4 Inflasjonsanslag
4.1 Prisimpulser
4.2 Inflasjonsutsiktene
4.3 Risikovurdering
Den underliggende prisveksten er lav. Norges Banks foliorente er satt ned
til 2,5 prosent. Kronekursen har svekket seg, og styrkingen gjennom fjoråret
er i stor grad reversert. Lettelsene som er gjennomført i pengepolitikken
vil bidra til å trekke inflasjonen tilbake mot inflasjonsmålet.
Anslagene for prisveksten bygger på tekniske forutsetninger om renten
og kronekursen. I denne rapporten presenteres anslag basert på at renten
følger terminrentene i markedet og at kronen utvikler seg i tråd
med terminkursen. Terminrentene innebærer at den kortsiktige pengemarkedsrenten
vil holde seg nokså lav det nærmeste året. Etter hvert øker
terminrentene gradvis, i det vesentlige parallelt med økningen i rentene
hos våre handelspartnere. Forutsetningen innebærer at den kortsiktige
pengemarkedsrenten, som normalt er noe høyere enn foliorenten, vil
holde seg rundt 3 prosent fram til midten av neste år, og øke
til 3¾ prosent mot slutten av året. På to års sikt,
fram mot slutten av 2005, er terminrenten 4½ prosent, se figur 4.1.
Kronekursen er forutsatt å utvikle seg i tråd med terminvalutakursen,
som avspeiler utviklingen i rentedifferansen mellom Norge og utlandet. Det
innebærer en moderat svekkelse av kronekursen gjennom prognoseperioden.
Ved utgangen av 2005 er kronen om lag 1 prosent svakere enn gjennomsnittet
for de siste tre månedene, se figur 4.2.
Figur 4.1 Figur
4.2
Med dette forløpet for renten og kronekursen anslås inflasjonen
å stige gradvis til 2½ prosent mot slutten av 2005, se figur
4.3.
Figur 4.3
I løpet av det nærmeste året venter vi at forskjellen
mellom inflasjonen og inflasjonsmålet blir vesentlig redusert. Rentereduksjonene
som er gjennomført, har gitt betydelig nedgang i renteforskjellen mot
utlandet og svakere kronekurs. Målt mot handelspartnernes valutaer er
kronen nå 9 prosent svakere enn i begynnelsen av januar i år.
Utviklingen i kronekursen vil føre til at prisveksten på importerte
konsumvarer tar seg opp.
Etter hvert vil trolig også økt kapasitetsutnytting i norsk
økonomi bidra til høyere prisvekst. Vi anslår at stimulansene
fra den lave renten og svakere kronekurs vil føre til at veksten i
norsk økonomi tar seg markert opp de neste par årene. De pengepolitiske
lettelsene vil i første omgang stimulere det private forbruket. Det
vil gi økt aktivitet i næringer som selger varer og tjenester
til husholdningene. Når den internasjonale etterspørselen etter
hvert tar seg opp, og overkapasiteten i tjenesteytende næringer er bygget
tilstrekkelig ned, vil etterspørselen etter arbeidskraft kunne øke
i flere deler av økonomien. Arbeidsledigheten anslås etter hvert
å bli noe redusert. Produksjonsgapet, slik vi beregner det, anslås
å bli svakt positivt fra og med neste år, se figur 4.3.
Figur 4.3
4.1 Prisimpulser
Impulser fra internasjonale markeder
Prisveksten på internasjonalt handlede varer i utenlandsk valuta har
vært lav og vil trolig ligge rundt null det nærmeste året.
Den økonomiske veksten internasjonalt ventes å ta seg gradvis
opp i løpet av 2004. Produktivitetsveksten er ofte sterk i begynnelsen
av en oppgangskonjunktur, noe som bidrar til at prisveksten holder seg lavere
enn normalt. Etter hvert som kapasitetsutnyttelsen øker, vil trolig
prisveksten ta seg opp. I våre anslag har vi lagt til grunn at prisveksten
målt i utenlandsk valuta på de konsumvarene som importeres til
Norge, tar seg opp til trendveksten mot slutten av 2005. Vi legger til grunn
en trendvekst i disse prisene på ¾ prosent.
