2 Den internasjonale utviklingen
Aktiviteten internasjonalt har tatt seg opp fra et lavt nivå i vinter,
anført av høy vekst i USA og deler av Asia, inklusive Japan,
se figur 2.1. Utviklingen i euroområdet har vært langt svakere,
selv om det nå er tegn til at bunnen kan være nådd. Veksten
for handelspartnerne sett under ett er ventet å ta seg opp de neste
to årene, mot et mer normalt nivå, se tabell 2.1. Utviklingen
er om lag som tidligere lagt til grunn, men fordelingen mellom landene er
noe justert. Det ventes høyere vekst enn tidligere i USA og Japan og
lavere vekst i euroområdet. Det vil trolig være ledig produksjonskapasitet
hos våre handelspartnere gjennom hele prognoseperioden, men den anslås
å avta noe i 2005 og 2006. Det ventes lav prisstigning, og at det vil
ta noe tid før styringsrentene blir satt opp fra de lave nivåene
i dag, se figur 2.2.
Figur 2.1 Figur
2.2 Tabell
2.1
Verdensøkonomien synes å være sårbar for nye forstyrrelser.
Risikoen knytter seg først og fremst til de betydelige ubalansene som
har bygget seg opp i amerikansk økonomi, både i privat og offentlig
sektor, se egen utdyping. Oppgangen i USA er i hovedsak drevet
av betydelige lettelser i finans- og pengepolitikken. Det er usikkert om veksten
vil vare ved når virkningene av stimulansene etter hvert reduseres.
I tillegg påvirkes produksjon og sysselsetting i industrialiserte land
av at en stadig større del av verdens industriproduksjon flyttes til
lavkostland. Med lav og ustabil vekst internasjonalt utgjør også
oljeprisutviklingen en særskilt risiko.
Oppgangen i amerikansk økonomi har ført til høyere langsiktige
renter og økte aksjekurser. Markedsaktørenes forventinger til
renteutviklingen det nærmeste året har blitt justert noe opp,
både i USA og i euroområdet. Amerikanske dollar har svekket seg
effektivt med om lag 6 prosent siden august. Økningen i de langsiktige
rentene og i aksjekursene har imidlertid vært ujevn, og det har vært
betydelige svingninger mellom hovedvalutaene de siste månedene. Det
kan tyde på en viss usikkerhet i finansmarkedene om oppsvinget i internasjonal
økonomi vil vare ved. På den annen side har rentene på
obligasjoner utstedt av amerikanske foretak med lav kredittverdighet falt
mer enn rentene på statsobligasjoner, se figur 2.3. Det kan indikere
at markedsaktørene vurderer usikkerheten som redusert.
Figur 2.3
Finans- og pengepolitikken stimulerer veksten i USA
BNP-veksten i USA tok seg klart opp fra 1. til 2. kvartal 2003. De største
bidragene til vekst kom fra privat konsum, investeringer og offentlig konsum,
mens nettoeksporten og lager bidro negativt. Offentlig konsum var imidlertid
påvirket av en sterk økning i militærutgiftene. I bedriftene
synes den finansielle situasjonen å være noe bedre, etter betydelige
reduksjoner i kostnadene gjennom konjunkturnedgangen. Både produksjonen
og ordretilgangen har økt. Fallet i investeringene ser ut til å
ha stoppet opp. Kapasitetsutnyttelsen er imidlertid fortsatt lav.
Sysselsettingen i USA har falt siden 2001, se figur 2.4. Sysselsettingen
har utviklet seg svakere i år enn etter tidligere tilbakeslag i amerikansk
økonomi. Det har likevel vært høy vekst i husholdningenes
etterspørsel, understøttet av skattelettelser og refinansiering
av boliglån til lavere rente.
Figur 2.4
Vi venter at veksten i USA vil fortsette, drevet av lave renter, svakere
dollarkurs og sterk underliggende produktivitetsvekst. Husholdningenes disponible
realinntekter øker som følge av skattelettelser og lavere inflasjon,
men dempes av fallet i sysselsettingen. Impulsene fra finanspolitikken vil
trolig måtte avta.
Lav vekst i euroområdet, men tegn til bedring
BNP for euroområdet sett under ett falt i 2. kvartal. Det er liten
vekst i innenlandsk etterspørsel. Investeringene har falt siden 2001.
Forventningsundersøkelser for bedriftene viser liten optimisme og gir
ikke grunnlag for å vente et oppsving i etterspørselen etter
investeringsvarer på kort sikt.
De siste par årene er det særlig det private forbruket og nettoeksporten
som har bidratt positivt til BNP-veksten. Nettoeksporten har falt de siste
tre kvartalene. Veksten i det private forbruket har avtatt. Indikatorene for
husholdningenes forventinger har bedret seg noe de siste månedene, men
husholdningene er fortsatt svært pessimistiske både med hensyn
til den nåværende økonomiske situasjonen og utsiktene fremover.
Det må ses i sammenheng med den svake utviklingen i arbeidsmarkedet.
Arbeidsledigheten er høy, og sysselsettingen har falt. Lønnsveksten
har avtatt.
Ulike kortsiktige konjunkturindikatorer peker i retning av moderat vekst
i andre halvår i euroområdet. Høyere vekst i USA og Asia
ventes å bidra til økt eksport. Det private forbruket stimuleres
av skattelettelser, lave renter og avtakende inflasjon. På den annen
side virker nedgangen i sysselsettingen negativt på forbruksveksten.
