25-39 år. Samlet sett har yrkesfrekvensen falt mest for kvinner det siste året. I aldersgruppen 25-39 år er det imidlertid flest menn som har gått ut av arbeidsstyrken.
Selv om aktiviteten anslås å ta seg nokså raskt opp fremover, venter vi at det vil ta noe lenger tid før sysselsettingen begynner å øke og ledigheten kommer ned, se figur 3.15. Neste år ventes sysselsettingen å øke moderat, med ¼ prosent. Samtidig venter vi at arbeidsstyrken igjen vil øke når situasjonen i arbeidsmarkedet bedres. Ledigheten vil trolig fortsette å øke noe den nærmeste tiden, men flate ut neste år. Som gjennomsnitt for 2004 anslås ledigheten til 4¾ prosent målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). I 2005 anslås sysselsettingen å øke mer enn tilveksten til arbeidsstyrken slik at AKU-ledigheten går ned til 4½ prosent. I 2006 venter vi at ledigheten blir liggende om lag uendret på dette nivået.
Figur 3.15
Fotnoter