Hvis produktivitetsveksten blir sterkere enn vi har lagt til grunn, kan det
ta lenger tid før prisveksten tar seg opp til trendveksten. Et annet
forhold som kan holde prisstigningen nede, er vridning av handel fra høykostland
til lavkostland. Det har vært en slik tendens de seneste årene.
Vi har imidlertid ikke klare holdepunkter for å legge til grunn at dette
fortsetter. Informasjon fra vårt regionale nettverk tyder på at
potensialet for ytterligere prisfall som følge av handelsvridning er
redusert for klær. For sko og audiovisuelt utstyr er muligheten for
ytterligere handelsvridning og prisfall trolig større.
Valutakursutviklingen demper prisveksten det nærmeste året
Selv om en vesentlig del av kronestyrkingen fra 2000 til 2002 er blitt reversert
så langt i 2003, vil styrkingen bidra til å dempe tolvmånedsveksten
i konsumprisene det nærmeste året.
Endringer i kronekursen virker på konsumprisveksten i Norge med et
tidsetterslep. Basert på historiske erfaringer tar det flere år
før virkninger av en endring i valutakursen har slått gjennom.
Prisene på importerte konsumvarer påvirkes raskere av kursbevegelser
enn prisene på norskproduserte varer og tjenester. Allerede våren
2004 antas tolvmånedsveksten i prisene på importerte konsumvarer
å bli positiv som følge av kurssvekkelsen siden januar.
Innenlandske priser påvirkes indirekte av valutakursen gjennom lavere
priser på innsatsvarer og økt konkurranse fra utenlandske varer
og tjenester. Det tar derfor lenger tid før vi ser effekter av kursbevegelser
på disse prisene. På grunn av tidsetterslepet kan oppgang og senere
nedgang i kursen motvirke hverandre, og dermed aldri komme til syne i prisene.
I anslaget har vi lagt til grunn at den innenlandske prisveksten trekkes ned
av valutakursen i 2004, men at bidraget fra kursen er nøytralt i 2005
og 2006.
Samlet sett har vi lagt til grunn at valutakursen vil gi et svakt negativt
bidrag til den samlede prisveksten i 2004 og et svakt positivt bidrag i 2005
og 2006.
Beregninger av gjennomslaget fra valutakursendringer til konsumpriser er
imidlertid usikre. Prisfallet på importerte konsumvarer er nå
omtrent like stort som den historiske utviklingen i valutakursen isolert sett
skulle tilsi, se figur 4.4. Noe av dette prisfallet kan imidlertid trolig
føres tilbake til andre forhold enn valutakursen, slik som vridning
av import til lavkostland. Det kan tilsi at det samlede gjennomslaget fra
valutakurs til importpriser har vært mindre enn historiske erfaringer
skulle tilsi. Erfaringer fra andre land med inflasjonsmål har vært
at kursgjennomslaget etter hvert er blitt lavere. Dette kan ha sammenheng
med at valutakursene svinger, og at det tar lenger tid før aktørene
i økonomien oppfatter en valutakursendring som varig. Det er også
en mulighet at kursgjennomslaget kommer senere enn de historiske erfaringene
tilsier. I så fall kan prisveksten bli trukket ytterligere ned av kursstyrkingen
vi har bak oss og bli lavere enn vi anslår.
Figur 4.4
Nivået på valutakursen kan også være av betydning
for prisveksten gjennom virkningen på konkurranseevnen. Svekkelsen av
konkurranseevnen har bidratt til lavere kapasitetsutnytting i norsk økonomi.
Det virker isolert sett dempende på prisveksten.
Moderat lønnsvekst i 2003 og 2004
Lønnsveksten ser ut til å bli moderat i 2003. Tilleggene som
ble gitt under vårens forhandlinger var gjennomgående lave. Flere
av de forbundsvise forhandlingene resulterte i nulloppgjør. Forhandlingsresultatene
må trolig ses i lys av økningen i arbeidsledigheten og det sterke
fokuset på kostnadsreduksjoner i store deler av næringslivet.
Under lønnsoppgjøret i 2002 ble det avtalt betydelige tillegg
med virkning fra i år. Det bidrar til at årslønnsveksten
i 2003 anslås å bli 4½ prosent, selv om tilleggene som
ble avtalt i år var lave.