Euroen har styrket seg siden 2002, både effektivt og mot amerikanske
dollar, se figur 2.5. Det kan dempe oppgangen i eksporten. Samtidig ventes
styrkingen av euro å bidra til økt importvekst neste år,
etter tre år med svært lav vekst.
Figur 2.5
EU-landene utenfor eurosamarbeidet, Storbritannia, Sverige og Danmark, har
også vært preget av den internasjonale vekstavmatningen. Utviklingen
har imidlertid vært klart bedre enn for eurolandene. Det er tegn til
at aktiviteten tar seg opp igjen, særlig i Storbritannia. I alle tre
landene har privat etterspørsel vært den viktigste drivkraften
bak veksten.
Oppgang i Asia
De negative økonomiske konsekvensene i Asia av SARS-viruset er i ferd
med å tømmes ut. Samtidig har utenlandsk etterspørsel
tatt seg opp. Flere asiatiske sentralbanker har den senere tiden intervenert
i valutamarkedet for å hindre styrking av sine valutakurser og en avdemping
av eksportveksten. De asiatiske sentralbankene holder nå om lag en femtedel
av USAs utestående statsobligasjoner.
Veksten er høy i Kina, se figur 2.6. I Japan, Malaysia og Thailand
er det tegn til oppgang. Kina er nå verdens største mottaker
av direkte investeringer fra utlandet. Investeringene har vært en viktig
drivkraft bak veksten, og tyder på at utflyttingen av produksjon til
Kina fra andre land fortsetter. Økt aktivitet i Kina gir også
positive vekstimpulser til det øvrige Asia. Det har vært en betydelig
økning i handelen mellom de asiatiske landene. Det er imidlertid flere
ubalanser i kinesisk økonomi. Banksektoren er underkapitalisert, med
store beholdninger av misligholdte lån. Innen flere sektorer er det
tegn til overinvesteringer, og strukturelle endringer i den kinesiske økonomien
gjør at arbeidsledigheten holder seg høy.
Figur 2.6
Oljeprisutviklingen
Oljeprisen har holdt seg høyere enn 25 dollar siden forrige inflasjonsrapport,
se figur 2.7. Det har sammenheng med god kvotedisiplin i OPEC, fremdeles lave
oljelagre i OECD, spesielt i USA, og mindre oljeeksport fra Irak enn tidligere
forventet. Oljeprisen tok seg ytterligere opp utover høsten etter at
OPEC overraskende reduserte produksjonskvotene på sitt møte i
slutten av september, se figur 2.8. Bakgrunnen for kuttet var å motvirke
faktiske og forventede lagerøkninger, og å være føre
var i forhold til forventet produksjonsøkning fra Irak og land utenfor
OPEC, særlig Russland. OPEC vil avholde et nytt møte i begynnelsen
av desember for å vurdere om ytterligere kvotereduksjoner er nødvendige
for å holde oljeprisen oppe.
Figur 2.7 Figur
2.8
OPECs produksjonskutt vil bidra til at oljelagrene forblir lave ved inngangen
til vinteren når etterspørselen etter olje sesongmessig tar seg
opp. Det kan føre til en høy og variabel oljepris på kort
sikt. Spesielle forhold på etterspørselssiden, som for eksempel
en kald vinter, kan gi markerte utslag i oljeprisen. Eventuell ny uro i Midt-Østen
eller nye produksjonskutt i land som Nigeria og Venezuela kan også påvirke
oljeprisen.
Flere land i OPEC har i de senere årene økt kapasiteten og uttrykt
ønske om økte kvoter. Irak vil trolig tildeles en formell kvote
når produksjonen igjen kommer opp til nivået fra før krigen.
Samtidig vil trolig produksjonen utenfor OPEC øke. Selv med fortsatt
oppgang i verdensøkonomien ligger det an til at økt produksjon
utenfor OPEC alene kan dekke den samlede veksten i etterspørselen etter
olje. Det tilsier at ytterligere kvote- og produksjonsrestriksjoner fra OPEC
kan bli nødvendige for å stabilisere oljeprisen på et høyt
nivå. OPECs markedsandel har imidlertid falt de siste fire årene.
Nye kvoterestriksjoner kan dermed føre til krav om produksjonsbegrensinger
også for land utenfor OPEC.
I våre anslag legger vi til grunn en beregningsteknisk forutsetning
om at oljeprisen når et nivå på 20 dollar på tre års
sikt.
Utsikter til fortsatt svake prisimpulser til norsk økonomi fremover
Veksten anslås å ta seg opp internasjonalt i årene fremover.
En del av de ubrukte produksjonsressursene vil etter hvert bli tatt i bruk.
Likevel ventes alle de viktigste økonomiske regionene å ha noe
ledig kapasitet mot slutten av prognoseperioden. Forskjellen mellom faktisk
og trendmessig produksjon vil være størst i euroområdet,
men heller ikke i USA, Storbritannia eller Japan anslås kapasiteten
å bli fullt utnyttet. Med lav kapasitetsutnyttelse over lang tid er
det grunn til å vente at prisveksten vil være dempet i en lengre
periode fremover, se figur 2.9. På den annen side har oljeprisen holdt
seg høy lenger enn tidligere lagt til grunn, og det har vært
en klar oppgang i andre råvarepriser den siste tiden. Oljeprisen og
den videre utviklingen mellom hovedvalutaene er trolig de viktigste risikofaktorene
for prisutviklingen internasjonalt fremover.
Figur 2.9