Utviklingen de siste årene tyder på at lønnsomheten i
konkurranseutsatt industri har blitt tillagt liten vekt i lønnsforhandlingene,
både for industrien og for andre grupper. Dette kom særlig til
syne i fjorårets oppgjør. Næringslivets konkurranseevne
var klart svekket i forkant av lønnsoppgjørene etter mange år
med høy lønnsvekst og en styrking av kronekursen. Likevel ble
det gitt store tillegg både i industrien og for andre grupper av arbeidstakere.
Etter hvert har den svake utviklingen i internasjonal og norsk økonomi,
i kombinasjon med sterk kostnadsvekst over flere år, bidratt til å
øke arbeidsledigheten i både i offentlig og privat sektor. Før
årets lønnsoppgjør var derfor sikkerheten knyttet til
egen jobbsituasjon betydelig redusert for mange arbeidstakere, samtidig som
det var høy tilgang på arbeidskraft til de få ledige jobbene.
Etter vår vurdering er dette en viktig årsak til at lønnsveksten
i år ser ut til å bli moderat.
I anslagene har vi lagt til grunn at det i hovedsak er utviklingen i arbeidsmarkedet
samlet sett som er avgjørende for lønnsutviklingen.
Tendensen de siste årene har vært at en større andel av
lønnsveksten avtales det første året av den toårige
perioden en hovedavtale gjelder. Selv om lønnsveksten ser ut til å
bli moderat i år, ga hovedoppgjøret i 2002 og mellomoppgjøret
i 2003 samlet sett høy lønnsvekst. I disse to årene sett
under ett var lønnsveksten litt høyere enn det sammenhengen
mellom lønnsvekst og utviklingen i arbeidsmarkedet skulle tilsi, se
figur 4.5.
Figur 4.5
I våre anslag for lønnsveksten fremover har vi lagt til grunn
at sammenhengen mellom arbeidsledighet og lønnsvekst vil være
mer på linje med lønnsoppgjørene i perioden 1994-2001.
Arbeidsledigheten forventes å øke ytterligere de nærmeste
månedene, men deretter å stabilisere seg. I 2004 anslås
lønnsveksten å avta noe i forhold til i år som følge
av den økte ledigheten. Når aktiviteten i økonomien etter
hvert tar seg opp, vil etterspørselen etter arbeidskraft øke.
Arbeidsledigheten kan da falle noe. Det antas å gi noe høyere
lønnsvekst i 2005 og 2006, se figur 4.6.
Figur 4.6
Det kan ikke utelukkes at hensynet til lønnsomheten i konkurranseutsatte
næringer får en mer fremtredende rolle i lønnsfastsettelsen
fremover enn den har hatt de siste årene. Konkurranseevnen til norsk
industri er fortsatt svak. De nærmeste årene antas veksten i industrien
å bli lavere enn veksten i norsk økonomi samlet sett. Hvis konkurranseevnen
blir tillagt større vekt, kan den samlede lønnsveksten bli lavere
enn det vi har lagt til grunn.
Konkurranseforhold kan påvirke prissettingen fremover
Noe av den lave prisveksten vi har sett den siste tiden, kan skyldes at foretakene
har redusert sine driftsmarginer for å unngå tap av markedsandeler.
Dette kan være et resultat av lavere etterspørsel og sterkere
konkurranse. Når etterspørselen etter hvert øker, og den
ledige kapasiteten blir tatt i bruk, kan noen aktører velge å
øke sine marginer. Det vil i så fall bidra til høyere
priser.
Prisveksten kan også påvirkes av konkurranseforhold av mer strukturell
karakter. Innen telekommunikasjon og luftfart har konkurransen økt
gjennom avreguleringer og nyetableringer de siste årene. I disse næringene
har prisene falt betydelig. Informasjon fra vårt regionale nettverk
tyder på at denne utviklingen kan fortsette. Også i andre næringer
kan prisveksten bli lav som følge av strukturelle endringer. Blant
annet kan etablering av en utenlandsk lavpriskjede i Norge presse ned prisene
på dagligvarer.
Anslagene for prisstigningen fremover er ikke basert på at endringer
i konkurranseforholdene vil påvirke prisveksten vesentlig. På
den ene siden kan marginene øke i årene som kommer som følge
av sterk vekst i forbruksetterspørselen. På den annen side kan
strukturelle forhold bidra til å presse ned prisene på blant annet
flyreiser, teletjenester og dagligvarer.
Inflasjonsforventningene på lang sikt avviker ikke vesentlig fra inflasjonsmålet
Lave prisimpulser utenfra, fortsatte virkninger av kronestyrkingen i 2002
og nedgangen i lønnsveksten bidrar til at prisveksten vil holde seg
lav de nærmeste månedene. Når prisstigningen avviker fra
inflasjonsmålet, er det en risiko for at tilliten til inflasjonsmålet
blir svekket. Dette kan påvirke lønnsveksten og den generelle
prissettingen i markedet, og gjøre det mer krevende å bringe
inflasjonen tilbake til inflasjonsmålet. Forventningsunder-søkelsen
til TNS Gallup, der ulike aktører blir spurt om inflasjonsforventninger
på 1, 2 og 5 års sikt, viser imidlertid at inflasjonsforventningene
fortsatt er godt forankret rundt inflasjonsmålet på lang sikt,
se figur 4.7.
Figur 4.7
På kortere sikt er det imidlertid tegn til at aktørene i økonomien
forventer at inflasjonen vil være noe lavere enn inflasjonsmålet
på 2½ prosent. Disse forventningene har blitt gradvis nedjustert
i løpet av det siste året i tråd med den avtagende prisveksten,
se figur 4.8 og 4.9.
Figur 4.8 Figur
4.9
4.2 Inflasjonsutsiktene
Med de forutsetningene som ligger til grunn i denne rapporten, anslås
prisveksten å ligge under inflasjonsmålet både i 2004 og
i de tre første kvartalene av 2005, se figur 4.10. Avviket fra inflasjonsmålet
anslås imidlertid å bli vesentlig redusert i løpet av neste
år.
Figur 4.10
Tolvmånedsveksten i KPI-JAE anslås å øke fra om
lag 1 prosent i fjerde kvartal i år til rundt 2¼ prosent neste
sommer. Det er i hovedsak den historiske valutakursutviklingen som bestemmer
forløpet til KPI-JAE det nærmeste året. Valutakursutviklingen
virker i første omgang på prisene på importerte konsumvarer.
Kursstyrkingen gjennom 2002 virker sterkest på disse prisene inneværende
år, mens kurssvekkelsen siden årsskiftet vil få størst
effekt rundt neste sommer. Kursstyrkingen gjennom 2002 påvirker prisveksten
på norskproduserte varer og tjenester også i 2004. Samlet sett
vil valutakursutviklingen bidra til å trekke ned veksten i KPI-JAE noe
i 2004.
Årsveksten i KPI-JAE i 2004 anslås til 2 prosent. I tillegg til
effekter av valutakursutviklingen, vil lave priser på importerte konsumvarer
i utenlandsk valuta og nedgangen i lønnsveksten bidra til at veksten
i KPI-JAE blir lavere enn inflasjonsmålet.
I løpet av 2005 vil veksten i KPI-JAE ta seg gradvis opp. De internasjonale
prisimpulsene antas å stige som følge av den ventede oppgangen
i internasjonal økonomi. Impulsene fra valutakursen til prisveksten
antas å være positive, som følge av at kursen svekkes gjennom
perioden. Utviklingen i arbeidsmarkedet vil bidra til noe sterkere lønnsvekst.
Sterkere vekst både i prisene på norskproduserte varer og tjenester
og i prisene på importerte konsumvarer vil bidra til at KPI-JAE kommer
tilbake til inflasjonsmålet i fjerde kvartal 2005, se figur 4.11. For
året som helhet kan likevel prisveksten bli noe lavere. Vi anslår
en årsvekst i KPI-JAE på 2¼ prosent i 2005. I 2006 anslås
prisveksten å stabilisere seg rundt 2½ prosent.
Figur 4.11
Spesielle forhold som reduserte foreldrebetalinger i barnehagene og et mulig
fall i husleiene som en direkte følge av rentereduksjonene vi har bak
oss, kan gi lavere konsumprisvekst enn vi anslår. I forskriften om pengepolitikken
av 29. mars 2001 heter det at Norges Bank i rentesettingen i utgangspunktet
ikke skal ta hensyn til "direkte effekter på konsumprisene som
skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte
midlertidige forstyrrelser." Reduserte foreldrebetalinger i barnehagene
har engangsvirkning på konsumprisene, og kan betraktes som en særskilt
midlertidig forstyrrelse. Dette trekker ikke veksten i KPI-JAE vesentlig ned
i 2003, men i 2004 kan effekten bli rundt 0,1 prosentpoeng. Rentefallet kan
redusere utgiftene til bolig, men det er usikkert i hvor stor grad dette vil
reflekteres i husleiene slik de måles i konsumprisindeksen. Den direkte
virkningen av renten på husleieindeksen er nærmere drøftet
i en egen utdyping. I konsumprisanslagene som er presentert
i denne rapporten har vi sett bort fra slike særskilte effekter.
Forløpet til konsumprisene inkludert avgifter og energivarer (KPI)
vil avvike fra utviklingen i KPI-JAE. Det har sammenheng med forløpet
til energiprisene. Sterk vekst i elektrisitetsprisene og bensinprisene i 2003
har ført til at tolvmånedsveksten i KPI er betydelig høyere
enn tolvmånedsveksten i KPI-JAE. Når nivået på disse
prisene etter hvert normaliseres vil veksten i KPI i en periode kunne bli
lavere enn veksten i KPI-JAE, se figur 4.12.
Figur 4.12
4.3 Risikovurdering
Anslagene for inflasjonen fremover er usikre. Figur 4.13 viser usikkerheten
i anslaget beregnet ut fra historiske avvik mellom anslag og faktisk prisutvikling.
Flere forhold kan bidra til at inflasjonen vil utvikle seg annerledes enn
anslått i avsnitt 4.2.
Figur 4.13
Vi har liten erfaring med virkningene av såpass store pengepolitiske
lettelser som er gjennomført i løpet av det siste året,
se figur 4.14. Det er usikkert hvordan aktørene i økonomien
tilpasser seg en så lav realrente som vi har nå. Aktiviteten i
norsk økonomi kan tilta raskere enn vi venter. Overkapasiteten kan
bli bygget ned raskere, og arbeidsledigheten kan falle mer enn vi har lagt
til grunn. Dersom det oppstår nye presstendenser i norsk økonomi,
vil prisveksten kunne bli høyere enn anslått her.
Figur 4.14
Verdensøkonomien synes sårbar for nye forstyrrelser. I anslagene
legger vi til grunn at den ekspansive økonomiske politikken vil bidra
til at veksten etter hvert tar seg opp. Gjennom det siste året er imidlertid
de fleste observatører blitt overrasket over hvor lenge den økonomiske
stagnasjonen internasjonalt har vart. Det er en risiko for at vi undervurderer
virkningene av ubalansene i verdensøkonomien. Det kan i så tilfelle
ta lengre tid før veksten normaliseres. Inflasjonen i mange land kan
holde seg lav. Internasjonale renter vil i så fall kunne komme til å
holde seg lave lenge.
Svakere utvikling internasjonalt vil kunne få betydning for prisveksten
i Norge. Avsetningsmulighetene for norske eksportører i internasjonale
markeder vil være lave og bidra til å dempe veksten i norsk økonomi.
Samtidig vil lavere vekst i verdensøkonomien føre til at prisveksten
på internasjonalt handlede varer holder seg lav.
Den siste tiden har det vært betydelige svingninger i kronekursen.
Siden forrige inflasjonsrapport har renteforskjellen falt med 1,1 prosentpoeng,
mens kronekursen samlet sett er om lag uendret. Både terminkursene og
anslag for kronekursutviklingen i Consensus Forecasts indikerer forventninger
om nokså små kursbevegelser fremover. Prisene på valutaopsjoner
blir ofte brukt som en indikator for markedsaktørenes vurdering av
kursusikkerheten. Prisingen av slike opsjoner tyder på betydelig usikkerhet
om kursutviklingen fremover. Beregningene, illustrert i figur 4.15, indikerer
isolert sett at det er om lag 50 prosent sannsynlighet for at kronen (målt
ved I-44) styrker eller svekker seg med mer enn 4 prosent i løpet av
det neste året. I følge våre beregninger bidrar en slik
kursbevegelse isolert sett til å endre veksten i KPI-JAE med drøyt
¼ prosentpoeng i 2005.
Figur 4.15